– Hva er den egentlige årsaken bak problemet?
Ved å trene øyet til å legge merke til de små signalene til hesten, kan man enklere komme til bunns i den egentlige utfordringen, sier Stine Binde:
– Hvis vi kan spole litt tilbake og få orden på de «små» tingene, vil vi ofte oppleve at det store problemet vi trodde vi hadde, plutselig ikke lenger eksisterer.
Horse-human-relationship for alle
Binde har to hester og er bosatt i Trøndelag. I perioder der hun har tid, underviser hun andre som ønsker litt hjelp i hverdagen med hestene sine.
– Det kan være alt fra at man ønsker en hest som er mer følsom for signaler vi gir, hester som er utfordrende å få tak i, vanskelige å leie, er redde for ulike ting, eller bare generelt hvordan man kan forbedre kontakten og relasjonen med hesten.
Hun erfarer at man aldri blir ferdig utlært, hvilket både er frustrerende og motiverende på én gang. Det å undervise er noe hun lærer mye av, og følelsen av å se hest og eier forstå hverandre bedre, er utrolig god.
– Når jeg får noen øyeblikk med hesten der jeg føler at alt stemmer, så blir jeg liksom hekta, sier hun.
Hun utdyper at horsemanship enkelt og greit betyr «horse-human-relationship», og at det er en feiloppfatning at horsemanship er en bestemt metode, gren eller utstyr. For henne handler det om å kommunisere med hesten på en måte som gir mening for den.
– Er det noe som er felles uansett hvilken gren vi driver med, så er det at vi har en relasjon med hesten. Om vi klarer å se alt vi gjør med hesten i en sammenheng, også den daglige håndteringen og stellet, vil vi forstå at det også påvirker treningen.
Tydeligere desto mer vi krever
Binde kommer med flere eksempler for å illustrere hva hun snakker om. Ta en hest som løper ut når rytteren fatter galopp. Var den egentlig helt avslappet og kontrollerbar i skritt og trav først? Og hesten som ikke står stille når rytteren skal stige på, var den ikke egentlig også litt anspent allerede under stellet inne?
Hun utdyper at hesten ofte gir uttrykk for at den ikke er komfortabel, er anspent eller ikke forstår, lenge før vi faktisk oppfatter det. Klarer vi ikke å plukke det opp, kan vi risikere å få et større og mer omfattende problem.
– Hesten reagerer ikke når man tar i tøylen, men la vi merke til at den heller ikke hadde forståelse for signalene da den ble leid inn fra paddocken i grime og leietau? spør hun.
Disse signalene blir ofte tydeligere og tydeligere desto mer rytteren krever av hesten sin. Vi kjenner godt at vi ikke har kontroll når hesten løper av gårde med oss i galopp, men det er ikke like enkelt å legge merke til at hesten går med litt høyt hevet hode mens vi skritter.
– Likevel har hesten forsøkt å si oss noe helt fra starten av.
– Hester kan holde på mye stress før det virkelig vises
– Jeg opplever at en del mennesker misforstår hva hesten trenger for å fungere godt sammen med oss. Jeg tror at det viktigste for hesten, er at den føler seg trygg, siden dens øverste prioritet er å overleve.
Binde tror at symptomer på stress og uro hos hesten, ofte oppfattes som trekk ved den, og at den bare er slik. Observerer man hesten ute blant vennene sine, vil man se at hester er fredelige, og ikke liker å være stresset og urolige.
– Når vi blir mer oppmerksomme på om hesten virkelig er avslappet og mentalt til stede sammen med oss, kan vi unngå at hesten bygger opp frustrasjon og engstelse. Hvis hesten blir litt usikker av å forlate flokken, litt mer stresset av å bli salt på, litt mer engstelig av måten vi leier den på, så enda mer av at noen stiger på den, og så av vinden på ridebanen.. Får vi ikke hesten avslappet i disse situasjonene, bygger hesten opp mer og mer engstelse.
At en hest reagerer voldsomt på noe «helt ut av det blå», er ofte ikke realiteten. Når hesten bygger opp mer og mer usikkerhet, kan en så liten ting som lyden av en kvist som knekker, være dråpen som gjør at begeret renner over.
– Hester kan holde på mye stress før det virkelig vises.
Vær bevisst ditt eget kroppsspråk også
– Hva er den egentlige årsaken bak problemet? spør Binde.
Hun mener det er naturlig å starte med det helt grunnleggende. Det overrasker mange at hun vil bruke god tid på bakken med hesten, når de har et problem under ridning.
– I mange tilfeller er det et behov for å tette noen hull i grunnmuren før man går videre, sier hun.
Binde har også noen tips til hvordan man kan gå frem for å se de små signalene. Først og fremst bør man øve på å kjenne igjen når hesten er avslappet, og når den er engstelig.
– Hvis den ikke klarer å stå stille, går med høyt hevet hode, vrinsker etter vennene sine, låser ørene sine i en bestemt retning eller ikke kan vente i ro, så har man allerede tegn på at hesten ikke er helt klar for å gå videre i treningen før man har fått oppmerksomhet og avslapning tilbake.
I tillegg bør man være fullt og helt til stede her og nå. Tenker man på andre ting, er dette noe hestene sanser, og det forstyrrer evnen vår til å oppfatte de små signalene. Det samme gjelder energien vi utstråler.
– Hesten kjenner den energien og kopierer den. Å bli oppmerksom på eget kroppsspråk og energi er derfor viktig for å unngå å bygge opp frustrasjon og engstelse hos hesten. For å bli bevisst på hva hesten gjør, må vi også bli bevisst på hvordan vi påvirker den, avslutter hun.
