Når er hestene mest stresset - i det fri eller med mennesker?
Forskerne bak den italienske studien, som ble publisert i sommer, mente det var lite forskning tilgjengelig som sammenliknet stressnivået til hester under ulikt hestehold:
– Foreløpig er det ikke mulig å bevise hvorvidt et liv på stall er mer eller mindre stressende enn å leve i det fri, skriver de om bakgrunnen for studien.
Akkurat som mennesker, danner hester hormonet kortisol under stress. Dette bygges inn i hår som vokser ut. Mye kortisol i kroppen vil altså kunne oppdages ved å undersøke hårstrå. Dette var metoden forskerne ville benytte.
– Kortisol anses å være en gyldig indikator på stress, ifølge vitenskapelig litteratur. Mengden kortisol i hestehårene kan gi informasjon om deres stressnivå og velvære, sier Francesco Cerasoli, som står bak studien, i en pressemelding
– Et økende behov for å ha mer data om hestevelferd
World Organisation for Animal Health definerer dyrevelferd som «den fysiske og mentale tilstanden til et dyr i forhold til forholdene det lever og dør under», og utdyper at god velferd henger sammen med å være sunn, komfortabel, godt ernært, trygg, fri til å uttrykke naturlog adferd og uten lidelser eller ubehagelige tilstander.
– Det er et økende behov for å ha mer data om hestevelferd, spesielt med tanke på ulike hestehold, skriver forskerne innledningsvis i studien.
De inkluderte 47 hester av ulike raser i forskningsprosjektet - 18 hopper og 29 vallaker. Alle hestene var friske og mellom 5 og 15 år gamle. Hestene var delt inn i tre ulike grupper.
Den første gruppen bestod av 16 politihester som stod på boks (4x4 meter), men hadde mulighet til å gå ut i en luftegård hver dag. Disse hestene ble trent tre til fire ganger i uka, og arbeidet for det italienske statspolitiet (Ladispoli).
Den andre gruppen bestod av 16 hester som stod på boks (4x4 meter), men som ikke hadde tilgang til luftegård. Dette var også politihester under det italienske statspolitiet, men disse i Roma. De var på jobb i offentlige ordenstjenester, og ble brukt daglig dersom de ikke var på jobb.
Den tredje gruppen på 15 hester fikk leve fritt i et naturområde i Abruzzo-regionen i Italia, omtrent 600 meter over havet. Drikkevann fantes i vannkar, og de spiste naturlig gress og høy. Hestene var ikke inngjerdet, og hadde ingen direkte kontakt med mennesker. På samme område levde også dyr som hjort, ulv og bjørn.
Flere stressfaktorer i naturen
I pressemeldingen står det at resultatene var uventede. Studien viste at hestene i det fri hadde vært mest stresset, og forskerne fant nesten dobbelt så mye kortisol i hårstråene deres som hos hestene i den første gruppen, som stod på boks med mulighet for å gå ut. Stressnivået hos hestene som kun stod på boks og var ute i tjeneste lå et sted mellom de to andre gruppene.
Frykten for rovdyr, jakten på mat og vann og den sosiale dynamikken kan ha bidratt til et høyere nivå, men forskerne skriver også at hester som er mer aktive kan produsere mer av hormonet.
At gruppe nummer to hadde høyere nivå enn gruppe nummer en, skriver forskerne at kan komme av mangelen på luftegård, i kombinasjon med den offentlige tjenesten de utførte.
– Vi så at kortisolnivået var høyere for den gruppen som levde i naturen enn de to gruppene som holdt til i stall og ble brukt til relativt krevende aktiviteter. Dette motsier oppfatningen om at dyr i det fri vil oppleve høyere velferd enn dyr sammen med mennesker. Med andre ord viser studien at menneskelig påførte stressfaktorer har mindre innvirkning enn de som finnes i naturen, sier Cerasoli i pressemeldingen.
I studien skriver forskerne imidlertid at tidligere forskning også har vist at det å ha hest på boks kan redusere muligheten til å uttrykke naturlig sosial atferd med påfølgende manglende respons til miljøet.
– Denne studien avdekker hvordan god menneskelig forvaltning av hester, selv de som utsettes for arbeid og trening, kan gi lavere kortisolnivåer enn hester i naturen som lever under mer naturlige og mindre stressende forhold. Videre forskning er også nødvendig i denne forbindelse, står det avslutningsvis i studien.
Kan være en måte å vurdere stress hos dyr
I studien begrunnes det hvorfor analyse av kortisolnivå var å foretrekke:
– Utfordringene med å overvåke hesteatferd ved hjelp av en visuell undersøkelse er kostnad, tid og arbeidsintensitet. Bruk av kortisol for å vurdere stress hos hest kan forenkle denne vurderingen merkbart, selv om moderne bruk av dyre- og ressursbaserte tiltak fortsatt er nødvendig for en helhetlig vurdering.
Daglig leder for Istituto Zooprofilattico Sperimentale Abruzzo e Molise (IZSAM) påpeker at denne studien inkluderte et større antall dyr enn tidligere liknende internasjonal forskning:
– Funnene baner en interessant vei mot å forstå faktorene som bidrar til hestenes velvære. Og vi må fremheve hvordan denne teknikken, som også kan utvides til andre dyr, kan være et objektivt verktøy for å vurdere stress i arbeidet for dyrevelferd - et felt som har fått økende interesse de siste årene.
I studien poengteres det at det er ønskelig med ytterligere studier på dette området, da spesielt hva resultatene var en konsekvens av.
Dette er kun resultatene av én studie. Hest.no understreker at den ikke legger nok grunnlag til å trekke konklusjoner, i tillegg til at det er flere faktorer enn stress som utgjør hvor godt hesten har det. Hest.no ønsker likevel å trekke frem aktuell forskning.
