En unghest som blir trent og håndtert feil kan tidlig få mange uvaner den egentlig ikke trenger å få, mens en unghest som trenes på en måte den forstår og trives med har omtrent ingen grenser for hvor mange gode vaner den kan lære seg. Her er åtte tips som kanskje kan hjelpe deg på veien:

1 - Tålmodighet - la tiden jobbe for deg.

Den tre år gamle quarterhoppa Tango´s Bossanova hadde noe som lignet på panikkangst. Hun så noe, ble redd for det (veldig redd), og så låste alt seg.

Hun glemte verden rundt seg, glemte hvor hun var og glemte hva vi holdt på med. Når hun fikk disse anfallene raste hun rett på vegger og alt annet som sto i veien. Et par ganger skadet hun seg også. Jeg visste at det ville ta lang, lang tid før hun ville bli en trygg hest for eierne, likevel ville jeg gi henne en sjanse.

I dialogen med eierne fortalte jeg hvordan Nova ville trenge lenger tid en “normalen” for å bli en trygg hest. Eierne bestemte seg for at dette ikke var noe de ville bruke ekstra tid og penger på. Like etter solgte de henne på den lokale hesteauskjonen, der ingen ville vite om hennes panikkangst før de selv kanskje ville komme i en uheldig situasjon.

Jeg var ikke i tvil om at Nova ville bli en fin hest etter hvert, men tiden hun trengte for å komme dit var det ingen som hadde lyst til å gi henne. Noen ganger trenger unghester, og spesielt unghester som sliter litt psykisk (det finnes mange hester som ikke er helt som andre hester mentalt, akkurat som mennesker) lenger tid på å lære ting.

Men i vår stressfylte hverdag har vi som regel en tidsfrist på alt, og de som ikke passer inn i dette formatet faller utenfor. Trenere som reklamerer med “innridd på x antall uker” legger et kraftig press på seg og hesten som kanskje ikke alle unghester er klare for.

Hester lever ikke etter vår klokke, de lever egentlig ikke etter noen klokke i det hele tatt, og det burde heller ikke finnes noe frist for hvor lang tid det burde ta for unghesten å lære noe nytt.

De som er tålmodige, som tør å vente litt lenger enn andre, er ofte de som oppnår best resultat til slutt. Hvis vi bruker den riktig jobber tiden faktisk for oss, men det forutsetter at vi lærer verdien av å gi unghesten tid til å lære.

2 - Vite hva som vil skje, før det skjer.

Dette virker kanskje ikke særlig logisk, men i arbeid med unghester er dette faktisk en viktig egenskap. En hest skiller ut en hel mengde signaler hele tiden og vi som mennesker får sjelden med oss alle. Som regel går det helt fint, hester tilpasser seg raskt og de vender seg til å kommunisere med oss på vårt nivå.

De forstår etterhvert at vi ikke oppfatter alle små signaler. Men en unghest vet ennå ikke dette, og derfor krever den særlig vår evne til å lese dens kroppspråk og forstå alle de små signalene den sender ut. Disse signalene forteller, for den som er erfaren, hva som kommer til å skje, før det ofte skjer.

Dette kan være alt fra en liten skjelving, til et øre som fanger en oppmerksomhet et stykke unna, til en situasjon som ikke ennå er oppstått, men som du ser vil kunne oppstå. Når man arbeider med en unghest nytter det ikke å tenke på hva man skal ha til middag eller filosofere over andre problemer du kanskje har i hverdagen.

Du må være tilstede i øyeblikket og gi 100 prosent av deg selv.

Du må følge med og være fokusert hele tiden. Hvis ikke kan du gå glipp av små tegn fra hesten, en mulighet til å belønne hesten, en mulighet til å lære hesten noe nytt, eller i verste fall - en mulighet til å avverge en farlig situasjon.

3 - La tvilen komme unghesten til gode.

Å jobbe med unghester er som et hvilket som helst elev/lærer-forhold. Og hva er det som gjør at man lærer på en best mulig måte? Følelsen av å lykkes.

Når vi føler vi lykkes med noe, får vi en god følelse i oss, selvtillitten vår stiger og vi ønsker å lære mer. Slik er det gjerne med unghester også. De skal lære, men de vet ikke hva de skal lære eller hvorfor de må lære det. Noen ganger gjør de helt feil, selv om vi kanskje har jobbet med det en stund og mener det burde sitte godt.

I de aller fleste situasjonene er det ofte våre signaler som er uklare og utydelige. Å legge skylden for raskt over på hesten kan fort føre til irritasjon, usikkerhet og i verste fall sinne hos hesten.

Tenk på deg selv i en læringssituasjon. Du blir forvirret over læreren som sier noe du ikke forstår. Læreren tenker ikke over at han kunne ordlagt seg på en annen måte for å hjelpe deg, men irettesetter deg i stedet for ikke å følge med. Hva føler du? Frustrasjon? Sinne? Irritasjon? Kanskje blir du lei deg, og kanskje fører det til at du ikke tør å prøve neste gang læreren ber deg om noe.

En korreksjon av unghesten på feil sted i treningssammenheng kan fort komplisere den videre treningen, mens et rosende ord vil kunne gi unghesten følelsen av å lykkes.

4 - Ha kontroll over deg selv.

Det er også viktig å ha god kontroll over seg selv både mentalt og fysisk. Hester er svært følsomme og selv om de kanskje ikke direkte leser tankene våre, føler de hver lille endring og spenning i kroppen vår, som følge av tankene vi tenker.

Når vi er redde, pumper hjertet fortere, musklene strammer seg og kroppen gjør seg klar til forsvar. Vi holder pusten uten å merke det og stivner til i ryggen. Unghesten merker hver eneste lille del av dette. Noe så enkelt som å puste kan lett skape problemer for oss.

Kanskje havner vi i en situasjon hvor vi uten å tenke på det holder pusten. Vi stivner. Unge som gamle hester merker dette umiddelbart. En eldre, rutinert hest vil kanskje overse dette, men en ung, urutinert hest som tar til seg inntrykk hele tiden vil straks være på vakt. Hva er på ferde? Er det noe farlig? De vil lure på hvorfor vi er redde og være klare til å komme seg vekk dersom det blir nødvendig.

Når vi er konsekvent trygge, rolige og avslappede i vår omgang med unghesten, vil unghesten føle dette og gradvis ta etter oss.

Å ha kontroll over våre fysiske handlinger er vel så viktig. Når vi gjør ting av gammel vane uten å vite at vi faktisk gjør det, eller hvorfor vi gjør det, må vi ta oss selv i nakkeskinnet.

Når vi jobber med en unghest skal vi til enhver tid vite hva vi gjør, hvorfor vi gjør det og hva vi ønsker å oppnå. Tryggheten og selvsikkerheten vi innehar ved å vite dette vil hjelpe unghesten til å stole på oss og til å forstå det vi forsøker å formidle.

5 - Skap rutiner og vær konsekvent.

Når en unghest sendes bort til innridning, er det mye nytt den skal forholde seg til. Én av utfordringene er å vende seg til rutiner. Noen hester kommer fra en flokktilværelse uten kontakt med mennesker, mens andre er mye håndtert.

De fleste er uansett ikke vant til å bli trent under en begrenset tidsperiode i løpet av dagen hvor de skal være i stand til å fokusere, konsentrere seg, være lærevillige og jobbe. Gode rutiner i trening av unghesten gir en viktig trygghet i starten. Unghesten vet hva som venter.

Vi gjentar øvelsen til det ikke lenger er noe problem, til det er blitt en rutine og hesten er trygg og komfortabel. Hvis jeg jobber med å lære hesten å løfte beina sine for trimming og hovslager, jobber jeg med dette litt hver dag. Jeg jobber ikke med det én gang hver annen uke, eller forventer at hesten skal kunne det etter én økt, og forlanger deretter at den oppfører seg perfekt neste gang.

Å være konsekvent betyr også mye for en unghest. Den lærer oss å kjenne gjennom våre handlinger, og vil bli trygg på oss ved å vite at vi er konsekvente og bevisste i vår håndtering. Vi har samme tilnærming, treningsmetode, væremåte regler og rutiner hele tiden, slik at det blir lettere for hesten å lære.

Med selvsikre hester som trenger utfordringer kan det ofte være greit å raskt bryte rutinene litt, slik at de ikke skal forvente hva som vil skje.

Dette gjør at de blir interesserte i hva som kommer til å skje. Med usikre hester kan derimot faste rutiner gjør at de føler seg sikre og trygge.

6 - Vær bestemt, men legg følelsene igjen hjemme.

Å være bestemt er ikke å være sint! Det handler om å være sikker, trygg på seg selv og konsekvent. Det er alt, men enkelt er det ikke.

En person som høyner stemmen til hesten av irritasjon, og som deretter forsøker å sette hesten på plass ved en bestemt fremtoning, er ikke nødvendigvis sikker og trygg på seg selv, noe hesten utvilsomt vil merke. En slik person lar ofte følelsene ta overhånd. De blir skuffet, lei seg, irriterte eller såret over noe hesten gjorde.

Slike følelsesmessige utbrudd er ofte det som gjør unghesten forvirret og usikker eller frustrert. Hester er som oss mennesker, de kan ha dårlige dager og gode dager, og sjeldent er noe de gjør personlig rettet mot oss.

Noen ganger går ting veldig bra, andre ganger dårlig. Det er også en del av læringskurven, både for oss og hesten.

Utfordringen ligger i å være bestemt uten å være følelsesmessig involvert. Det er lettest å se dette i aksjon mellom hester selv. De kan sparke til hverandre ved matfatet, og så er de ferdige med det. De kan kjeppjage hverandre rundt, men stå å spise ved samme høyhaug senere.

De kan bruke enormt sterke, fysiske virkemidler mot hverandre, men hver og én av dem vet likevel at når det er over, så er det over. De fleste av oss mennesker har vanskelig for å leve slik i nuet som hestene gjør. Vi bærer noen ganger med oss irritasjonen inn i neste øyeblikk, kanskje tilogmed flere minutter senere.

7 - En verdensvant holdning.

Hester er vant til å leve i flokk med en rangstige som rettesnor og de er vant til å følge en leder. Hvis det ikke finnes kompetent leder, vil de selv ta over rollen.

En unghest leter etter en leder som er trygg, selvsikker og “verdensvant.”

Vi oppfattes slik vi velger å framstå ovenfor hester. Holdningen vår, tankene våre og måten vi beveger oss på når vi er i nærheten av dem forteller hester mer enn vi aner om oss, før vi i det hele tatt har rukket å gå ut i innhegningen.

Min viktigste læremester på dette området var en tre år gammel painthingst som hadde blitt lite håndtert. Han var stor, muskulløs og vakker, med en stolt og selvsikker fremtoning. Han gikk i en flokk med flere andre unge hingster og han visste alt om hva holdning betydde ovenfor de andre.

Ved å iaktta han og de andre hingstene på beitet så jeg hvor mye denne holdningen betydde både for hvor de var på rangen, og for respekten og tilliten de andre hingstene ga dem.

Når jeg senere begynte å trene denne hingsten, gjorde jeg akkurat som de. Jeg gikk alltid rank i ryggen, skuldrene tilbake, alltid to bein solid i bakken når jeg sto og jeg var bestandig fokusert på oppgaven min. Jeg hadde alltid en plan, en idé om hva jeg ønsket å oppnå med det jeg gjorde, og jeg oppførte meg ekstremt selvsikkert og verdensvant. Dette følte selvsagt hingsten.

Når jeg begynte å ta han med utenfor hans egen komfortsone innså han at jeg visste mye mer om verden enn det han gjorde. Siden hester er vant til å følge en leder, tok det ikke lang tid før han ga meg det fulle og hele ansvaret for alt som dukket opp.

8 - Se an individet.

En av de største utfordringene ved mange treningsmetoder er mangelen på å tilpasse treningen til hvert enkelt individ. Ofte ser man samme problem i dagens barneskole. Noen er flinke, liker å lære, lærer fort. Andre synes det er vanskelig, er sjenerte og gjemmer seg bort. Noen har ADHD, og noen blir sett på som problembarn.

Slik er det med unghester også. De er like forskjellige som du og jeg. De lærer forskjellig, på forskjellige måter og i forskjellige tempo. Noen er tøffe og selvsikre. Andre har dårlig selvtillitt og er usikre.

Noen er skikkelige pyser, mens andre nesten er født bombesikre. Noen lærer ting kjempefort og kjeder seg lett. Kjeder de seg for mye, begynner de kanskje å ta saken i egne hender. Andre bruker lang tid på å forstå, og man må gjenta ting igjen og igjen.

Nettopp fordi hester kan være så forskjellige, skal man være forsiktig med å si hva som er riktig eller feil i trening av unghester.

Det er viktig å tilpasse treningen slik at den er positiv, lystbetont og spennende for akkurat den unghesten vi holder på med. Noen ganger krever det å se an individet at man eksperimenterer litt.

Kanskje må man gå utenfor normen og gjøre ting som ikke alle andre gjør? Det er lov, det også. Det er tilogmed lov å gjøre feil. Ingen av oss er feilfrie, feil gjør vi stadig vekk, og det er faktisk en vel så viktig del av unghestens utdannelse at den lærer å akseptere våre feil, slik vi også må akseptere at den kan gjøre feil.

“Cavalcadours de Bardelle.”

I boken “School of Horsemanship” (Ecole de Cavalerie, først publisert som helhet i 1733) av Francois Robichon de la Guérinière, står det følgende om trening av unghester: (fritt oversatt)

“Tidligere fikk enkelte menn i oppdrag å arbeide unghester som kom fra beitet, hester som ikke hadde noen tidligere trening bak seg. Disse mennene ble kalt “Cavalcadours de Bardelle.”

De var valgt blant dem som hadde den største tålmodighet, utholdenhet, modighet og snarrådighet, hvor summen av disse kvalitetene ikke alltid var like nødvendig når man arbeidet hester som allerede var ridd.

Disse mennene vendte unge hester til å bli komfortable i stallen, løfte bein, akseptere hodelag, sal, gjordt etc. De gjorde hestene trygge og klare for ridning. De brukte aldri makt eller tvang før de hadde forsøkt de mildeste metoder og for denne tålmodigheten ble de belønnet med unge hester som ble fortrolig med mennesker, som hadde mot og energi og de kunne fremføre hesten lydig og velhåndtert til første ridetime.

Hvis arbeidet til disse mennene med slik kjærlighet for hesten ble kopiert i dag, ville det være færre hester som ble ødelagte, stive, umedgjørlige og onde.”

Oppsummering:

1. Tålmodighet - la tiden jobbe for deg.

2. Vite hva som skjer, før det skjer.

3. La tvilen komme unghesten til gode.

4. Ha kontroll over deg selv.

5. Skap rutiner og vær konsekvent.

6. Vær bestemt, men legg følelsene igjen hjemme.

7. En verdensvant holdning.

8. Se an individet.

Disse punktene er punkter som jeg har funnet nyttige når jeg har arbeidet med unghester. Jeg kunne laget listen fem ganger så lang, tatt med viktige ting som å stole på magefølelsen, ha en plan, være tydelig, søke hjelp hvis du står fast, la unghesten lære av rutinerte hester, ikke presse den over hva den fysisk og mentalt er klar for, bruke unghetens nysgjerighet og avslutte en økt med noe hesten kan godt, men det får bli til neste gang.

Mye av dette handler ikke bare om unghesttrening, men om hestetrening generelt. Kanskje passer ikke alle punktene for deg, men kanskje er det noen ting du kan bruke i din egen trening av unghesten.

Det finnes mange veier til Rom, og det skal det også gjøre. For når alt kommer til alt så er det bare én som kan dømme oss som trenere og lærere. Og det er eleven - i dette tilfellet unghesten selv.