Hest med sukkersyke?
Dette er andre del i serien om forfangne hester. Serien er basert på et foredrag som veterinær Constanze Fintl holdt på Mjøsa hesteklinikk. Første del leser du her: Hest med forfangenhet
Vi vet nå at forfangenhet ikke nødvendigvis kun kommer av at hesten spiser masse gress på våren. Det er derimot en slags livsstilssykdom som ligger til grunn for at hester kan bli forfangne ved å spise gress.
Metabolsk syndrom, eller EMS (forkortelse for «equine metabolic syndrome»), kaller man denne sykdommen. Det begrepet er tatt fra humanmedisinen, hvor mange av disse pasientene har diabetes og/eller hjerte- og karsykdommer som en følge av overvekt.
- Disse menneskene har ofte nedsatt respons på insulin, noe som kalles insulinresistens, sier Constanze.
Akkurat det samme har hestene.
Hvem får det?
Alle raser kan få EMS, men det er noen typiske raser som går igjen.
- De hardføre urrasene er overrepresentert. De som fra naturens side er laget for å klare seg på ingenting, sier Constanze, og nevner shetlandsponnier, fjordinger og islandshester som noen eksempler.
Det viser seg også at EMS kan ramme hester i alle aldre, men typisk er det hester mellom fem og 15 år som får dette syndromet.
Hvorfor får de det?
EMS er en livsstilssykdom som i stor grad kommer av kronisk overfôring og for lite aktivitet. Dette trenger ikke være at man bevisst overfôrer hesten sin, men at den jevnt over får for mye mat.
- Tenk på islandshestene som spiser om sommeren og legger på seg, men som på vinteren bruker mye energi på å få i seg nok næring. De forbrenner dermed det ekstra fettet de har lagret opp. Vi lar hestene spise seg opp om sommeren, og fortsetter å fôre dem om vinteren. Vi setter dem gjerne på mindre områder også, og gir de mindre bevegelse, sier Constanze.
Hun legger til at det ikke er meningen å gjenskape en slik situasjon, men at man bør være bevisst på forholdet mellom inntak av mat og aktivitetsnivået.
I tillegg er det, akkurat som hos mennesker, en genetisk komponent som er involvert i utviklingen av EMS.
- Det viser seg at det ikke bare er noen raser som er disponert for det, men også noen familielinjer innenfor hver hesterase, sier Constanze.
Hun understreker allikevel at de genene ikke trenger å få så fatale konsekvenser hvis man er påpasselig med fôring og mosjon.
Hvordan ser man det?
En hest som har EMS tenker man i utgangspunktet på som en litt «lubben», og god og rundt hest. Og disse litt lubne hestene kan absolutt ha EMS, men det kan også være relativt slanke hester som har EMS.
- Hos mennesker er det ofte de med mye magefett som får metabolsk syndrom. Hos hestene legger det seg flere poser med lokale ansamlinger av fett rundt på kroppen til hesten, forklarer Constanze.
Nakke, skuldre, rygg og halerot er utpregede steder hvor hester kan ha fettansamlinger.
Noen hester oppleves som slappe og uten energi, og hos hopper kan brunstsyklusen forsvinne.
Hester med EMS er særdeles utsatt for forfangenhet.
Det er viktig å gjenkjenne EMS på et tidlig tidspunkt. Er hesten din overvektig?
- Det er ikke okei å ha en overvektig hest! Det er ikke bra for dem, sier Constanze bestemt.
Man kan også se på høvene til hesten for å danne seg et bilde.
- Er ringene parallelle? Er de ujevne? er spørsmål Constanze mener du bør stille deg.
Hvis de er ujevne er det mulig at hesten har hatt problemer tidligere. Hvis den har vært forfangen før, eller man har en mistanke om det, så kan røntgenbilder gi deg et bedre svar.
Få det bekreftet
For å bekrefte om hesten har EMS så er man nødt til å ta en blodprøve og måle insulinkonsentrasjon. Det er en litt mer omstendelig prosess enn en vanlig blodprøve. Hesten skal kun få litt høy over natta. Hesten skal ikke ha frokost, men et lite, sukkerholdig måltid. Rundt to timer etter måltidet tas det en blodprøve. Hos en normal hest vil insulinnivået ha gått ned, men på en hest med insulinproblemer er fortsatt nivået høyt.
Problemet med en slik test er at hesten verken må være stresset eller ha det vondt når testen blir tatt, da dette kan påvirke resultatet. Hvis hesten allerede er forfangen er det lurt å vente til den er smertefri før man tester for EMS.
Hvorfor blir EMS-hester lett forfangne?
At en EMS-hest lett blir forfangen er en kombinasjon av flere ting.
For det første gir de ekstra kiloene ekstra belastning på høvene.
For det andre har EMS-hester et unormalt stoffskifte, og kroppen reagerer ikke slik den skal på insulin. Kroppen til en EMS-hest produserer mer insulin enn den skal, noe som påvirker blodtilførselen til vev - inkludert høver. Og når vi vet hvor følsomme høvene er på forandring i blodtilførsel, så er det ikke vanskelig å forstå at et økt insulinnivå er farlig for hesten.
Når disse hestene blir sluppet på beite beskriver Constanze dem som «tikkende bomber».
- De spiser gress med masse sukker, og insulinen går i været. Det skal ikke mye til å få en forfangen hest når hesten har et problem med insulinen fra før av, konstaterer Constanze.
Hun sier det enkelt: Høyt insulin er roten til alt ondt.
Hvordan behandle?
Det finnes ingen magisk løsning på EMS.
- Mosjon og tilrettelagt fôring, er de to viktigste tingene Constanze nevner.
Målet er at hesten blir lettere i kroppen, og i jo bedre form den er, jo bedre effekt har insulinet i kroppen.
Dette er Constanzes fôringsråd:
-
Fôr med 1,5 til 2 prosent av kroppsvekten i høy (opp mot to prosent hvis du vanner høyet, da det mister mye av næringen sin). Det vil si 7,5 til 10 kilo per 500 kilo hest, per dag.
-
Vei høyet, ikke ta det på øyemål!
-
Bruk høy med lavt sukkerinnhold: Helst under 12 prosent. Har du høy som har over 12 prosent sukker, legg det i kaldt vann noen timer. Du ønsker å unngå de store svingningene i insulinnivået til hesten.
-
Hesten skal ikke ha kraftfôr!
-
Ikke gi epler og andre godbiter.
-
Pass på at du sørger for riktig vitamin- og mineralbalanse hos hesten igjennom tilrettelagte fôrtilskudd. Særlig hvis du vanner høyet.
- Ikke slank hesten for fort. Det er bedre å ta det over tid.
EMS og beite?
Hvis hesten har hatt flere episoder med forfangenhet, så er det bare å bite i det sure eplet og innse at hesten ikke får komme på beite. I alle fall ikke før overvekt og EMS er under kontroll. Hvis den er på vei til å rehabiliteres etter et tilfelle av forfangenhet, så unngår du også beite.
- Kommer du inn i bedre rutiner med fôring og mosjon og får bedre kontroll på problemet, så kan du kanskje slippe hesten ut i begrensede perioder.
Dette er Constanzes beiteråd til EMS-rammede hester:
-
Tilvenn hesten sakte. Ikke ha den ute lenge av gangen. Kun en time eller to etter tilvenning.
-
Gi hestene høy før de blir sluppet ut på beite, slik at de ikke er skrubbsultne når de blir sluppet ut.
-
Del av beitet, slik at de ikke får tilgang til alt med en gang.
-
Prøv å unngå beite i risikoperioder: På våren når det er mye sukkerholdig gress, samt på høsten når det har regnet og gresset vokser.
-
Følg med på plenen din hjemme. Er det perioder den vokser masse er det sansynligvis også mye vekst og sukker i beitegresset til hesten din.
-
Å bruke munnkurv kan fungere for noen slik at hestene får stått ute, uten å få i seg så mye mat.
-
Bruk målebånd og ta bilder av hesten for å se om den går ned i vekt. Det er lett å se seg blind når man ser hesten hver dag.
-
Mosjon med en viss grad av intensitet er viktig. Hesten må opp i puls. Å rusle rundt på et beite er ikke nok mosjon.
Constanze tror EMS er en sykdom som er kommet for å bli, og har en mistanke om at den kommer til å utvikle seg til et større problem i årene som kommer.
- Det har med måten vi holder hest på, og fortsetter vi slik vi gjør nå, er det ikke utenkelig at stadig flere utvikler dette, avslutter Constanze.
Følg med for artikkel om sykdommen Cushings.