Det er arbeidsomme «duracell-kaniner» som trives med å jobbe flere timer hver dag
Lene Kragh driver rideskolen som ligger på Alna på Nedre Furuset i Oslo. Hun forteller:
– Jeg har omskolert travere til rideskole siden 1977. Det er arbeidsomme «duracell-kaniner» som trives med å jobbe over flere timer hver dag. De er godt temt fra før og er mye håndtert. Stort sett er de også snille på boks, greie med hovslager og veterinær, binde og leie og lette å transportere.
– Prisen har også en stor betydning, samt at eierne vil selge til rideskoler. Det å få tak i halvblodshester eller ridehester til rideskole fra private i Norge er nærmest helt umulig. Man må til utlandet, og akkurat nå er det forbundet med store risikoer fordi man må kjøpe hestene usett. I tillegg er det alltid dyrt, påpeker hun.
Ridesenteret som ligger på Nedre Furuset i Oslo har plass til 45 hester (og ponnier). I tillegg til å ha en stor rideskole til 275 elever i uka, har de terapiridning til 80 personer.
- Les mer om Alna ridesenter her: – Vi ville lage et miljø og en læringsarena
Seks kaldblodstravere
– Hvor mange pensjonerte travhester har dere i dag?
– Vi har fire stykker som er under omskolering og to som går i rideskolen. Alle er tidligere kaldblodstravere. Vi har brukt varmblodstravere også, men de fleste av dem blir så store i steget at de ikke passer til å gå sammen med fjordinger og andre som er litt mer «stuttbeinte». De tar runden på ridebanen på noen få steg og vil stadig ta igjen de andre hestene.
– Men jeg vet om flere varmblodstavere som er blitt fine private hester til både sprang og dressur, på et hobbynivå, påpeker hun.
– Hva legger du vekt på for at de skal bli gode rideskolehester?
– Når vi kjøper dem inn er det spesielt to ting vi vektlegger. Det ene er kort rygg, som betyr at det er lettere for dem å ta galoppen. Samt at de er moderat heite i hodene. Vi bruker relativt lang tid på å få dem til å forstå at jobben nå er annerledes. Tempoet skal ned – og det kan ta opp til et år.
– Det betyr ikke at de er ubrukbare det første året, men at de ikke er egnet for alle typer ryttere før de har «landet» og forstår rytterhjelperne: sjenkel, sete og hånd.
– Ubalansert galopp
– Hvor lett er det å få dem til å ta galoppen?
– Det sier seg selv at det må jobbes med galoppen. De har ofte en veldig ubalansert galopp og de må forstå hvordan de skal vente i galoppen, slik at galoppen blir rolig og de ikke «ligger» innover i svingene. Selve galopp-fatningen har jeg sett at mange sliter med å få hestene til å forstå, men det hjelper å ha en «tethest» som galopperer slik at travhestene ser det. Hvis man ikke har det, må man vente med å prøve til hesten forstår tøyle-, sete- og sjenkelhjelp. Det spiller ingen rolle for meg om hesten er ridd mye eller lite i utgangspunktet. Det er mye mer viktig å sette krav til rytteren. Rytteren som skal ri hesten i omskolering må ha god balanse og forstå bruken av hjelperne, være følsom (har rytterfølelse på et visst nivå) og ikke er redd selv om det kan gå fort, sier Lene Kragh til TGN.
Mange forskjellige prosjekter
– Hvordan er det å drive rideskole «midt i byen»?
– Det er litt lite utearealer til luftegårder, men nok til at alle hestene kommer ut minimum fire timer hver dag på vinteren. Bortsett fra det – ligger vi midt i smørøyet! Vi har mye hestekjøring for barnehager, skoler, firmaer og borettslag, i tillegg til festivaler og bryllup. På kjøroppdragene kjører vi så og si 100 prosent med tospann. Vi bruker også kaldblodstravere til dette, foruten fjordinger og dølahester.
– Så har vi en del prosjekter vi har hatt, og har, til gjennomføring: Skoleprosjektet «en inkluderende skole med dyr på laget», som vi har i samarbeid med Anne Habberstad på Stovner ridesenter og Lene Halvorsen på Søndre Aas gård, og barneskolene rundt oss. Vi har prosjekt med besøk av sykehjem hvor beboerne får hestekjøretur og besøk i stallen. Det avsluttes med kaffe og vafler. Vi har prosjekt «Åpen møteplass». Et gratis tilbud til alle barn som vil lære hestestell. Og vi har gratis ridning støttet av Bufdir og Alna bydel for barn fra familier som sliter. I tillegg har vi en avtale med Natur Videregående skole om undervisningstimer i kjøring. Kaldblodstraveren kan brukes til alt dette, legger hun til.
– Lærer bort dyrevelferd
– Hva er det viktigste dere lærer bort?
– Dyrevelferd! Etter min mening er dyrevelferd det viktigste ridesentrene kan lære bort, samt at man skal ha respekt for dyr og hverandre. Vi legger stor vekt på kunnskap rundt hesten. Kunnskap som ikke bare dreier seg om å lære å ri. Det er så mye annet som er viktig. Håndtering og forståelse for hva som egentlig er bra for hesten, at man ikke skal gå ut fra hva vi mennesker setter pris på. Hesten kommer alltid først. Det er brennheite temaer som blant annet dekkenbruk, stå i flokk, fôring, sko eller ikke, bitt eller ikke. Man må lære om hesten og sette seg inn i dens behov – og vår sikkerhet, sier Lene Kragh, primusmotor på stallen.
– Vi har i mange år hatt lærlinger i heste- og hovslagerfaget, og har også fem stallhjelpere ansatt gjennom «Helt med». Vi tar i mot arbeidshjelp fra Kriminalomsorgen og fra NAV, samt ungdom fra bydel Alna. I tillegg er vi fire personer i «ledergruppa» og tre innleide instruktører, to innleide kusker, en fysioterapeut og to ordinært ansatte på stallen. Så vi er en stor stab, understreker hun og legger til:
– Men med mye aktivitet og mange hester skal det være mulig å komme på jobb uten å stresse og løpe fra oppgave til oppgave. Hestene skal få det stellet de skal ha, og det skal være tid til individuell oppfølging, både av hester og folk.
- Les også om Veikle Balders allsidighetscup: – Vi ønsker å sette fokus på flerbruk av kaldblodstraveren
- og – Cupen har fått meg til å bryte barrierer jeg ikke hadde gjort ellers
