Toppidrett eller toppidrett?
Publisert 24. februar 2014
For noen år tilbake fantes det i hovedsak ett tilbud for dem som ønsket å satse på toppidrett innen ridning, og det var på Norges Toppidrettsgymnas (NTG). De tilbød en linje for sprangryttere, hvor de tok inn fem elever hvert år. Elevene ble nøye fulgt opp med trening av hester og stevner, Lars Rasmussen stod for undervisningen. Da kontrakten hans gikk ut våren 2008 stod ingen klare til å ta over, og linjen ble lagt ned.
Fem timer programfag
Allerede da var det flere videregående skoler som tilbød å kombinere veien til studiekompetanse med ridning og konkurranser. Oppleggene er imidlertid litt forskjellige.
- Her hos oss har vi et tilbud der elevene kan velge toppidrett hest, men i realiteten er selve ridningen mer som et valgfag. Første året settes det av fem timer i uka til å spesialisere seg på en idrett, resten er fellesundervisning med andre idrettselever. Da har man alt fra allmennfag til generell idrettslære, forteller Ove Natland som underviser ved Stend videregåande skule utenfor Bergen.
Samme modellen brukes ved en rekke andre videregående skoler som tilbyr toppidrett hest, både landbruksskoler og gymnas. Det vanlige er å ha fem timer programfag i uken første året, mens det varierer mellom fem og ti timer i uken andre og tredje året.
- Det er viktig at man som elev setter seg inn i hva som ligger i pakka toppidrett hest før man søker, slik at man har riktige forventninger til hva man faktisk får. Det de fleste videregående skolene kaller toppidrett i dag er langt fra det som ble tilbudt på NTG for noen år tilbake, med få elever og tett oppfølging av skolens trener, sier Natland.
Godkjent av Olympiatoppen
Telemark toppidrettsgymnas (TIT) er en privatskole som ble startet i 2005, og er en av fire skoler som i dag har godkjenning av Olympiatoppen. De tilbyr ti idretter, hvor en av dem er sprangridning.
- Vi ønsker å skape en optimal treningssituasjon der idretten kommer først. Vi er også opptatt av skolen, og ønsker å ta ut potensiale begge steder, forteller Knut Helge Hagem som er sportssjef ved TIT.
Skolen holder til i Skien, mens rideundervisningen foregår på Melfald Gård som ligger et kvarters kjøretur unna.
- Elevene spranglinjen bor på hybler i nærheten av stallen, så sørger vi for å transportere dem til skolen når de skal være der. Skoledagen er lagt opp slik at man trener om morgenen, og er på skolen fra 10.30 til 15.00. Ettersom elevene er mye borte i forbindelse med stevner, må vi tilpasse undervisningen i de andre fagene etter dette. Ved at de for eksempel har litt undervisning på stevneplassen, sier Hagem.
Må ha gode hester
TIT tar inn fem elever hvert år, for å komme gjennom nåløyet må man gjennom både intervju og opptaksprøve. Man må ha tilgang på gode hester, og en grei økonomi. Ettersom det er privatskole utgjør skolepenger 22 000 kroner i året, og idrettsutgiften som dekker blant annet trener og gjestetrenere på 35 000 kroner i året. I tillegg kommer oppstalling og utgifter i forbindelse med stevner. Ove Hansen er hovedtrener for linja.
- Vi er mest interessert i å få de beste rytterne hit, og de må ha hestemateriell som kan gå opp til NM-nivå. De fleste har en eller to hester når de begynner her. Etter hver øker alle til to, noen tre og noen har vært oppe i fire hester. Slik jeg ser det, er en hest for lite til å drive med toppidrett, sier han.
Spranglinja har ryttere fra hele landet, men til tross for et intensivt opplegg kommer ikke alltid de beste rytterne.
- Ofte ønsker ikke trenere rundt i landet å miste sine beste elever, de er en del av markedsføringen deres. Dermed fraråder de dem å komme hit. Jeg mener at mange ryttere kunne nådd lenger som de hadde fulgt dette opplegget som er spisset mot konkurranser, for noen år tilbake sendte jeg gjerne talentfulle elever til Lars Rasmussen på NTG, sier Hansen.
Lars Rasmussen opplevde forøvrig samme problem.
Tett oppfølging
Rideundervisningen på TIT starter allerede klokken syv om morgenen, Hansen deler denne oppgaven med Lise Wallentinsen. To dager i uken er det egentrening. I tillegg følger Hansen elevene på stevner i helgene mot en liten dagsavgift, og har plass til 11 hester på lastebilen.
- Bortsett fra fire-fem helger i året er jeg med elevene mine rundt på stevner. Av og til føler jeg tre år er litt lite til å få elevene opp på det nivået jeg ønsker, men jeg klarer å heve alle. Enkelte velger å dele tredje året i to, slik at de får rideundervisning over en lenger periode og har mindre skole de to siste årene, sier han.
Rundt tre prosent av elevene går videre som toppidrettsutøvere. Resten tar med utdannelse.
- Vi har hatt alle modeller. Noen ser sine begrensninger enten økonomisk eller fysisk, andre reiser til utlandet for å lære mer. De kommer gjerne til fine plasser, men mange faller gjennom. De blir ikke så mange måneder før de vender hjem. Videre er det noen som tar seg en pause og kommer tilbake til sporten, sier Hansen.
Begrepsforvirring
Innen hest og ridning er det kun TIT som tilbyr det opplegget innen toppidrett som Hansen beskriver.
- Vi skiller oss ut fra andre skoler med toppidrett hvor elevene trener litt i skoletiden, og rir for klubbene sine om kvelden. Her får elevene et mye mer omfattende tilbud, det blir dessuten en helt annen oppfølging av elevene ettersom de er så få, sier han.
Toppidrett og toppidrett er med andre ord ikke nødvendigvis det samme. Både Ove Hansen og Ove Natland er enige om at de to ulike formene for toppidrett bør ha forskjellige navn.
- Det skaper en begrepsforvirring blant elevene som søker. Hvilken linje man bør velge kommer an på hvor høyt man ønsker å satse, toppidrett med fem timer programfag i uka kan være et bra valg for mange. Men elevene må sette seg inn i hva som inngår i undervisningen før de søker, så de ikke begynner på en linje som er noe helt annet enn det de forventet, avslutter Natland.
Vi minner om at søknadsfristen for videregående skole er 1. mars. Se vår oversikt over skoler som tilbyr hestefag og toppidrett i videregående skole.
