– Det er lett å redusere kapasiteten til hesten ved å sko feil
– Hva er det viktigste i din jobb som hovslager?
– Å beskytte investeringen det er å ha en hest! Man investerer både penger, tid og følelser i en hest, og det er min jobb å ta vare på den investeringen. Alle hester har en viss kapasitet i seg selv. Det går ikke an å sko en hest til bedre kapasitet, men det er lett å redusere kapasiteten til hesten ved å sko feil, sier Aksel Vibe (47).
Han har viet mesteparten av sin karriere til skoing av sprang- og dressurhester, og noe innen galoppsporten. Han har flere gullmedaljer i NM samt et EM-gull for hovslagere. De siste årene har han spesialisert seg på ortopedisk skoing (en behandlingsform hvor man legger beslag for å avlaste strukturer i hoven eller hestens bein), og skoing i sammenheng med haltheter og sykdommer.
– Til og med jeg, som har dedikert hele livet mitt til dette, ser min begrensning og vet at jeg ikke kan bli best på alle områder. Det kommer til et punkt hvor man må spesialisere seg, sier 47-åringen som skodde sin første hest som 12-åring og gikk videre i lære på Veterinærhøgskolen via Starum. Nå jobber han som konsulent for Mustad og holder kurs og foredrag i tillegg til å sko.
Kommunikasjon er viktig
– Hva er den største utfordringen du møter på som hovslager?
– Kommunikasjon! Det er viktig at man involverer hovslageren i alt som har med hesten å gjøre. Vi kan bruke skoingen til å avlaste spesifikke strukturer, og jo mer vi vet, jo større sannsynlighet er det for at vi kan hjelpe. Riktig skoing kan hjelpe rehabiliteringen av skader.
– Forebygging også. Ta for eksempel gaffelbåndskader. Ofte ser man at en slik skade kunne vært kompensert for tidligere. Når jeg ser på hestebein, ser jeg etter hva som kan gå galt. Det har med hvordan hestens eksteriør er, og hvordan den beveger seg. Er beinstillingen avvikende, blir det feilbelastning. En skade kommer som regel av en overbelastning. Jobben min er å kompensere for det, og passe på at skjevheten ikke blir større, seier Vibe og legger til:
– Korrigeringer kan gjøres på føll og unghester, mens på voksne hester kan man bare kompensere for feilene hesten allerede har. Det er mange skjevheter hester sliter med senere, som kunne vært redusert ved riktig oppfølging som føll. Jeg anbefaler derfor at alle får en hovslager til å se på føller allerede når det er to-tre uker gammelt, og deretter hver sjette uke.
– Hva er det første du gjør når du skal sko en ny hest?
– Først må jeg få en anelse om hvordan hesten står, og vurdere hvert bein. En hest kan ha fire ulike bein. Dessuten ser jeg alltid på hvordan hesten går. I 1/10 tilfeller beveger hestene seg på en annen måte enn hvordan de står. Slitasjen på skoene sier også noe om bevegelsesmønsteret. Over tid kan man finne ut hva som er normalt for den hesten. Dersom slitasjemønsteret på skoene endres, kommer det gjerne en halthet. Noen ganger kan man på den måten oppdage haltheten før den kommer, sier Vibe.
Alle strukturer skal belastes likt
Han mener det er viktigere å tenke forebygging enn behandling.
– Vil du at hesten din skal starte til den er ti år uten å måtte behandles, er det viktig at den er riktig skodd. Da blir det en mer holdbar hest.
– Hvordan skor man for å få en mest mulig holdbar hest?
– Det man skal tenke på er at beskjæringen av hoven skal i prinsippet være utført slik at alle strukturer belastes så likt som mulig i alle faser av steget, mener Vibe.
En av ringvirkningene av skjevbelastning, kan være hovsprekker.
– Hovsprekker, av typen som blør og er alvorlige, kommer av en ubalanse i hoven. Da må man først finne årsaken, og så fikse hovsprekken. Har hesten hovledd- eller tåleddproblemer anbefaler jeg å ta røntgen, og sko etter det. Men dersom noen strukturer i beinet belastes mer enn andre på grunn av måten hesten er skodd på, øker sjansen for halthet.
– Roten til alt vondt
Han fortsetter:
– Hvis man mener hesten bør gå skodd på en spesiell måte for best mulig prestasjon, kan det gjøres for en en periode, men da må man vite hva annet man påvirker. Kanskje må man tilpasse treningen for den perioden. Så bør man alltid gjøre alt for å komme tilbake til det naturlige for hesten så fort som mulig.
– For eksempel en lang tå påvirker det meste; ledd, hovsenebein, sener og ligamenter. Det er roten til alt vondt! Effekten av det kan man få på en annen måte, for eksempel ved ulike typer beslag, som en tyngre sko med såle, mener Vibe.
– Underskutte drakter betyr at posisjonen på hovbeinet er for lav bak. Da er det interessant å vite hvordan hovbeinet ligger. Det kan man rette noe på. Få ting er mer skadelig for beinet enn akkurat det.
Han mener eksempler som lang tå og underskutte drakter alltid vil by på problemer for ledd, sener eller ligamenter i lengden.
– Det er bare et tidsspørsmål! Det er spesielt viktig å være oppmerksom på hos løpshester, for de har en enorm psyke. Man ser gjerne ikke haltheter. En prestasjonssvikt kan komme lenge før en halthet. Da er vi tilbake på det jeg sa med at det er lett å redusere en hests kapasitet gjennom feil skoing.
Vanskelig å vurdere sårbeinthet
– Hvor ofte anbefaler du å sko en hest?
– Alt fra tre til seks uker. For en vanlig, frisk hest uten spesielle utfordringer, så seks uker.
– Hva mener du om å ha hesten skoløs?
– En gammel smed sa en gang; Den beste kuren mot dårlig skoing er å ta av skoene. I mange tilfeller hvor hesten presterer bedre barfot, er det fordi den ikke er optimalt skodd. Spørsmålet er egentlig ikke når vi kan ta av skoene, men når vi skal slå dem på, sier Vibe og utdyper:
– Hesten skal skos når den enten blir sårbeint, eller feilbelaster og må beskytte hoven. Mange hester kan fint gå uten sko i perioder, men går hesten sårbeint over tid, kan det føre til varige skader i hoven. Det er ofte vanskelig å bedømme om en hest er sårbeint, for den trenger ikke å være halt. I de aller fleste settinger er det nødvendig med sko for en hest som blir mye brukt, for feste, beskyttelse av hoven og man trenger ikke tenke på om hesten sliter hoven skjevt eller er sårbeint.
– Det meste har ingen effekt
– For hester med dårlig hovvekst og hovkvalitet finnes det mange produkter man kan påføre og tilskudd man kan gi. Hva mener du om effekten av det?
– Det meste har, etter min mening, ingen effekt. Produkter man for eksempel smører på kronranden kan heller føre til ubehag for hesten eller dårligere hovvekst. Jeg er ikke noe fan av det. Fôring og næringsopptaket er en viktig del av god hovvekst, og ved sykdom eller problemet med næringsopptaket, kan tilskudd være nødvendig. Skal du bruke ett tilskudd, er det Farrier’s Formula. Det har jeg sett virker, sier Vibe.
– Hva med hovolje- og fett?
– Det er mest for syns skyld. Det man har sett, er at hoven trives best i et stabilt klima. Det vil si at hvis hesten står ute i en gjørmete luftegård, og kommer inn i tørr flis, vil forskjellen være stor. Det kan for eksempel bidra til at sko løsner. Det man kan gjøre da er å smøre på et lag med hovolje etter at man har spylt hesten bein, for å få en mer jevn overgang. Venter man til hesten er tørr, er det for sent. Men hoven tar opp veldig lite, det er kun én tredjedel av den nederste delen på hoven som tar opp noe, for det er der hovveggen er mest slitt.
– Ved tørre luftegårder har ikke hovoljen noen effekt. Det er fuktighetsvariasjonen som har noe å si. Man bør forøvrig ikke la hesten tørke inne med gjørme på høvene, da det trekker fuktigheten ut av hoven, sier Vibe.
Sur stråle er noe mange har sett, og det kan ifølge Vibe være årsak til halthet.
– Det viktigste er godt renhold i hoven. Tenk på det som en smittsom sykdom. Enkelte hester er mer mottakelige for den type bakterie som bryter ned hoven enn andre. Jo mer bakterier som er i omløp, jo større sjanse er det for å få sur stråle. For eksempel er skrittemaskiner store smittekilder. Derfor bør man spyle hesten under beina etter det. Har hesten først fått sur stråle, er det flere produkter mot det som kan hjelpe.
