Den nye dyrevelferdsmeldingen legger grunnlaget for fremtidens arbeid med dyrs rettigheter og velferd i Norge. Illustrasjonsfoto: Adobe Stock
Hestehold

Ny dyrevelferdsmelding: Savner flere konkrete tiltak for hest

Det er verdt å merke seg at det er over 20 år siden forrige helhetlige gjennomgang av status for dyrevelferden i Norge. Fredag sist uke kom regjeringens nye dyrevelferdsmelding.

 

Siden sist gjennomgang har det kommet ny kunnskap om behov og naturlig atferd hos ulike dyr. 

Den nye stortingsmeldingen om dyrevelferd, som regjeringen la frem 20. desember 2024, har mange ventet på siden regjeringen i desember 2021 besluttet å utarbeide den. 

– Norge har alle forutsetninger for å ha en dyrevelferd i verdenstoppen. Denne meldingen legger grunnlaget for at vi fortsatt skal ha det, står det innledningsvis.

Mer enn 100 aktører ga sine innspill til dyrevelferdsmeldingen, blant annet Veterinærinstituttet, Den norske veterinærforening, Foreningen Norske Etologer, NMBU Veterinærhøgskolen, Norges Rytterforbund og Norsk Hestesenter. 

Hest.no har snakket med flere kilder om dette tidligere:

Har ventet lenge

Norges Rytterforbund har kommet med en uttalelse på rytter.no om dyrevelferdsmeldingen. De skriver:

– Vi har ventet lenge på at regjeringen skulle legge frem denne meldingen, og vi er glade for at den nå er på bordet, så får vi bruke litt tid på å studere om de svarer til forventningene. En stortingsmelding er i seg selv en orientering til Stortinget og en invitasjon til å diskutere ulike problemstillinger, så vil konkrete lovforslag følge senere, men denne meldingen er uansett viktig fordi den angir retning for dyrevelferden fremover. Vi vil nå sette oss grundig inn i den og følge den opp overfor Stortinget i deres behandling, sier generalsekretær Beate Heieren Hundhammer.

– Vi mener at man ikke trenger mer utredning nå

Hittil har meldingen fått blandede mottakelser. En annen aktør som leverte innspill, og som nå har ytret sine tanker, er interessegruppa Hestevelferd, som drives av Tone Lindholm, Iris Alm Faleide, Crispin Parelius Johannessen og Trude Øverlie. 

De mener meldingen inneholder svært få konkrete tiltak for å bedre livene til hester i Norge.

– Det eneste som fastslås er at det ikke skal bygges spilt i nybygg og at luftslukeremmer skal forbys. Utover dette foreslås det å utrede videre om det er behov for flere tiltak i fremtiden. Dette inkluderer blant annet tiltak om utetid og fri bevegelse, «visse typer utstyr» som brukes i konkurranser (ikke spesifisert hva slags utstyr), om det skal innføres krav til at unghester skal få ha sosial kontakt med andre hester, samt at føll skal kunne avvennes fra mor først ved seks måneders alder, skriver de, og fortsetter:

– Vi mener at man ikke trenger mer utredning nå. Det vi trenger er lovendringer og konkrete tiltak og krav som er mulig å følge opp. Hester i Norge må for eksempel sikres mot å stå alene og de må ha krav på (langt) mer enn to timer utetid hver dag. I tillegg trengs en konkretisering av hva slags utstyr og hvilke treningsmetoder som medfører smerte og frykt, og som dermed allerede er forbudt.

Meldingen skal nå til komitébehandling i Stortinget, før debatt og vedtak venter.

Denne artikkelen handler om: