Trine Bøhnsdalen erfarer at noen hester har lært seg å ignorere at vi ikke er påkoblet. Det synes hun er synd. Foto: Kristine Molina Kjærstad
Horsemanship

Skjermbruk rundt hesten: – Hesten sanser vår mobilbruk veldig lett

– Det fascinerte meg at mange hadde opplevd sterke reaksjoner fra hesten, som sanset det umiddelbart når de forsvant ned i mobilen. Det tenker jeg er viktig informasjon å ta med seg, sier Trine Bøhnsdalen, som underviser i horsemanship.

 

Trine Bøhnsdalen (37) driver med relasjonell horsemanship, og reiser rundt for å hjelpe andre med å forstå hestene sine bedre. Hun jobber også som hestespesialist på Lundehagen i Moelv, et senter for bruk av hest i psykoterapeutisk arbeid. 

Det var en konkret hendelse som fikk Bøhnsdalen til å dele et innlegg på Facebook:

– Jeg så en ung jente her om dagen som longerte hesten sin. Hun stod helt stille i midten, med enden av longetauet i den ene hånda, og mobilen i den andre. Hun så på hesten nå og da, flyttet seg rundt etter der hesten var i volta, men ellers stirret hun ned i mobilskjermen.

– Hesten fortsatte rundt på volta som om den ikke merket dette i det hele tatt. Det så ut som den gikk der, rundt og rundt, på ren automatikk, skriver Bøhnsdalen.

– Jeg tenker det er kjempeviktig at vi er til stede og nærværende rundt hesten, for det er kun da vi kan møte den, sier Bøhnsdalen. Foto: Trine Bøhnsdalen

Erfarte at hun selv måtte være til stede

– Den fortsatte for eksempel selv om det ikke var noen som helst kontakt, energi eller intensjon fra jenta i midten. Den hadde tydelig lært seg å bare gå rundt, fulgte signalene den kunne og gjorde ellers ikke noe vesen ut av situasjonen.

Bøhnsdalen mener at hennes egne hester hadde reagert annerledes. De hadde koblet seg av med det samme hun hadde senket blikket og rettet oppmerksomheten mot mobilen. Hun erfarer ofte at hestene endrer adferd dersom hun skal lese en melding mens hun er på ridetur.

– Enten grafser de til seg mange munnfuller gress, eller så forsvinner de ut av stien som om jeg har sluttet å styre skuta, eller så stopper de bare, begynner å trave, eller noe helt annet jeg ikke er forberedt på.

Videre trekker Bøhnsdalen frem et eksempel hun husker spesielt godt:

– Jeg sjekket mobilen. Samtidig dro Shilo hodet ned i gresset i veikanten. Jeg ba henne fortsette å gå, noe hun villig gjorde. Men det samme skjedde igjen. Og igjen. Jeg tenkte jeg måtte være litt i forkant. Så jeg la vekk mobilen og fulgte med. Men da gikk Shilo ved siden av oss uten å ense gresset i veikanten. Hun gjorde ikke et eneste forsøk på å nå det. Jeg fisket opp mobilen igjen, skulle bare… Og da dro hun seg ned igjen. Den følsomme frøkna la seg på leietauet og nærmest dro det ut av hendene mine. Jeg la fra meg mobilen igjen. Kjente jeg begynte å bli irritert. Følsomme Shilo, som legger seg på press og drar hodet ned for å gresse? Jeg begynte å ane sammenhengen mellom min egen og hennes avkobling. Men jeg klarte ikke helt å tro på det. 

Bøhnsdalen lot mobilen ligge i lomma, og fokuserte på turen, lydene i skogen, hestene og veien foran dem. Hesten gjorde ingen antydning til å dra mot gresset. 

– Det er veldig naturlig at et så følsomt dyr plukker det opp

– Hvorfor tenker du det var viktig å skrive innlegget?

– Jeg skriver ofte innlegg med refleksjoner, og dette er en av tingene jeg ser på som ganske vesentlig. Det handler om å være til stede sammen med hesten, og jeg tror det traff så godt fordi mange opplever at hesten sanser vår mobilbruk veldig lett, sier hun, og fortsetter:

– Men det er også mange hester som lærer seg å leve med at vi er lite til stede, og heller går litt på autopilot, slik som hesten jeg skrev om i innlegget. De fleste vet jo hvordan det oppleves når noen man prøver å kommunisere med, stirrer ned i en skjerm. Det er veldig naturlig at et så følsomt dyr plukker det opp. 

– Du fikk kommentarer om at mobilen alltid bør være i lomma, i tilfelle man havner i en ulykke. Hva tenker du om det?

– Jeg mener absolutt ikke at man skal legge igjen mobilen i stallen og dra ut på tur. Det er alltid mulig å tolke ting på feil måte, men de fleste skjønner nok at man selvfølgelig skal kunne ta et bilde eller ringe etter hjelp. Poenget er at man skal være bevisst hva det gjør med samspillet i akkurat det øyeblikket. 

– Hvorfor er det så viktig å være til stede?

– Jeg tenker det er kjempeviktig at vi er til stede og nærværende rundt hesten, for det er kun da vi kan møte den. Med en gang vi kobler fra, ser i mobilen, grubler over gårdsagen eller hva som kan komme til å skje, er vi ikke lenger til stede her og nå. Da mister vi muligheten til å møte og kommunisere godt med hesten, avslutter hun.

Denne artikkelen handler om: