Hest med forfangenhet
Constanze Fintl jobber på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (Veterinærhøgskolen) er spesialist i indremedisin. Under et foredrag på Mjøsa Hesteklinikk tok Constanze for seg temaet forfangenhet, og hva som ligger til grunn for den sykdommen.
Dette vil vi oppsummere i en artikkelserie i tre deler. Dette er første del som omhandler hovens oppbygging og hva som skjer i hoven når hesten blir forfangen.
Hovkapsel og hovbein
Hoven til hesten er bygd opp av flere forskjellige deler. I forbindelse med forfangenhet er det viktig å kjenne til hovkapsel og sålen. Hovkapselen er det foran og rundt hestens hov, mens sålen er under hoven.
Inni hoven har vi hestens hovbein. Dette ligger på en normalt frisk hest parallelt med hovkapselen. På undersiden av hovbeinet er den dype bøyesene festet, og den trekker hovbeinet nedover. For å forhindre at hovbeinet ikke blir dratt ut av posisjon på grunn av draget fra den dype bøyesene, er det festet foran i hovkapselen.
Lameller og blodtilførsel
Mellom hovbeinet og hovkapselen er det tusener av lag som flettes i hverandre. Disse er kalt lameller. Hvert av disse lagene har igjen tusener av små «armer» som gir et solid feste mellom hovbein og hovkapsel. Det kan nesten sammenlignes med borrelåser.
Alle disse lamellene er avhengig av god sirkulasjon og god blodtilførsel for å kunne holde fast på det sterke festet mellom hovbeinet og hovkapselen.
Andre strukturer i hoven er også avhengig av en god sirkulasjon og blodtilførsel, og akkurat her er hesten litt utsatt. Beina til hesten er konstruert slik at det kun er to hovedblodkar som frakter friskt blod ned til hoven. Et på utsiden av hestens bein, og et på innsiden. Det vil si at det skal ikke mange endringer til for at blodtilførselen i beina kan forstyrres.
Forstyrrelse i blodtilførselen
Det som antagelig skjer når en hest blir forfangen er at den får problemer med blodtilførselen til hoven. Lamellene får ikke nok blod til å holde seg friske og sterke, og derfor begynner de å miste taket. Det som holder hovbeinet sammen med hovkapselen er ikke lengre så sterkt som det har vært.
Når det festet blir dårligere bidrar draget fra den dype bøyesenen til at hovbeinet roterer nedover mot sålen. Er man riktig uheldig kan hovbeinet rotere igjennom hestens såle.
Dette er selvsagt utrolig smertefullt for hesten. Et påbegynnende stadie hvor lamellene løsner kan sammenlignes med at vi river av oss neglen på tåa - og setter tåa med neglsiden ned i bakken.
Hvordan oppdage forfangenhet?
Jo tidligere man klarer å forstå at hesten er forfangen, jo bedre er prognosene for at hesten blir frisk igjen. Men det er ikke alltid så lett å forstå hva som skjer. Ofte viser hesten kun vage signaler, som for eksempel at den ligger litt mer enn vanlig, eller at den blir litt kortere i steget.
- Det trenger ikke være voldsomme forandringer, men hvis du tar hesten med deg på hardt underlag, eller svinger den, så kan den vise tydelig ubehag, sier Constanze.
Du kan jo selv tenke deg hvordan det er å vri beinet sitt rundt når det har løsnet noe der inne.
En annen utfordring med diagnostiseringen av forfangenhet er at hester har forskjellig smerteterskel.
- Det er kjempeforskjell på individene, så her er det viktig hva dere som hesteeiere formidler til veterinæren. Det er dere som kjenner hestene best, og som kan plukke opp små forandringer bedre enn veterinærene, sier Constanze.
Varme og puls
Hvis du mistenker at hesten din er forfangen, så kjenn på hestens høver. Føles den ene varmere ut enn den andre? Føles frambeina varmere ut enn bakbeina? Er det markant varme i høvene, så kan dette være et tegn på at noe holder på å skje.
Et sikrere tegn på at det er noe i gjære kan du få dersom du tar pulsen i hestens bein.
- Det er en god rutine å kjenne på pulsen hver dag slik at du vet hva som er normalen for hesten din. Er den normal så skal du typisk kjenne et lett dunk. Begynner det å skje noe, så blir dunket mye kraftigere og mer markant, sier Constanze.
Går pulsen raskere enn hva hesten normalt har som hvilepuls, så kan det også være et tegn på at hesten er smertepåvirket og har det vondt. Normal hvilepuls på hest skal ligge mellom 32 og 42.
Hvordan du sjekker hestens puls tar denne artikkelen for seg (vi gjør oppmerksom på bilder som kan virke støtende for noen).
Visitertang for smerte
Enda en måte å forsterke mistanken om forfangenhet er ved hjelp av en visitertang. Hvis hovbeinet har startet å løsne fra hovkapselen vil hesten vise smertetegn hvis den blir klemt på eller dunket på hovkapselen med visitertang. Ofte kan det også være vanskelig å plukke opp beina til hesten, fordi da må den legge mer vekt på de andre høvene som den kanskje også har vondt i.
På hester som har utviklet forfangenhet kan man i visse tilfeller også kjenne et søkk langs kronranda. Dette begynner typisk midt på framsiden av hoven, og brer seg deretter utover langs kronranda på begge sider.
- Det søkket kan det være verdt å følge med på, for hvis dette området blir større og større, jo mer kan hovkapselen ha løsnet, forklarer Constanze.
Har hesten vist alle disse symptomene er den mest sannsynlig forfangen. For å få det helt bekreftet er røntgenbilde som viser rotasjonen av hovbeinet med på å diagnostisere hesten.
I noen tilfeller kan også hele hovkapselen løsne samtidig, og da ser det ut som om hovbeinet har sunket nedover i hoven. Hvis dette har skjedd, er prognosen dessverre ofte mye dårligere.
Behandling av akuttfasen
Når hesten akkurat er blitt forfangen er det ro som er det viktigste.
- Vi må prøve å unngå at hovbeinet og hovkapselen skal løsne enda mer, sier Constanze, og legger til at hestene må ha smertestillende behandling.
En god seng for hesten er viktig. Dette gir hestene en myk "pute" under høvene, og ønsker gjerne at den skal legge seg ned så mye som mulig for å avlaste høvene.
Isoporklosser
Constanze har også god erfaring med bruk av isoporkloksser for å avlaste høvene til den forfangne hesten. Klossene blir skåret ut og tilpasset hver enkelt hest sine høver.
- For mange hester fungerer det fint siden de får en ekstra støtdemping, sier Constanze.
Mange avlives
I følge Constanze så er forfangenhet en alvorlig hestesykdom, og mange hester i Norge må årlig avlives som en følge av forfangenhet.
- Når vi vet at så mange blir avlivet, så er det viktig at vi forhindrer at de blir syke, sier Constanze.
Derfor er det viktig å vite hvorfor de blir forfangne.
Tre hovedgrunner
Det er tre hovedgrunner til at hester blir forfangne:
- Generell sykdom: Kolikkhester kan være utsatt for forfangenhet, hester som bryter seg inn i kraftfôrrommet og overspiser seg, samt hopper som ikke kvitter seg med etterbyrde. Disse tilstandene påvirker blodsirkulasjonen i kroppen, noe som igjen kan føre til forfangenhet.
- Traumer: Overbelastning kan føre til forfangenhet. En hest som har skade i ett bein kan overbelaste det andre og dermed bli forfangen. En hest som får et repetitivt traume på hardt underlag kan også bli forfangen.
- Hormonelle problemer: Dette er nok den aller viktigste grunnen til at hester blir forfangne. Det blir anslått at et sted mellom 80 og 90 prosent av hestene som er forfangne har hormonelle problemer. Det fordeler seg i to kategorier: Hester med metabolsk syndrom (EMS) og hester med cushings.
EMS og cushings vil vi ta nærmere for oss i de to neste artiklene i denne serien.
Denne artikkelen er tidligere publisert på hest.no, men hentet frem igjen til glede for nye lesere.
