– Bailey har latt meg se og oppleve steder rullestolen ellers aldri hadde kommet til

Hest.no møter Hanna hjemme på tunet utenfor stallbygningen som ligger ved siden av barndomshjemmet i Lørenskog. Ansiktet hennes stråler opp i et stort smil. Alle som kjenner Hanna, omtaler henne som veldig positiv. 

Selv om hun flyttet ut i 2019, er hun likevel innom foreldrene nesten hver dag. Det er her hun har ponnien sin, 25 år gamle Bailey, i tillegg til at hun får litt hjelp med den dansk-svenske gårdshunden sin, Nova, mens hun selv er på jobb.

Nå er hun akkurat blitt TV-kjendis, etter at TV 2-serien «Kort og lovende» hadde premiere sist søndag. Serien følger fire kortvokste, unge voksne i hverdagen deres, og den inkluderer med flere scener med hennes to firbente venner. 

– Det at jeg har hest er jo i seg selv veldig spennende. Hest er ikke noe alle har, i hvert fall ikke hvis du har en funksjonsnedsettelse. Det er fint å vise at det faktisk er mulig, hvis man bare vil, sier Hanna.

– Sammen med hestene har jeg fokus på noen andre enn meg selv

Hanna setter Bailey på stallgangen, og går i gang med å pusse ham. De har nesten samme høyde - Hanna med sine 97 centimeter, og Bailey med sine 87. 

– Bailey har betydd utrolig mye for meg opp gjennom årene, begynner Hanna.

– Hesteinteressen min startet da jeg var tre år gammel, og mamma ville at jeg skulle ha noe å drive med jeg også, selv om jeg hadde en funksjonsnedsettelse. Siden hun var hestejente selv, kjøpte hun og pappa Bailey til meg. I starten var jeg redd ham, men det gikk seg til, og etter hvert var jeg oppe på ryggen hans, fortsetter hun.

På barneskolen var også bestevenninnen til Hanna hestejente, og det samme var og er lillesøsteren hennes, Hedda. De ble en liten gjeng som reiste på rideleir sammen år etter år. Det var årets store høydepunkt. 

– På forhånd hadde vi som mål å trene opp Bailey, og da var det fullt kjør. Han måtte jo være «fit» til rideleir, forteller Hanna og ler litt.

I flere år reiste de til Marits Rideskole, og én gang til Lefdals Rideskole. Bailey var alltid med. 

– Jeg og venninna mi kjørte ham en del, siden han er innkjørt, men han har også løpt en del ved siden av rullestolen min. Han er en rutinert håndhest, og så har jeg ridd mye selv da. Han har vært med på mye, for å si det sånn, sier Hanna. 

– Hvorfor har Bailey vært så viktig for deg gjennom alle disse årene?

– Sammen med hestene har jeg fokus på noen andre enn meg selv. Jeg har noen andre jeg må passe på og vise omsorg overfor. I perioder der jeg føler meg litt annerledes, kan jeg alltid være i stallen. Der finnes det en hest som ikke bryr seg om det uansett, sier Hanna med et smil, og legger til:

– Bailey har latt meg se og oppleve steder rullestolen ellers aldri hadde kommet til. Og så har han bidratt til å skape et viktig sosialt miljø for meg.

– Jeg føler hestefolk er litt mer omgjengelige enn mange andre

Foreldrene til Hanna var veldig opptatt av å finne en snill ponni til henne. Bailey var fire år da de kom over ham - innridd, innkjørt og far til hele ti føll. 

– Han var avlshingst, men ble kastrert før vi kjøpte ham. Siden han alltid var blitt håndtert av voksne mennesker, var han veldig grei med barn. 

– Måtte dere tilvenne ham rullestolen din da?

– Egentlig har jeg ikke tenkt over at vi måtte det, nei. Siden jeg alltid har kjørt rullestol i hans nærvær, var han allerede vant til den da jeg begynte å leie ham ved siden av den. Men de gangene vi har fått nye hester på stallen, har det vært en tilvenningsprosess. De er litt skeptiske med en gang, men så går det helt fint. 

Hanna bruker den elektriske rullestolen for å enklere komme seg rundt, både hjemme, på jobb og sammen med dyrene. 

– Bruker du tilpasset utstyr når du rir Bailey?

– Jeg klarer ikke ri i vanlig sal, siden den har store puter og sånt, men jeg rir med en ponnipute uten stigbøyler. Men det er egentlig det eneste, sier Hanna, og legger til:

– Det har riktignok vært ganske vanskelig å finne utstyr som har passet både Bailey og meg, siden han tross alt er en minishetlandsponni. Det å finne grimer og hodelag er ikke alltid like lett. 

Hanna pusser videre på Bailey, som fremdeles står helt rolig på stallgangen. I serien forteller noen av de andre kortvokste om mye mobbing i ungdomsårene. Har Hanna opplevd det samme? 

– Nei, faktisk ikke. På rideleir har folk har alltid sagt at Bailey og jeg er så søte sammen, og de har husket oss fra år til år. Jeg føler hestefolk er litt mer omgjengelige enn mange andre.

– Dyrene er med på å lyse opp hverdagen min

I dag jobber Hanna som HMS-koordinator og regnskapsfører. Hun har fagbrev i kontor og administrasjon, og flyttet i fjor inn i sin egen, nyoppussede bolig i Lørenskog.

I tillegg er hun sekretær for Norsk Interesseforening for Kortvokste (NiK). Hanna var bare ett år gammel da familien meldte seg inn i foreningen. I dag er den et viktig fellesskap og noe hun vier mye av tiden sin til. 

– Det er fint å møte folk i samme situasjon som deg selv. Du trenger ikke å fortelle så mye, fordi de forstår. Vi møtes som regel bare et par ganger i året, men når vi møtes, er det akkurat som at vi nettopp så hverandre.

– Opplever du at det er mange ting andre ikke forstår?

– Mange forstår ting hvis jeg forklarer dem det, men de tenker ikke over de samme tingene selv. Det er vanskelig å sette seg inn i hvordan livet er som kortvokst. 

I USA er det blitt laget flere serier om kortvokste, men i Europa har det vært lite av det.

– Det har vært veldig spennende å få være med på å lage en slik serie i Norge. Jeg håper at yngre kortvokste kan se at det er muligheter om du bare kommer deg gjennom noen utfordringer først, sier Hanna, før hun avslutter:

– Jeg tenker at dette er mitt liv, og jeg må gjøre det beste ut av det uansett. Derfor har jeg ikke latt meg stoppe, selv om jeg har møtt på begrensninger jeg også. Jeg kan ikke bli hva jeg vil, patruljerende politi for eksempel, men jeg kan jobbe som etterforsker. Slik har jeg prøvd å se løsninger fremfor utfordringer. Og så har jeg alltid hatt noen å komme hjem til og noe å se frem til, da. Dyrene er med på å lyse opp hverdagen min. 

Du kan følge med på serien på TV 2 eller på TV 2 Play.