Vil samle rideskolene og inspirere til bærekraftig rideskoledrift
– Det mangler ikke engasjement eller kjærlighet til hester i rideskolene, og de gjør en enormt viktig jobb for barn, unge og voksne. Det finnes mange gode rollemodeller, men rollemodellene bør ha ganske lik holdning og tanker om hva de skal lære elevene, sier Tine Skoftedalen Fossing, organisasjonssjef i Norges Rytterforbund.
Rideskolenes rolle i dag er annerledes enn for 10 og 15 år siden, påpeker Hanne Dahl Lien, fagansvarlig for ridning ved Norsk Hestesenter.
– Vi må oppdatere oss etter at kundemassen vår har hatt mye mindre kontakt med levende dyr enn før. Alle vokser ikke opp på gård lenger, og vi vet i dag mer om hestens behov og atferd. Derfor ser vi et stort behov for å lære bort denne kunnskapen.
Hestevelferd i rideskolen har vært diskutert i flere forum de siste ukene, og også blitt satt på dagsorden av Hest.no:
- Har et mål om en sertifiseringsordning for landets rideskoler
- – Rideskolene må lære bort den riktige holdningen og respekten for hest
- God hestevelferd i rideskolen: Hvor mange timer kan hesten gå?
- Stalleier håper vi kan møte hverandre med et ønske om å forstå
Sammen om hestevelferden
For å styrke landets rideskoler, skape en mer bærekraftig drift hos flere og samtidig øke hestevelferden, har Norsk Hestesenter, Norges Rytterforbund og Bransjeforening for Rideskoler gått sammen om et samarbeidsprosjekt, hvilket har resultert i nettsiden Rideskoler.no.
Sistnevnte organisasjon ble startet opp av Ingebjørg Henni i 2018. I 2020 delte organisasjonen sin første spørreundersøkelse for å kartlegge behovene som finnes blant landets rideskoler. Svarene viste et felles ønske om kompetansehevende tiltak.
Høsten 2021 startet de tre partene opp modulkurset «Bærekraftige Rideskoler», og de siste årene har de jobbet sammen ukentlig. Siden har det også blitt avholdt to rideskolekonferanser med omkring 100 deltakere, på Tanum i 2022 og på Norsk Hestesenter i 2024.
– 8. februar skal årets rideskolekonferanse arrangeres i Rytterforbundets lokaler på Ullevaal Stadion, med muligheter for digital deltakelse, slik at alle som vil skal ha mulighet til å være med, uansett hvor i landet de holder til, sier Hanne.
« Selve visjonen er å sørge for bevisstgjøring relatert til hestevelferd, bruk av ressurser og lønnsomhet
Å drive rideskole – fra A til Å
Nå er høstens modulkurs i gang, og 10 nye rideskolebedrifter er med. Totalt har 54 bedrifter deltatt på kursene.
– Selve visjonen er å sørge for bevisstgjøring relatert til hestevelferd, bruk av ressurser og lønnsomhet, og det de kanskje setter mest pris på, nemlig nettverksbygging. Rideskolene får dele erfaringer med hverandre, og de blir også kjent med oss tre organisasjoner som jobber for rideskolene. Slik kan vi drive holdningsskapende arbeid sammen, fortsetter Hanne.
Deltakerne betaler selv for kurset, som er på tre moduler, og ender opp med å skape en egen bedriftshåndbok. Det opprettes også Facebook-grupper for hvert enkelt kurs, slik at deltakerne kan kommunisere og stille spørsmål underveis.
– En bedriftshåndbok gjør det lett å onboarde nye ansatte, og regler og rutiner er nedskrevet og tilgjengelig for alle. Mange har disse tingene klart for seg, men bare i hodet.
Hanne utdyper at kurset tar for seg alt fra praktisk drift til HMS og lovreguleringer. Det fokuseres på økonomi, lederskap, forsikringer, ansettelse, markedsføring og sosiale medier. Å sikre god hestevelferd, er en rød tråd gjennom det hele.
Viktigheten av å bygge nettverk
– Det at de kommer sammen og får treffe hverandre, er som nevnt noe flere trekker frem som det aller viktigste. Da får de utveksle erfaringer, og man blir mindre alene om ulike problemstillinger, som for eksempel at det er vanskelig å skaffe rideskolehester, sier Ingebjørg.
Tine legger til at mange ble mer alene under korona, og rammet av ulike bestemmelser fra kommune og stat, uten de samme støtteordningene som for eksempel fritidsordninger.
– Det forsterket i enda større grad det behovet for et nettverk. Bransjeforeningen gjorde en stor jobb politisk med å få rideskoledrift omkring i landet til å gå rundt.
Noen rideskoler er blitt inspirert til å samarbeide, for eksempel i form av å fokusere på elever opp til et visst nivå, for deretter å sende dem videre til andre.
På kurset oppfordres det også til samarbeid mellom rideklubb og rideskole. Det gjelder å skape en god dialog og se de fordelene det kan føre med seg.
Hvordan øke lønnsomheten gjennom å tilpasse driften og utvide tilbudet?
Kurset tar for seg hvordan rideskolene kan fylle anleggene med mest mulig aktivitet for å få driften til å gå rundt. Dette bør være andre aktiviteter enn ridning, ofte på dagtid, som kan foregå i tillegg til ridekursene.
Tine trekker frem noen eksempler:
- Besøk av pensjonister/samarbeid med sykehjem
- Samarbeid med barnehager
- Arbeidstrening
- Samarbeid med barnevern eller familievernkontor
- Hestepasserkurs
- Stevnekurs
- EYLE (Equestrian Young Leaders)
– Hva tilbudet kan være, handler om hvilke samarbeidspartnere man har i lokalsamfunnet. Det optimale er å ha et anlegg fylt fra morgen til kveld, uten at det betyr mer ridning for hestene. Det gjelder å kjenne sitt lokalmiljø, og kundegruppen, sier Tine.
Hanne legger til:
– Man kan også tilby spesialgrupper, rekrutteringsgrupper eller satse mer på helgekurs. Det finnes like mange typer rideskoledrift som antall rideskoler i landet. Ingen har samme selskap og samme profil – det kommer blant annet an på hvor i landet man holder til, og hvilken nisje man har.
Hva er det som koster?
Samtidig er det en realitet at rideskolene møter en viss grad av mangel på betalingsvilje. De aller fleste priser seg så lavt som mulig – så lavt at ikke alle kostnader kan dekkes.
– Vi ønsker å gi en dypere innsikt i hvordan de skal sette opp sitt budsjett og se på hva det er man har av utgifter, inntekter, kundegruppe og hestemateriell. Hva koster det, og hva må da hver time koste? Lave priser går ikke i første hånd utover lønn til ansatte eller fôr til hestene, men det gjør det for eksempel vanskelig å kunne prioritere å gruse opp paddockene, bytte ut ridebanebunnen, skifte gjerder og vedlikeholde fasilitetene, sier Hanne.
Derfor må man forklare til sin kundegruppe at hesten er mer enn en ting, og hvorfor det koster.
– Sammenlikner man ridning med annen idrett, som kanskje ikke har de samme anleggsbehovene og heller ikke innebærer levende dyr, ser man mer foreldrestyrt aktivitet i annen idrett. Men ridning kan ikke styres av frivillige foreldre, da vi har et ansvar for å ivareta sikkerheten til hest og rytter, fortsetter Tine.
Alt dette ligger i ridetimeprisen:
- Ridelæreren (ridetimer, sikkerhet, hestekunnskap)
- Fôr til hesten
- Utstyr (sal, hodelag, grimer, dekken, hinder, dressurrail, maskinpark, sikkerhetsvest, hjelm)
- Innkjøp av hest
- Veterinær (vaksinasjon, forebygging, skader)
- Hovslager (hver sjette til åttende uke)
- Godtgjørelse (vedlikehold av ridebaner og stall, rydding, snørydding, administrasjon)
- Forsikring (hester, utstyr, anlegg, maskiner)
- Anlegget (stall, ridehus, gjerder, elektrisitet, vann, avløp, gjødselhåndtering)
– Om man får formidlet dette til kundegruppen, slik at de forstår hva de betaler for, blir det kanskje enklere å øke prisen. Vårt ønske her på Norsk Hestesenter er jo også at rideskolene skal ha råd til å lønne våre studenter som ansatte i full stilling etter ridelærerutdannelsen.
Hvordan møte kundens ønsker uten at det går på bekostning av god hestevelferd?
Flere rideskoler peker på utfordringen med at både foreldre og elever ønsker rask utvikling. Galoppere mest mulig og hoppe høyest mulig – tidligst mulig.
– Det er en relevant problemstilling, fordi foresatte ikke har nok kunnskap om ridning og ikke kan se det vi ser. Vi har den diskusjonen før hvert stevne – hvorfor kan ikke barnet hoppe høyere? Da må vi forklare at det henger sammen med ferdigheter som balanse og teknikk, sier Ingebjørg, og fortsetter:
– Ingen foreldre eller barn vil være dyreplagere, men det er rideskolen som må spre den kunnskapen til sin kundegruppe, og tørre å være litt kjipe. Det er så klart ikke så lett om du ligger dårlig an økonomisk, sier Ingebjørg.
Hun mener rideskolen bør tilby en hel pakke, og forklare hvorfor teori og kunnskap om hesten som art er så viktig.
– Mange rideskoler har teori og håndtering av hesten før og etter timen. Det krever flere folk på jobb, og gjør at kunden må betale mer, men det lager flinkere hestemennesker.
– Vi må stå samlet og vise utfordringene
Hest.no har snakket med kilder som peker på at rideskolene har for dårlige rammebetingelser, både hva gjelder retningslinjer og regler, og hva gjelder betingelser for tilskudd.
– Politiske saker kan Bransjeforeningen fronte, men for å skape endring, må vi først klare å samle rideskolene som en gruppe, for å vise hvor mange vi er. Da må hele linja engasjere seg.
Ingebjørg oppfordrer enhver likeskole til å bli medlem i foreningen og svare på undersøkelsene som Rideskoler.no sender ut.
« Forståelsen for rideskolen er manglende på høyere hold fordi bransjen i seg selv ikke er samlet nok per dags dato
Hva gjelder tilskuddsordninger, kan Tine fortelle at det er en utfordring at ridetilbud faller mellom to stoler. Som privat bedrift, får man ikke de samme tilskuddsordningene som organisert idrett.
– Med tette samarbeidsavtaler, kan man imidlertid komme innunder dette i noen grad. Man faller også utenfor det som gjelder landbruket, dersom man ikke driver med produksjon. Forståelsen for rideskolen er manglende på høyere hold fordi bransjen i seg selv ikke er samlet nok per dags dato. Vi må stå samlet og vise utfordringene, avslutter hun.
Les flere saker i vår serie om rideskoledrift:
– Rideskolene må lære bort den riktige holdningen og respekten for hest
