Hest som medisin
Albertus Magnus ble født i Tyskland rundt 1200, og skrev en rekke verk om blant annet botanikk, astrologi, kjemi og zoologi. Du kan lese mer om Albertus her. I flere av bøkene tok han for seg dyr, skader og behandling. Han hadde stor kunnskap om dyreriket, og ble regnet som datidens veterinær. Albertus hadde også kunnskap om behandling av mennesker.
I verket “De Animalibus” nevnes hvordan dyr kan brukes i behandling av skader og sykdommer på mennesker. Alt kan kureres, fra sår til epilepsi og lymfeknuter. Man får også tips om hvordan man kan fjerne mus og fluer fra hus, sjønnhetstips og hvordan man forhindrer å bli gravid.
Å ta for seg alle behandlingsmetoder og tips som nevnes i “De Animalibus” vil bli for omfattende i en artikkel, jeg velger derfor å legge vekt på enkelte av metodene. Jeg tar kun for meg bruken av hest, esel og muldyr.
Bruk av muldyr
I følge Albertus kunne muldyr ta tunge arbeidsoppgaver, han skriver at de er sterke i forhold til sin størrelse. Muldyret beskrives som nærmere esel enn hest, muleselet mente han var nærmere hesten, både i oppførsel, utseende og størrelse.
Man skulle ta en hel hov fra et muldyr, denne skulle brennes inne i det huset man ønsket å fjerne skadedyrene fra. Hvis man gjorde dette, ville alle mus og rotter flykte fra lokalene.
Hvis en mann spiste beinmarg fra et kvinnelig muldyr, i et beløp som tilsvarte vekten av tre gullmynter, ville han bli dum.
Hvis man puttet to muldyrtestikler i en pose laget av muldyr skinn og hang denne rundt halsen på en kvinne, vil hun ikke unnfange barn så lenge hun bar den.
Bruk av esel
Albertus beskriver eselet som et lat, melankolsk, hengslete dyr med stor arbeidskapasitet. Han nevner at pisking ikke er en effektiv form for disiplinering av et esel på grunn av dyrets tykke hud. Albertus skiller på esel og villesel, så det kommer jeg også til å gjøre. Som med muldyret, kunne eselet bli brukt til det meste.
“Hectic fevers” er en sykdom Albertus nevner. Forskere i moderne tid tror det dreier seg om tuberkulose. Hoppemelk fra esel skulle være bra for å kurere denne tilstanden. I dag vet man at hoppemelk har et høyt fettinnhold, det påvirker omsetningen av næringsstoffer i kroppen og har en antibakteriell effekt som bedrer immunforsvaret.
“Falling sickness” antar man er epilepsi. Erfarne leger i middelalderen mente personer som led av denne sykdommen hadde stor nytte av å spise stekt esellever, spesielt dersom man avsto fra annen type mat over en lengre periode. Den samme effekten kunne man få ved å ta en viss mengde (en unse og vekten av 3 gullmynter, som tilsvarer ca 50 gram) forkullede eselhøver og blande i en drikk som pasienten fikk hver dag.
En blanding av beinmarg, talg og forkullede eselhøver skulle forhindre irritert hud, blandingen skulle også være effektiv mot sprekker i huden forårsaket av kulde. Dersom man hadde hovne lymfeknuter i nakke og halsområdet kunne denne blandingen også lege det.
Pulveret som dannet seg når man stelte høvene til et esel, kunne strøs i åpne sår for å lege dem. Man kunne også bruke fersk eller brent eselavføring som var blitt pulverisert til sårstell.
Dersom man blødde neseblod, skulle man ta et bomulsklede og dyppe dette først i vineddik deretter i fersk eselavføring, dette kledet skulle puttes opp i neseborene, da ville blødningen stanse.
Dersom man hadde nyresmerter, skulle man drikke eselurin.
Oppmalt esellever, blandet med bjørnefett og olivenolje skulle fremskynne gjenvekst av øyenbryn og hår. Denne blandingen skulle ha samme konsistens som honning og brukes som en salve på de ønskede områdene.
Dersom et hus var mye plaget av fluer, kunne man brenne esellunger innendørs, da ville alle fluene flykte fra lokalene.
Bruk av villesel
Albertus mener esel og villesel er ganske så like. Villeselet beskrives som sterkere og kraftigere bygget enn eselet.
Kjøtt fra villesel skulle være bra mot smerter i lysken.
Avføring fra et villesel som ble malt til pulver og blandet med okse-galle, skulle virke fuktighetsgivende for hår, i tillegg til å gjøre håret krøllete.
Pulverisert avføring kunne også blandes med vin og tas som en drikk, dette skulle hjelpe dersom man var bitt eller stukket av en skorpion.
Bruk av hest
Albertus beskriver hesten som en velkjent art, ettersom den avles i stort sett hele verden. Han mener at de beste hestene kommer fra Syria og Cappadocia. Albertus skiller på domestiserte hester og villhester.
Dersom en kvinne ikke ble gravid, skulle hun gis hoppemelk uten at hun viste om det, da ville hun bli gravid ved neste samleie.
Hvis en gravid kvinne drakk en blanding av hestesvette og vin, ville fødselen settes i gang.
Et varmt sverd eller en varm kniv som ble dyppet i hestesvette ville bli giftig, sår som ble laget med dette våpenet ville ikke gro.
Hestehår fra man eller hale kunne man legge på en dørterskel, da ville ikke mygg komme inn den døra.
For å forhindre at noen snorket skulle man ta tenner fra en hingst, disse skulle enten legges under puta eller henges over senga til den snorkende personen.
Et halskjede av tenner fra en åring ville gjøre at tannfellingen hos et barn gikk fort og smertefritt.
Etterord
Som i forrige artikkel om Albertus Magnus bygger mye av behandlingsmetodene på overtro. Flere av behandlingsmetodene er også felles for menneske og dyr.
