Alderen hindrer ikke Stella Vinter, hun elsker å være til nytte i fjellet. Foto: Privat

Reportasje

– Man må ikke være redd for å bruke den gamle hesten sin

11. juni 2022, 09:54

Maren Gahrmaker Kalleberg Journalist

Følg Hest.no:

I Oppdal i Trøndelag, 545 meter over havet, går den 26 år gamle kaldblodshoppa Stella Vinter. Der er hun født og oppvokst. Fremdeles går hun innover fjellslettene som kløvhest, nesten upåvirket av alderen.

Hanne Stensheim (39) har kjent godt voksne Stella Vinter helt siden hun var et lite føll. Takket være eieren av hoppa, Jørgen Hoel, har hest alltid vært en vesentlig del av livet hennes:

– Jeg har jo hatt flere hester opp igjennom, men Stella Vinter har betydd noe spesielt for meg. Det er som Jørgen sier, i dag er det han som eier henne, og jeg som trener og bruker henne, sier hesteentusiasten.

For hoppa er fremdeles verdt sin vekt i gull, og har stor nytteverdi for både Hoel, Stensheim og mannen hennes. Han jakter nemlig i fjellet, og titt og ofte ringer han for å høre om Stella Vinter kan sales på og komme oppover.

– Hun bærer ikke preg av alderen, bortsett fra at hun begynner å bli grå i hårene. Man kan ha mye glede av en gammel hest hvis den får riktig og godt stell.

Da Stella Vinter ikke lenger skulle gå løp, ville hun fortsatt gjerne trekke vogn i andre anledninger. Foto: Privat

– Sammen har vi kjørt brudepar og tatt andre oppdrag

Men Stella Vinter har ikke alltid vært en hobby- og brukshest. Hun startet karrieren som travhest på løpsbanen. Hoppa er nemlig etter Atom Vinter, som var stor i avlen i sin tid.

– Stella Vinter har vært frisk og hatt et godt lynne hele livet. Dessverre har vi ikke noe avkom etter henne.

I omtrent fire år tidlig i livet, var hun travhest. Men etter hvert merket Hoel at hun ikke trivdes med det. Hun hadde ikke den gnisten hun ellers hadde, så hun ble heller hobbyhest og kjørehest.

– Hun gikk masse i fjellet på lange turer, og tok oppdrag innen kanefart. Sammen har vi kjørt brudepar og tatt andre oppdrag. I tillegg er det enorme turmuligheter i fjellet her, og de siste seks årene har hun vært kløvhest der det ellers er vanskelig å komme frem.

Bak Snøhetta har Stella Vinter vist seg som en lojal, rolig og dyktig kløvhest. Stensheim husker spesielt godt en dag fra noen år tilbake.

– Det regnet og var fryktelig dårlig vær i fjellet, så hun vegret seg litt for å fortsette innover. Men hun ble med til teltplassen, og der satte vi henne fra oss mens vi jobbet med å få opp teltene. Vinden rev i teltdukene, men hun rørte ikke en muskel hele den timen. Da vi gikk hjemover igjen, klissvåte, kjente jeg på hvor ydmyk jeg var for å ha en hest som strakk seg så langt for mennesket sitt. Det var nesten så jeg begynte å gråte.

– Hun er rolig og flink på alle vis. Hun går lett på henger, har god matlyst og yter alltid sitt beste, sier Stensheim om Stella Vinter. Foto: Privat

Hva kan hesten lære oss?

Trønderen har også lagt merke til at det er flere eldre hester i området, også mye eldre enn Stella Vinter. Noen av de aktive hestene har blitt over 30 år.

– Det er nok mange faktorer som spiller inn, og alle har nok sine tanker om hva som er oppskriften på at en hest lever lenge. Jeg tenker det er viktig at man kjenner hesten sin godt og kjenner dens begrensninger, samtidig som man bruker den. Man må ikke være så redd for å bruke den gamle hesten sin, sier Stensheim.

Riktig og godt grovfôr tror hun også er viktig, slik at hesten holder seg i godt hold. Selvsagt er det ikke alle ting man kan styre, og det at hestene våre kun er noe vi har til låns, har hun tenkt ekstra mye på de siste årene.

– Samspillet med hestene er unikt, og jeg kjenner på at timeglasset er i ferd med å renne ut. Jeg tenker at det er viktig at vi fokuserer på hva vi kan lære av de kloke hestene, fremfor hva vi ønsker å lære dem, sier hun.

At Stella Vinter er klok, har hun tenkt på mange ganger. Blant annet da hun og hoppa var på vei hjem etter en kveld i fjellet.

– Sola var på vei ned, og Stella Vinter fikk gå i sitt tempo, spise og drikke som hun ville. Så stoppet hun, og snudde seg mot sola. Litt senere gjorde hun det samme igjen, akkurat i det sola var i ferd med å forsvinne helt. Da tenkte jeg på hvilken fantastisk hest hun er, som til og med klarer å være i øyeblikket og nyte omgivelsene. Den opplevelsen gjorde inntrykk på meg, avslutter Stensheim.