Fant lykken i Danmark
Yren henger i luften, men en og annen vårblomst varsler at en varmere og langt mer trivelig årstid er i vente. På vei opp til Stald Gavnholt er det overraskende mange bakker, til tross for at vi befinner oss midt i det ellers så flate Danmark. På jordene som omgir murbygningene står det flere flokker med islandshester.
- Velkommen, smiler trønderjenta som har bodd på stedet i snart fire år.
Skal se ordentlig ut
Den kalde vinden driver oss inn i stallen. Noen hester står og sover i boksene sine, andre har et mer nysgjerrig blikk under de store luggene. Anne Stine gir en kort presentasjon av hestene som står inne, de fleste er hingster. Og de fleste har oppnådd mye, enten det kommer til gangartskonkurranser eller avlsbedømminger. Samboeren hennes, Agnar Snorri Stefansson, kommer inn med en hest han har i trening. Eierne er innom for å se hvordan det går med den.
- Agnar kjøpte stedet i 2006, og har renovert en god del. Vi ønsker at det skal se ordentlig ut her, det er tross alt kundene vi lever av. Vi tar imot hester til trening, og Agnar viser dem i avlsklasser. I tillegg konkurrerer vi en del på våre egne hester, forteller hun.
Da Anne Stine reiste til Danmark i 2007, var det for å jobbe hos fem ganger verdensmester Johann Skulason. Oppholdet varte fra september til juni, før hun reiste tilbake til Norge igjen.
- Jeg lærte utrolig mye under det oppholdet, og det åpnet mange dører for meg. Arbeidet gikk ut på å passe stallen, ri og trene hest. Jeg hadde med mine to egne hester, og det var først etter denne perioden at karrieren min på hesteryggen ble sparket i gang. Johan har vært en stor inspirasjon, han er både en god rytter og sportsmenneske, sier hun.
Reiser mye
Det tok imidlertid ikke lang tid før hun returnerte til Danmark. Etter et halvt år flyttet hun sammen med kjæresten Agnar, og siden har hun blitt der. Den travleste tiden er fra slutten av april til oktober. Da blir det mye reising.
- Jeg synes det er artig å reise rundt, de tre siste årene har vi vært litt over alt. I perioder kan det bli litt mye, men skal man være på toppen så må man delta og vise seg frem. Hestene vi får i trening er hovedinntekten vår, og da må folk vite at vi finnes, sier Anne Stine.
Og at folk har oppdaget dem er det ingen tvil om. For tiden har de hester både fra Danmark, Norge, Sverige, Østerrike, Sveits og Tyskland i trening. Agnar er en av dem som viser flest avlshester i hele verden, og ble belønnet med prisen Årets avlsrytter i Danmark i 2011. Anne Stine ble Årets seniorrytter i Norsk Islandshestforening, blant annet etter å ha vunnet gull og bronse under VM i Østerrike.
- For min del blir det mest konkurranser, men jeg har lyst til å vise flere avlshester på sikt for å lette litt på arbeidet til Agnar, sier hun.
Midt i smørøyet
Et tilsvarende opplegg hadde imidlertid ikke vært like enkelt å få til i Norge. Både fordi islandshestmiljøet i Danmark er større, det ligger mer sentralt i forhold til Europa og grensepasseringene er mye enklere når man er innenfor EU.
- Skal man ta hester inn og ut av Norge, må de fortolles. Det blir både dyrt og tungvint for hesteeierne i utlandet, ettersom mange av disse hestene er av stor verdi. Heldigvis har Norges Rytterforbund et godt system i forhold til stevner, de stiller med garanti om man ikke oppholder seg i Norge i mer enn ti dager og kan dokumentere at man har startet. Innenfor EU er det fri flyt over grensene, forklarer Anne Stine.
Fra tiden som konkurranserytter i Trøndelag ble det mange lange bilturer sørover for å starte stevner. Nå bor hun midt i smørøyet.
- Vi har 2,5 time å kjøre til Hirtshals hvor det går ferge til Norge, 2,5 time til Tyskland og 3 timer til Sverige. I tillegg er det mange stevner her i Danmark. Til sammenligning har den danske islandshestforeningen 7800 medlemmer mot 2400 i Norge, sier hun.
Egenoppdrett
Foruten å trene hester, avler Anne Stine og Agnar også frem noen egne. Men markedet for å selge hest er for tiden tregt, derfor har de begrenset antallet. I år vil fire føll se dagens lys på Stald Gavnholt.
- Vanligvis ligger vi på rundt fem føll i året. I tillegg tar vi imot hopper til bedekking, ettersom vi har et godt utvalg av hingster. Det blir ikke så mange hopper per hingst, men det kommer mellom 20 og 30 hopper hit hver sommer. Det finnes rundt 700 hingster i Danmark, og av en eller annen grunn er det kun et par hingster hvert år som får veldig mange hopper. Det virker som det er en motegreie. Inntekten på denne biten er ikke så stor, men det dekker stort sett utgiftene vi har med hingstene i løpet av året, sier Anne Stine.
For å unngå at det hoper seg opp med egne hester, leier de ut eller selger hestene de ikke bruker selv. Samtidig trenger de nytt blod for å satse, og importerer årlig rundt fem hester fra Island.
- Hestene er dyre på Island, og man er avhengig av å kunne få solgt dem igjen. I Danmark har prisene på islandshester blitt presset ned de siste årene, noe som kommer til å ta tid å bygge opp igjen. Derfor er det vanskelig å tjene penger på salgshester akkurat nå. Heldigvis er det fortsatt en del etterspørsel, og det virker som om salget begynner å komme mer igang igjen, sier hun.
Lever ut drømmen
Anne Stine tar Muni ut fra boksen sin. Hingsten tusler traust bortover stallgangen, og lar seg ikke forstyrre av nysgjerrige hopper og unghester som kikker med lange øyne etter han. Og han trenger ikke bindes, han står løs på stallgangen mens Anne Stine gir han en omgang med børsten.
- Vi har mange hingster her, og det er lite tull og bråk med dem. De er sosiale, og kan gå forbi hverandre uten å lage bråk, forteller hun.
Vinterpelsen faller av i store dotter, og frem titter en verdensmester. Anne Stine legger på salen, leier han ut og gir oss en liten demonstrasjon på hvorfor de to ble kåret til verdens beste firgangkvipasje i fjor. Den mørke hingsten stråler der han tølter med store bevegelser. Det ser ut som de smiler like mye begge to der de farer bortover grusveien.
- Egentlig er det litt galskap det vi holder på med, det kommer aldri til å gi oss noe stort overskudd. Likevel er jeg veldig glad for å kunne jobbe med hest. Man kan jo spørre seg hva som gir lykke. For meg er det å kunne stå opp hver dag og glede seg til å gå ut. Jeg har en fantastisk kjæreste og en flott familie. Jeg får holde på med det jeg brenner for, jeg møter mange mennesker og reiser en del. Det er opplevelser jeg kanskje ellers ikke ville fått, avslutter hun.
Anne Stine startet som en vanlig hobbyrytter, og kjøpte sin første konkurransehest for konfirmasjonspengene. Har du lyst til å vite hvordan hun kom opp og frem? Og hvordan hun opplevde å bli verdensmester sommeren 2011? Følg med her på hest.no.
