Skal undersøke hold, stress og atferd hos åringer i ulike beitesystemer
Fri bevegelse på sommerbeite anses som viktig for unghestens utvikling, men hvordan påvirker miljøet den unge hesten? Dette ønsker forskerne bak et nytt forskningsprosjekt å finne svar på.
I denne studien skal atferd, bevegelsesmønstre, stressnivåer og vekst undersøkes hos åringer som går beitende fritt i fjellet, står på inngjerdede beitemarker og står oppstallet med tilgang til luftegård.
Norsk Hestesenter omtalte forskningen først.
Morten Tofastrud, forsker innen økologi og husdyrvitenskap ved Universitetet i Innlandet (INN), leder prosjektet. Han har gjort liknende forskning på storfe.
– Vi gjør det også på sau, og bruker mye av det samme forskningsopplegget. Hos storfe så vi at de brukte mesteparten av arbeidsdagen på å beite, og resten av døgnet på å hvile. Hos hest forventer vi å se mer tid brukt på bevegelse, lek og herjing enn hos drøvtyggerne, sier han til Hest.no, og legger til:
– Noen travtrenere har uttrykt at de er skeptiske til at åringer på fjellbeite vil løpe og bruke seg så mye at de ikke får nok tid til å spise. Usikkerhet rundt hva slags beite som passer hesten med tanke på temming, innkjøring og trening, ligger litt i bakgrunnen her.
Skal overvåke hold, kortisol og atferd
I fjellet vil hestene gå fritt på store områder og ha lite kontakt med mennesker. På inngjerdede beitemarker vil hestene ha god plass, men begrenset bevegelsesfrihet, og oppstallet vil hestene forberedes for et liv i travet i et kontrollert miljø.
Målet med forskningen er å få økt kunnskap om hestevelferd og bærekraftig oppdrett, for å sikre god oppvekst og livskvalitet.
60 norsk-svenske kaldblodstraverhingster, 30 i år og 30 neste år, skal overvåkes ved hjelp av GNSS (GPS) og akselerometre (bevegelsessensorer som måler akselerasjon og gir et mål på aktivitet), før dataene sammenliknes ved hjelp av videoanalyse og kunstig intelligens.
Stressnivåer vil vurderes ved hjelp av avføringsprøver, og hestene vil følges opp med holdvurderinger og vektmålinger i forkant og i ettertid av perioden.
– Er resultatene tiltenkt å være nyttige i et oppdrettsperspektiv uavhengig av hesterase og bruk?
– Ja. Det er i korte trekk tre faktorer vi skal undersøke: vekt og holdutvikling, kortisol og «tidsbudsjett», som jeg pleier å si. Vekt og holdutvikling kan angivelig variere litt mellom de tre systemene. Kortisol måles i avføringen for å vurdere langtidseffekt av miljøet på hestens stressnivå. Tidsbudsjett betyr hvor mye tid hesten legger ned i ulike typer atferd i ulike systemer.
Tofastrud fortsetter:
– Resultatene gjelder for hest generelt, men det er klart at det kan være enkelte artsvariasjoner. Vi vet for eksempel at varmblodshester ikke nødvendigvis spiser og vokser på hva som helst, slik som de mer kaldblodige rasene. Kanskje er edlere raser også mer stresset. Derfor må man ta med i betraktningene at det her er kaldblodstraver som undersøkes.
Søker flere deltakere og tips
Forskerne søker flere deltakere til studien og tips om aktuelle beitearealer. De søker 10 hester fra hvert system i år, og tilsvarende neste år.
De vil gjerne at eiere av åringshingster av rasen kaldblodstraver som vil bidra til prosjektet tar kontakt. Se kontaktinfo nederst i saken.
Følgende krav stilles:
- Det må være ambisjoner om å skape en løpshest.
- Staller og inngjerdede beiter bør være på Sør- eller Østlandet.
- Hingstene må få vurdert vekt og hold på stall før og etter slipp.
- Det må tas en avføringsprøve før slipp.
- Alle hester som deltar må slippes på slippdagen med forskerne til stede.
- For hester som står oppstallet, ønsker forskerne flere hester fra samme stall.
– Det er viktig at alle hestene slippes samme dag, både med tanke på flokkdynamikken, og fordi vi skal sette på halsbånd som de skal ha på seg, og dette må settes på riktig, understreker Tofastrud.
Se faktorene i sammenheng
– Hva er hypotesene?
– Det er gjort liknende forskning på både hest og andre dyr. Blant annet har man tidligere sett at kolesterolmålinger kan gi overraskelser. En studie har vist at det var høyere kolesterol hos hester som levde vilt enn på stall. Vi håper å se en sammenheng mellom stressnivåer og atferden, eller tidsbudsjettet, til hestene i de ulike systemene. Har mye bevegelse og det å være på vakt en sammenheng med kolesterolnivå? Det blir interessant å undersøke dette under rådende forhold her i Norge.
Han utdyper at de ønsker å se hold, kolesterol og atferd i sammenheng med forklaringer. Det er ikke åpenbart hvilket system som totalt gir best velferd.
– Jeg tror hestene synes det er veldig fint å gå i flokk, men det kan hende at det frie livet går på bekostning av andre ting, sier han.
Ønsker å forske mer på oppstalling
Akselerometerteknologi er kommet for å bli, tror forskeren. Denne teknologien kan til og med avsløre halthet og andre bevegelsesutfordringer.
For de som er interessert i dette, tipser han om artikkelen «Accelerometer activity tracking in horses and the effect of pasture management on time budget». I denne studien var kun seks hester med, av ulike aldre, raser og kjønn.
– Dere skal fokusere på sommerbeite nå, men ønsker å utvide prosjektet til å undersøke hestevelferd i miljøer på vinterstid?
– Det er klart at det hadde vært morsomt. Da ville vi fått mulighet til å tallfeste og sammenlikne hester som står oppstallet på forskjellige måter, hvilket er en viktig del av dette med hestevelferd. Det er fortsatt hester som står på små bokser og bruker veldig mye tid inne, så det kan være en øyeåpner å se hva bruker hesten egentlig bruker dagen på om den får velge selv.
Tofastrud kan kontaktes på e-post: morten.tofastrud@inn.no eller mobil: 90091358.
Forskningen er finansiert av Stiftelsen Hästforskning. Les prosjektbeskrivelsen her.
Vinterbeite gir hesten næring og stimulans
