Fredrik og Nathalie får mye god hjelp av Marianne hjemme på Hasle ridesenter. (Foto: Knut Houge)

Hest

Mamma, farmor og trener

28. april 2016, 10:56

Marie Hatlevoll Journalist

Følg Hest.no:

Oppgaven som landslagsleder for senior i dressur blir lagt til side på hjemmebane. Når Marianne Heltzen trener sitt barn og barnebarn går det i sprang.

Det er nok slik mange kjenner Marianne best, her bistår hun Jens Lasse Dokkan under WEG i Kentucky i 2010. (Foto: Trine Bøhnsdalen)

I denne serien har vi møtt tre generasjoner Heltzen: Marianne, sønnen hennes Fredrik og barnebarnet Nathalie. Dette er tredje og siste del hvor du kan lese om Marianne.

- Jeg ser på det som en stor gavepakke, det å få være så mye sammen med familien min. Det er fordelen med å bo flere generasjoner på gård, vi er alltid nærme hverandre, forteller Marianne.

Hun eier og driver Hasle ridesenter på Nesodden, hvor hun underviser elevene i både dressur og sprang. Først var hun sprangrytter i mange år, men de fleste kjenner henne kanskje best som dressurrytter.

Marianne rir på Grand Prix-nivå, og har i tillegg til å lede landslaget i dressur også trent de norske para-rytterne i 17 år. De tok hjem utallige medaljer fra Paralympics under hennes ledelse.

Å være tre generasjoner på ett sted kunne blitt en utfordring, men Marianne synes de har fått det til å fungere greit i hverdagen. (Foto: Knut Houge)

Spennende og positivt

Men hjemme på Hasle er hun også mamma og farmor. Både sønnen Fredrik og barnebarnet Nathalie er daglig å se i stallen, og de bruker henne som trener.

- Det synes jeg er litt artig, sier Marianne.

- Og selvfølgelig er det kjempegøy at Nathalie er så ivrig. Det er både spennende og positivt på alle måter. Selv om det å ha så nære relasjoner kan være en utfordring, føler jeg vi har fått det til å fungere veldig fint i hverdagen, sier hun.

Rir mest på gruppetimer

Når Marianne underviser Fredrik og Nathalie, er det som regel i grupper sammen med andre ryttere.

- Jeg gjør ikke noen forskjell på dem, de er en del av gruppa. Tanken min er at jeg skal følge dem opp, samtidig som de skal få lov til å utvikle seg selvstendig. Men det å finne den balansegangen er av og til litt utfordrende, innrømmer hun.

Iblant underviser hun dem også litt alene.

- Møtes vi i hallen og vi rir sammen, hender det jeg gir dem noen små input. Ellers tror jeg det er fint for Nathalie sin del å ri på gruppetimene med de andre barna, og være en del av et system, sier Marianne.

Marianne rir selv Grand Prix dressur, her under Norway Grand Prix i 2007. (Foto: Marie Hatlevoll)

Er ikke alltid med på stevner

Den erfarne treneren får imidlertid ikke alltid fulgt opp sine to familiemedlemmer på stevner.

- Det er mye jobb og reising med dressurlandslaget, så jeg må spre meg litt. Men jeg blir med når jeg kan. Nathalie er imidlertid så heldig at både moren og faren hennes er rutinerte i sporten, så de hjelper henne når jeg ikke er der. Og så er det jeg som trener når vi er hjemme, sier hun.

Marianne synes det er spennende å se at tredjegenerasjons ryttere begynner å komme frem i Norge.

- I utlandet har det vært slik i mange år. Der ser man mange familier hvor hesteinteressen har holdt seg i en rekke generasjoner, og de gjør det til et yrke. Nå begynner det å komme mer og mer her hjemme også, sier hun.

Marianne synes barnebarnet er en lærevillig elev. (Foto: Knut Houge)

Inn med morsmelka

Det å vokse opp i miljøet, tror Marianne gjør noe med kulturen.

- Når man får det inn med morsmelka, er det en del ting som kommer helt naturlig som andre må lære. Ved å videreføre min erfaring slipper de nok unna en del feilskjær, men en del må de prøve og feile for å forstå, sier hun.

Utviklingen generelt i miljøet synes Marianne gjennomgående har blitt bedre, både kulturen og forståelsen for hestene. Men det er en ting hun synes det er viktig de kommende generasjonene har i bakhodet:

- Hestesporten er utsatt med tanke på hestevelferd og hva utenforstående tenker. Det skal man alltid ha oppmerksomhet på, og det er viktig at de unge tidlig får en forståelse for dette. Gleden rundt ridningen skal alltid være det viktigste, sier hun.

Skal være gøy

Videre mener Marianne det er lurt å tenke gjennom hvorfor man driver med hest.

- Mitt fokus når Nathalie konkurrerer, er at det skal være gøy. Man skal ikke presse på for å prestere. Er man så heldig å ha en god hest er det gøy, men man må hele tide ta hensyn til kapasiteten til hesten og spørre seg selv hva som er greit for den. Så legger man opp løpet etter det, sier hun.

Og til tross for at Mariannes fokus i veldig mange år har vært på dressur, har ikke noe imot at generasjonene etter henne har valgt sprang.

- Jeg leste i et intervju en gang at farmor ville at Nathalie helst skulle ri dressur, men det er ikke sant, ler Marianne.

- Jeg synes det er kjempefint at hun driver med sprang, det er minst like spennende som dressur, avslutter hun.

Flere artikler du kanskje er interessert i: