– Wobbler bør tas minst like alvorlig som osteochondrose
– Vi har flere prosjekter, men dette er nytt i år. Vi er helt i oppstartsgropen, forteller Kristin Olstad, førsteamanuensis ved NMBU Veterinærhøgskolen.
- Les mer om den nye Veterinærhøgskolen her: – Det er blitt en av de mest avanserte hesteklinikkene i Europa
Wobbler er et klinisk syndrom som vanligst gir ustøhet; «wobbling» på engelsk eller ataksi på fagspråket, spesielt i bakbeina.
– Hesten mister kontroll over hvor den plasserer beina, og har lett for å tråkke på seg selv eller andre. I de verste kasusene kan hester falle overende på flatmark. Fordi årsaken sitter i nakken, kan den påvirke alle fire beina.
– Hester kan bli ustøe på beina av mange årsaker, for eksempel kan eldre hester få slitasjegikt eller osteoartritt i fasettleddene (ryggvirvler bindes sammen av små fasettledd og store diskledd, red anm) i nakken og bli ustøe av det, men det vi skal forske på her er unghest-wobbler, ikke eldre hester, legger Olstad til.
Dynamisk og statisk wobbler
– Hva er årsaken til wobbler?
– Ryggsøylen er en del av skjelettet og består av knokkelvirvler, hvor det på baksiden er en kanal eller tunnel der ryggmargen, med alle nervene, løper gjennom. Vekstplater er ansvarlige for at kanalen vokser til riktig størrelse. Gjør den ikke det, blir kanalen for trang. Det er det som kan skje ved wobbler, forteller Olstad og fortsetter:
– Det finnes to typer wobbler: dynamisk og statisk. I den dynamiske typen viser hesten kun ustøhet når den er i bevegelse og nakken og hodet er i visse posisjoner. I den statiske typen kan ustøheten også bli forverret ved bevegelse og bedre med hvile, men den vil aldri bli helt borte. Ryggmargskanalen er for trang også når hesten bare står på stallen. Prosjektet vårt handler om den statiske typen, forteller Olstad.
Vises på CT
Olstad har satt i gang prosjektet hvor man blant annet skal se på når wobbler oppstår.
– Det var i forbindelse med CT av gris at jeg snublet over noe. Hos en av grisene så jeg noe som liknet en fraktur i ryggen, men det var ikke det, det var en vekstplate. Vi er klar over at det er vekstplater i hver ende av ryggvirvlene – enden mot hodet, og enden mot halen. Men den vekstplaten jeg «oppdaget» satt på opp-siden av hver ryggvirvel, opp mot ryggmargskanalen. Hvis man leter etter den vekstplaten i veterinærbøkene, står det ingenting om den. Den er tilnærmet umulig å se på vanlig røntgen på grunn av hvor den ligger og fordi det ligger masse annet knokkelvev oppå den i bildene. Dette er annerledes på CT, der kan man «sage» knokkelvevet i skiver i alle tenkelige retninger på datamaskinen. Da blir vekstplaten lett synlig, fordi den består av svart vekstbrusk mellom to hvite knokkeldeler. På MR kan vi også se mer av innholdet i vekstplaten som ser svart ut på CT: blodkar, vekstbrusk og ligamenter. Det er utrolig flott, sier Olstad.
Vil finne ut når forsnevringen oppstår
Vekstplaten er bedre kjent på gris enn på hest, og heter den nevro-sentrale synchondrose. Det sitter én slik vekstplate på høyre og venstre bakside av ryggvirvelen og vokser. Der sørger de for at «veggene» i ryggmargskanalen blir høyere, slik at det blir god nok plass for nervene som skal passere gjennom.
– Først skal vi dokumentere at denne vekstplaten eksisterer, ettersom det ikke står noe om den i tekstbøkene. Ett av målene med prosjektet er å finne ut når forsnevringen i wobbler oppstår, altså ved å finne ut når disse vekstplatene lukker seg, og dermed kunne finne ut hvilket aldersvindu vi har å jobbe med for å kanskje kunne begrense sykdommen. Per i dag vet vi bare at tegnene på unghest-wobbler oppstår mens hesten er i vekst, oftest mellom seks måneder og fire års alder.
– Hvordan kan dere finne ut når vekstplatene lukker seg?
– På CT vises det tydelig. Når vekstplaten er åpen består den av brusk som ser svart ut på CT, mens den omdannes via grått til hvitt knokkelvev når den lukker seg, sier Olstad.
– I prosjektet skal vi også gjøre MR for å se på blodtilførselen til vekstplatene. Dette fordi hvis blodkarene svikter, kan veksten stoppe opp. Dette kan altså være selve forklaringen på at ryggmargskanalen ikke vokser seg høy nok.
Samler database
Prosjektet er helt i startfasen.
– Det er første gang vi har fått finansiert en postdoktorstilling, altså en stilling for en person etter fullført doktorgrad, og det er Anne Selvén Kallerud som starter til høsten. Vi fikk pengene 1. januar, og det har tatt tid å få kontraktene på plass, så vi har så vidt kommet i gang og gjort en CT-undersøkelse for å teste, sier Olstad om prosjektet som skal gå over to år.
– Vi skal ta CT av nakken til føll og unge hester, for å samle en database. I øyeblikket bruker vi døde dyr som er donert til forskning, men alt dette kan teoretisk sett gjøres på levende hester. Det er søkt om penger til å ta CT av ti nakker i forskjellig alder, men det kan se ut som vi får til mye mer enn det.
Bør tas på alvor
– Vi er veldig glade for å ha fått finansiert dette prosjektet, da wobbler er en svært alvorlig lidelse. Hester blir ikke screenet for wobbler på samme måte som de blir for osteochondrose (løse beinbiter, red anm), så det er litt vanskelig å si hvor vanlig det er. Det finnes studier fra forsikringsselskap eller obduksjonssaler som antyder at wobbler er dødsårsak på fra 1-12% av hester, og at forsnevring av ryggmargskanalen finnes på 1/5 av de hestene. Men grunnen til at wobbler bør tas minst like alvorlig som osteochondrose er at det er lite vi kan gjøre når wobbler først er påvist, så det ender ofte med at hesten må avlives.
– Hvilke behandlingsmetoder finnes for wobbler i dag?
– I England opererer de hester for wobbler, men det gjøres ikke i Norge. Operasjon er kontroversielt. Wobbler graderes fra 0-5 grader, og det som sies om operasjonen, er at hesten bare kan bli to grader bedre. Dersom hesten har grad 3 eller verre, vil den ikke bli helt frisk. Dessuten er det veldig risikabelt å operere hester som er ustøe før man starter, det er høy komplikasjonsrate og mange opererte hester kommer aldri tilbake i trening, forteller Kristin Olstad.
Kan ikke reverseres
– På hester der man finner en spesifikk årsak til wobbler slik som slitasjegikt/osteoartritt kan man sprøyte de fasettleddene i nakken det gjelder med kortison, slik man ofte gjør i beina. Man kan også behandle hele hesten med kortison eller andre betennelsesdempende medisiner for å ta ned hevelse rundt syke ledd og klemte nerver. På unge hester, det vil si ca 1-2 år gamle, kan man prøve å begrense aktivitet og protein og karbohydrat i fôret slik at de vokser sakte og rolig. Men hester som ikke svarer på konservativ behandling innen seks måneder vil sannsynligvis aldri gjøre det. Hvis ryggmargskanalen er for trang, vil ikke disset tiltakene gjøre den større. Når vekstplatene stenger, er det ikke mye å gjøre. Kanskje det går an å påvirke noe før vekstplatene stenger – det er en av tingene vi ønsker å finne ut av. Men det er i så fall neste steg. I første omgang vil vi beskrive anatomien og utviklingen til denne vekstplaten, og når den stenger, for å kartlegge hva slags vindu man har å jobbe med, og hvor lenge en hest har risiko for å utvikle unghest-wobbler.
Hingster/vallaker mer utsatt
– Er det noen raser som er mer utsatt for wobbler?
– Ja. Dette avhenger litt av hvilket land den du spør jobber i, men generelt sett er wobbler veldig vanlig på store hesteraser som varmblods ridehest og varmblodstraver. Dette kan ha sammenheng med at mange hester med wobbler har osteochondrose i fasettleddene sine, og osteochondrose er svært vanlig på disse hesterasene. Men det finnes også en stor fransk studie der gruppen med mest wobbler bestod av forskjellige ponniraser: welshponni, shetlandsponni og også fjordhest, haflinger og connemara. Wobbler er også to ganger vanligere på hannhester, både hingster og vallaker, enn på hopper. Osteochondrose kan være arvelig predisponert, så hvis wobbler viser seg å skyldes osteochondrose er wobbler også arvelig, men det er altså vanskeligere å regne ut arvegrad fordi de store screeningstudiene som finnes for osteochondrose i beina, finnes ikke for wobbler i nakken, sier Kristin Olstad.
