Svikter i koden
I den lille bygda Løddesøl utenfor Arendal er det flere hester som i vinter og vår har vist de samme symptomene: De koder over på bakbeina. Det vil si at når de går, er det ikke hoven som treffer bakken, men koden. Av og til hører man et solid knekk idet det skjer.
- På en dårlig dag har vi problemer med å få hestene ut fra stallen og ned i luftegården. Det er snakk om en distanse på 50 meter, forteller Christina Øynes.
Vanskelig å finne informasjon
Hesten hennes Amina begynte så smått å vise tegn på at noe var galt i mars. Den ellers så livlige hesten ble plutselig rolig og kosete, på tur snublet hun stadig på flat mark. Etter hvert ble hun slappere og slappere i bakparten, og når hun stod på jordet så det ut som hun var dopet ned. Så begynte overkodinga.
- I februar var det en hest på stallen som blei avliva, den hadde disse symptomene. Den blei imidlertid bare verre og verre. Veterinærene ga den tre ulike diagnoser, krysslammelse, prolaps og wobblers syndrom. Mest sannsynlig led den av det samme som min hest gjør nå, Polyneuropati, sier hun.
På stallen var det en hest til som viste de samme symptomene, og på nabogården var det flere hester som ble veldig dårlige. Det var lite svar å få fra veterinæren, derfor begynte Christina å søke litt rundt på nettet. Hun var innom botulisme, før hun kom over nervelidelsen Polynevropati. En norsk Facebookside om sykdommen har samlet nærmere 3000 medlemmer.
- Det viste seg at det var en del flere hester rundt i landet med akkurat de samme symptomene, og jeg leste et par artikler om lidelsen. Men det var generelt lite informasjon å finne. Vi har vært i kontakt med en veterinær som har mer erfaring med sykdommen, hun kom og tok prøver av hestene våre. Men de har ingen utslag på blodprøvene, forteller Christina.
Ingen medisiner
Etter hvert begynte Amina å vise slitasje på hoven foran, hun fikk sår på hasen og mistet muskelmasse. Dagsformen kunne svinge fra å nesten ikke få henne ut av stallen, til at man nesten ikke merket noenting.
- Vi prøvde å støtte opp beina hennes med bandasjer, og hun blei noe bedre. Dessverre er hun livredd for bandasjene, så etter hvert måtte vi gi det opp. Da hun var på sitt verste fikk hun smertelindrende behandling i ti dager, sier Christina.
Det finnes foreløpig ingen medisiner mot denne sykdommen, man må derfor bare ta tiden til hjelp. Det antas å ta rundt seks måneder før hesten blir frisk.
- Nå står Amina aleine i en liten luftegård, hun får ikke stå sammen med andre hester. Ettersom hun har problemer med å bevege seg, er det viktig at hun ikke blir stresset. Det blir vanskelig å forholde seg til en rangordning når hun av og til er så dårlig at hun ikke orker å flytte seg, sier hun.
Vet foreløpig lite om sykdommen
Siv Hanche-Olsen er seksjonsleder for hestesykdommer på Norges veterinærhøgskole, og forteller at veterinærene først i 1999 ble klar over at Polyneuropati er en egen sykdom. Når de leitet seg bakover i journalene, fant de tilfeller tilbake til 1995.
- Vi vet dessverre ikke så mye om denne sykdommen ennå. Men det vi vet, er at det skjer en forandring på nervene, og at det vises tydeligst i bakbeina. Det typiske symptomet er at hesten ikke klarer å strekke beinet helt ut, og dermed lander på koden. Hvor ille det er kommer an på hvor hardt nervene er rammet. De sykeste hestene klarer ikke reise seg opp, forteller hun.
Relateres til fôret
Hestene blir som regel ikke ustø. De vet hvor bakken er, men har ikke styrke nok til å plassere beina. Som regel er de kvikke og våkne mentalt, og har ikke feber.
- Den triste nyheten er at det ikke finnes noen behandling, og jeg tror ikke det kommer med det første heller. Det er ingenting som kan reparere nerver, det må gå av seg selv. Men de fleste blir bra. De hestene som blir avlivet på grunn av dette er dem som blir så dårlige at de gjentatte ganger ikke klarer å reise seg, sier Hanche-Olsen.
I løpet av de siste årene har det blitt forsket på fenomenet, Hanche-Olsen har vært en del av forskningsteamet. I 2007 til 2009 ble det gjort en grundig studie av 13 staller med utbrudd, hvor det ble tatt prøver av både friske og syke hester. Det de har funnet ut at er at sykdommen mest sannsynlig ikke er smittsom, og at en felles link er fôret.
- Foreløpig har vi ikke gjort noen konkrete funn, men vi ser at antall utbrudd øker etter en sommer med mye regn. Så og si alle hestene som har blitt syke ble fôret med ensilert gress, alt fra tørt til vått. Vi har tatt mange prøver, men i en del tilfeller kan det være en rundball hesten har spist av for lenge siden som har gjort den syk. Det blir nesten som å leite etter nåla i høystaklen, sier hun.
Brukte samme fôrleverandør
På stallen Christina Øynes har hesten sin, ble det gjort en fôranalyse av grovfôret de brukte. Prøvene viste fôr av god kvalitet.
- Det var fine rundballer, med 85-90 prosent tørrstoff. Bonden som har produsert fôret er dyktig og erfaren. Men de hestene som er syke på nabogården har brukt fôr fra samme produsent, sier hun.
I luftegården ved siden av Amina står Zelda. Også hun har vært dårlig en lang periode, og begynte å kode over på vårparten. Eieren Live Nærum er fortvilet over situasjonen.
- Zelda har stått på flere staller hvor hun har fått fôr av dårlig kvalitet uten å bli syk, så man kan visst ikke helgardere seg. Nå må vi bare ta tiden til hjelp. Så lenge hun ikke blir verre er det på sett og vis en framgang, sier hun.
Tar mange liv
Geografisk sett er utbruddene i Norge nokså spredt, men de fleste har kommet sør for Trøndelag. Hittil i år har det blitt rapportert om 74 syke hester spredd på 40 staller. 19 har blitt avlivet.
- Det er registrert noen tilfeller i Sverige og Finland, ellers er det i hovedsak her i Norge man har sett utbrudd, sier Siv Hanche-Olsen.
Foreløpig er det tomt for midler til å forske videre på sykdommen, men et knippe veterinærer har fortsatt arbeidet med å samle inn prøver av både hester og fôr. De samarbeider blant annet med en dyktig patolog i Tyskland, men det er en utfordring å få sendt prøver som er gode nok.
- Nerver må undersøkes kort tid etter at hesten er død, derfor bør hesten avlives her på veterinærhøgskolen. Det er ikke ofte det er praktisk gjennomførbart, dermed er det ikke så ofte vi får sendt gode prøver nedover. Men det kliniske arbeidet er svært viktig for å kunne utelukke andre kjente sykdommer, sier hun.
Kan bli helt friske
Til tross for at forskningen har stoppet litt opp, ønsker Hanche-Olsen at hesteeiere tar kontakt med veterinærhøgskolen på e-post dersom de mistenker at hesten deres kan lide av polynevropati. Det er viktig for dem å få et bilde av hvor utbredt sykdommen er.
- Dersom hesten viser symptomer bør man aller først kontakte sin egen veterinær for å utelukke at det ikke er noe annet. Det kan være mange grunner til at en hest snubler, og det finnes flere typer nerveforandringer. Det typiske for polyneuropati er at hesten lander på koden når den går, og det ikke bare skjer på ett bein, sier hun.
Og selv om flere hester har blitt avlivet på grunn av dette, er ikke hesten nødvendigvis dødsdømt.
- I begynnelsen ble rundt halvparten av hestene som ble rammet av dette avlivet, men da ble vi mest sannsynlig ikke rapportert om de mildeste tilfellene. Nå har vi et bedre utgangspunkt, og det viser seg at de hestene som overlever dette stort sett blir helt friske, avslutter Hanche-Olsen.
Under kan du se film av en hest som koder over i skritt. Filmen er lånt fra Emma Wold og viser Nova, som ble avlivet i mars på grunn av sykdommen.
Fakta om polyneuropati
- En nervelidelse som setter seg i bakparten til hesten, og fører til at den koder over på bakbeina.
- Mest sannsynlig relatert til ensilert fôr, men man vet foreløpig ikke hva det kommer av.
- I noen tilfeller knekker bakparten sammen, da oppfatter ofte eieren det som at hesten snubler umotivert.
- Noen hester har bare milde symptomer med overkoding sporadisk etter provosering, andre blir gradvis dårligere over en periode, mens andre igjen plutselig blir liggende uten at symptomer har blitt observert tidligere.
- Som regel er det flere hester i en besetning som er rammet i varierende grad.
- Hester som blir liggende har en svært dårlig prognose, de aller fleste av disse har blitt avlivet av dyrevernsmessige årsaker.
- De hestene som klarer å stå, har i de fleste tilfellene blitt helt friske igjen, men det tar mange måneder før full restitusjon.
- Verken rase, alder eller kjønn ser ut til å ha betydning.
Blogger om polyneuropati
Flere hesteeiere har blogget om sine erfaringer og opplevelse av å ha hester med polyneuropati. Er det flere som har blogget om dette som ikke er med på listen, ber vi dere om å legge igjen en link i kommentarfeltet slik at vi kan føye den til på listen.
Indy har fått Polyneuropati
Eller silosyken, som det også blir kalt... Etter en måneds tid med syk hest, uten forklaring har vi endelig fått en diagnose. Selv om det absolutt ikke var den jeg håpet på...
3 syke hester...
Motivasjonen er på bunnen,og humøret kantrer.. Det er ikke lett når samtlige hester er syke!
Litt oppdateringer og litt nervesykdom
Lucas, islandshestbabyen på gården har fått noe som heter polyneuropati.
Et slag i ansiktet
Vi var i gang med tømmekjøringen igjen, og målet var å få på vognen i løpet av våren. Hvor mange ganger har jeg skrevet dette? Jeg vet ikke, har rett og slett kommet helt ut av telling....
Silosyken - på bedringens vei
For ca 1-2 mnd siden begynte amigo å kode over, oftere og oftere. Vi prøvde to forskjellige dyrleger før vi kom frem til at det nok var silosyken/polyneuropati amigo var blitt rammet av.
Jonas har fått silosyken
Ja, som sikkert folk begynner å få med seg etter hvert så har vi vært så ekstremt uheldige at Jonas har fått silosyken - Polynevropati. Det er ingen tvil om at han blir helt frisk, men han blir derfor borte en god stund.
