Strabasiøs ridetur til Preikestolen
Formålet med turen var i hovedsak å gjøre et reklamestunt for å promotere og ta bilder av den nye joggeskoen til Equine Fusion, samt å se om det faktisk gikk an å ri til Preikestolen med den..
Det hele startet med at Ellen Annette Gutubakken ble kontaktet av Sven Erik Revheim i Equine fusion for ca. 3 mnd. siden. ‘’Går det ann å ri til Preikestolen?’’ var første spørsmålet fra Revheim!
- Det hørtes vanvittig ut, og det skulle det vise seg å bli også, sier Ellen Annette Gutubakken etter den strevsomme turen.
Som datter som far
Prosjektet startet med at Ellen Annette fikk med seg faren Jan Gutubakken til å gå den gamle hesteveien til Preikestolen. Det viste seg å bli en utfordring som innebar mange hindringer.
Stien måtte ordnes på flere steder, hvor det blant annet hadde veltet noen trær over stien, og flere plasser var det usynlige hull som hestene kunne risikere å sette beina fast i.
I 1995 ble det arrangert turistturer med islandshest til Preikestolen, men det måtte de dessverre slutte med for det ble for farlig, og flere hester måtte avlives og flys ut med helikopter.
Etter mye arbeid, ble det vurdert av Gutubakken at de ville prøve å komme seg opp, og at det vanskeligste nok kom til å bli å komme seg ned igjen.
Det er ikke første gang Jan og Ellen Annette Gutubakken legger ut på en ekspedisjon utenom det vanlige. For to år siden gjennomførte de ekspedisjonen Danmark på langs med hest i samarbeid med hest.no.
Treningopplegget
Ellen Annette startet et helt spesielt treningsopplegg på sine to beste ‘’fjellhester’’; SR Spirit som er en 13 år gammel araber vallak, og 8 år gamle AR Sheikh Pacha som også er en araber vallak. Begge hestene blir normalt aktivt trent innen distanse, og SR Spirit ble blant annet årets Norgesmester senior med Ellen Annette.
Første fase i treningen var å tilvenne dem Equine Fusion sine joggesko på flat vei, og det å gå uten sko på beite. Neste fase var og ri i fjellet for så å avansere vanskelighetsgraden i terrenget etterhvert.
Hestene som til vanlig går med jernsko, ble fort komfortable med joggeskoene, og de hadde ekstremt godt grep både på våte steiner og gjørmete partier.
Avhengig av godt vær
På grunn av at teamet skulle filme med drone var de avhengige av lite vind, og på grunn av bildekvalitet var de avhengige av noenlunde ok lysforhold. Turen ble derfor utsatt to ganger, men alle gode ting er 3, så klokken ni onsdag 23 september 2015 startet turen.
Hestene var nyvasket, og klare med nye All terrain joggesko med ekstra pigg, og Easyflex sal var det med sommerfugler i magen de første steg ble tatt mot Preikestolen. Turen opp var beregnet å ta ca. 2 timer.
De første 10 minuttene var stien trygg og ri på, og hestene var rolige og avbalanserte. Men så kom første parti med huller, Ellen Annette og Jan valgte og leie hestene over, noe som de valgte å gjøre på alle de vanskelige partiene.
- Vi passerte et deilig vann og det hele var nesten litt for idyllisk. Etter at vi hadde ridd en fjerdedel av turen opp oppdaget vi at et stort tre hadde falt ned midt over stien. Det var ingen mulighet for å ri rundt da det hele var en eneste stor steinrøys, forteller Ellen Annette. Løsningen var fire sterke mannfolk, De klarte å brekke treet løst og kaste det til siden.
Falt ned i hulll
Ferden fortsatte videre mot steinura som ligger ca. halvveis til Preikestolen. Her skulle teamet krysse den farlige steinura.
Selv om Ellen og faren hadde vært oppe og ordnet på stien tidligere, var den nå full i huller.
- Mest sannsynlig har regnet avdekket noen av de skjulte hullene samtidig som regnet nok har laget flere nye hull, mener Ellen Annette.
Hele teamet ble satt i arbeid, alle hullene måtte tettes før hestene kunne passere. Etter et lite stykke arbeid ble alle i teamet plassert ut på hver sin ‘’post’’ for å lede hestene og rytterne riktig vei igjennom ura. Ellen Annette og Sheikh skulle først gjennom ildprøven.
- Hesten merket nok at stemningen var spent, for han var noe anspent, og gikk hurtig fordi den ene ‘’posten’’ etter den andre. Heldigvis unngikk Sheikh alle hull, og kom seg trygt over, forteller Ellen Annette.
Deretter var det Spirit og Jan sin tur. Det så ut som om det skulle gå bra, men ide de skulle krysse en liten bekk, tok Spirit et feilsteg og foten hans forsvant ned i et hull.
- Dette var vår største skrekk! Det var med hjertet i halsen at vi fulgte Spirit som heldigvis trakk benet sitt til seg og fikk kavet seg opp igjen, og fortsatte gjennom ura, sier Ellen Annette.
Da begge hestene var igjennom steinura var turens første store hindring bestått!
Teamet
Ekspedisjonen til Prekestolen besto av syv personer, to hester og en hund.
Foruten distanserytterne Ellen Annette Gutubakken og Jan Gutubakken (som også er produsent av Easyflex saddles), bestod teamet av:
Sven Erik Revheim, daglig leder i Equine fusion
Siri-Anne Bergum, salg og markedsansvarlig i Equine fusion
Kjetil Tønnesen, filmregisør fra Skydrone.no
Heine Legøy Eidsvåg, støttepersonell
Camilla Floer, fotograf
Nytt tre sperret stien
Etter steinura fortsatte turen gjennom bratte partier med skarpe løse stener, Spirit fikk et lite kutt på ene forbenet da han skled i en skrent. Heldigvis var det bare et overfladisk kutt, som ikke hadde noe betydning for den videre ferden.
Equine fusion sine joggesko beskytter heldigvis hov, kronrand og balle godt, så hestene slapp kutt og skader på de mest utsatte områdene.
Like etter dukket en ny hindring opp; enda et tre lå over stien, og gutta måtte igjen til å vise styrke. Dette treet ga seg ikke like lett som det første, og de måtte bruke mere kløkt. Dessverre så hadde dette ‘’erfarne’’ turteamet glemt sag, og eneste hjelpemiddel de hadde var en skarp sten. Etter bruk av sten som øks og tau som trekk kraft måtte treet til slutt gi tapt.
Da teamet nesten var kommet til ‘’toppen’’ kom hindring nummer to, hestene skulle nå klatre opp en skrent som var så smal og bratt at ingen av rytterne turte å sitte på, og igjen måtte teamet plasseres ut for å lede hest og rytter gjennom partiet.
Midt i skrenten skled Jan på en løs sten, og veltet ved siden av Spirit! Heldigvis var hestene nå blitt såpass rolige at Spirit stoppet opp midt på det verste partiet og ble stående helt på halv åtte. Jan fikk reist seg, og de kom seg videre opp.
- Denne hindringen kom begge hestene seg heldigvis også greit igjennom, men hele teamet lurte på hvordan i all verden vi skulle klare å komme oss ned igjen, forteller Ellen Annette.
Et steg av gangen
Teamet måtte senere krysse en liten myr.
- Dette var noe Sheikh ikke satte særlig stor pris på, og han fikk panikk da han følte han satte seg fast, han veltet litt fra side til side, men fikk til slutt kavet seg igjennom, minnes Ellen Annette.
Endelig, etter tre timer, to veltede trær, ei myr og utallige huller og nestenulykker senere nådde teamet toppen! Hestene fikk litt høy, og ble rengjort for søle før det skulle filmes og fotograferes.
Sheikh syntes det var helt ok å stå på kanten med over 630 meter rett ned, Spirit derimot syntes det var best å stå noen meter innpå.
- Da Lysefjord-cruisebåten gikk forbi ga det oss en enorm høydefølelse om hvor høyt ned det faktisk var, sier Ellen Annette.
Selve Preikestolen var full av folk som vinket og virket meget imponerte over at det sto to hvite hester på toppen og skuet ned på dem!
Etter ca. en time på toppen var det bare å kaste seg uti det, og begynne på den fryktede nedturen. Rytterne hadde nådd sitt mål om å ri TIL Preikestolen, og valgte derfor å ta ut bittet og leie hestene med langt leietau ned igjen.
- Nedturen var det som vi anså som den vanskeligste delen, og tanker om både helikopter og dyrlege hadde streifet oss mer enn en gang. Utrolig nok gikk nedturen over all forventning og teamet brukte i underkant av to timer! Da teamet kom til parkeringsplassen, var de alle enige om at dette var et ‘’been there done that’’ prosjekt. Og ingen av oss følte noe som helst behov for å gjøre det igjen, avslutter Ellen Annette. Hun vil på det sterkeste fraråde andre hestefolk å prøve å ri opp til Preikestolen.