Hest

Buck

At vi har mye å lære av hestene er nok mange enige i. Buck Brannaman klarer imidlertid å sette ord på det, dette er en dokumentarfilm de fleste kan lære mye av.

Publisert 28.11.11

En mann og en hest. De skuler på hverandre, beveger seg. Etter noen høflige irettesettelser kommer rosen. Hesten gjør ikke alt perfekt, men den prøver i alle fall. Frykt og tvang er ikke et tema, kroppsspråket sier mer enn tusen ord.

“Hesten er et speil av sjelen din, noen ganger liker du kanskje ikke det du ser”.

Dokumentarfilmen Buck handler om den amerikanske hestetreneren Buck Brannaman. Den forteller om hans vanskelige oppvekst med en voldelig far, og hvordan han har brukt de erfaringene til å nå dit han er i dag. Brannaman reiser rundt i USA ni måneder i året for å holde kurs, hvor han hjelper hesteeiere med problemhester. Eller hester med problemeierne som han selv sier.

At Brannaman er en enestående hestetrener er det ingen tvil om. Han temmer og trener hestene på en svært human måte, og er opptatt av å få hesten til å forstå hva han vil. Hestene er ikke ute etter å lage trøbbel, men uvitenhet, usikkerhet, redsel og tidligere dårlige erfaringer kan skape farlige situasjoner. Den som håndterer hesten må lære seg å lese signalene, og takle dem deretter.

Metodene til Brannaman er et motstykke til temmingsmetodene som tidligere var vanlig i USA, da mye av temmingen forgikk med makt og vold. De gamle metodene er nå i stor grad utryddet, og erstattet med det som kalles horsemanship. Man trener hesten på hestens premisser. Brannaman har brukt disse metodene i flere tiår, og etter å ha ridd inn over 10 000 hester har han opparbeidet seg erfaringer få kan måle seg med. Det er nesten noe magisk over måten han kommuniserer med hestene på, han forstår dem.

Men til tross for at dette er en film om en hestetrener, strekker budskapet seg så mye lenger enn det. Brannaman kommenterer selv at det spiller ingen rolle om det er en hest eller et menneske det er snakk om, følelsene er de samme. Det handler om å respektere dem man omgås, på en ekte måte. Hans mange kloke ord er enkle å forstå, og gir store rom for ettertanke.

Spesielt interessant er scenen der Brannaman trener en svært aggressiv hingst. Den har blitt flasket opp inne i huset hos en dame, men etter en periode ble hun skadet slik at hesten ble gående i et par år uten håndtering. Hingsten var såpass farlig at den var en potensiell morder, og etter et angrep på Brannamans assistent ble det klart at den ikke lenger hadde livets rett. Den ble rett og slett for farlig. Likevel håndterte Brannaman hingsten med stor ro og respekt da den skulle lastes på henger for siste gang. Han forklarte etterpå at noe av det viktigste man kan gjøre er å kontrollere egne følelser, og ikke la dem gå ut over hesten. Det skaper bare enda større usikkerhet.

Til tross for at det brukes en del tid på å fortelle om Brannamans dramatiske oppvekst, overskygger ikke det budskapet til filmen. Det gir bare utsagnene ennå større tyngde. Det er godt driv i filmen, halvannen time går fort. Og har man ikke fått nok, er det nesten vel så interessant å se bonusmaterialet på DVD-versjonen hvor Brannaman kommenterer hele filmen sammen med regissør Cindy Mehl og produsent Julie Goldman.

Som hesteeier sitter undertegnede igjen med en stor ydmykhet for dyrene vi omgir meg med, denne filmen har fått meg til å tenke. Den bekrefter teorien om at hestetrening enkelt lar seg overføre til barneoppdragelse, og i tillegg hvordan vi omgås våre medmennesker. Hesten har så uendelig mye å lære oss, om vi bare er villige til å åpne øynene og ta det imot. Buck Brannamann formidler budskapet sitt på en rolig og lettfattelig måte, ved å etterleve det kan man enkelt og greit bli et bedre medmenneske.

Tittel: Buck

Sjanger: Dokumentar

Land: USA

Regi: Cindy Meehl

Produksjonsår: 2011

NB: Det jobbes for tiden med å få filmen ut på norske kinoer og i skoleverket. Den er allerede blitt gitt ut på DVD i USA, men vær oppmerksom på at dersom du bestiller den derfra vil den ikke være tekstet på norsk. Det kan også hende at DVD-spilleren din vil få problemer med å lese DVD’en, ettersom den er kodet til amerikansk sone.

Du kan også lese et intervju med regissør Cindy Meehl, og en reportasje fra en klinikk med Buck Brannaman.

Kommentarer fra leserne

Shmee 16:08 - 28.11.11
Får håpe de klarer å få til at denne blir vist på norske kinoer, eller at vi i det minste kan kjøpe DVD'en i Norge :)

dobbeltH 08:59 - 28.11.11
GLEDES virkelig til denne filmen kommer i Norge! :D

presticemeg 07:08 - 28.11.11
Oi! Denne filmen MÅ jeg bare få se ! Tror jeg skal kjøpe den og slik for å se den masse og bare kose meg med hestefilmer! Klem Presticemeg^^=))

Miira90 00:04 - 28.11.11
Dette er virkelig en dokumentar man skal ta seg tid til å se! Har akkurat sett den ferdig og sitter igjen med en følelse jeg ikke helt kan beskrive. Det er alltid like godt å se mennesker behandle hester med verdighet og uten vold. Buck har virkelig ett nydelig samarbeid med hestene han jobber med. Selv om dokumentaren varer nesten en og en halv time så kunne jeg ha sittet mye lengre å se han jobbe med hestene!
Så folkens... Denne bør dere se!

Stalljenta 18:21 - 27.11.11
Så utrolig spennende, den må jeg bare se!:)

Iseeliiiiin 16:38 - 27.11.11
å jeg så lyst til og se den der! =D

Denne artikkelen handler om: