Hingsteutstilling på Stav
En skinnende svart skjønnhet knegger og danser, - det er neimen ikke enkelt å være en viril treårshingst med lopper i blodet, når kravet til oppførsel er så strengt…
Noen er allerede ute av dansen. Gårdagens røntgenfotografering var det første nåløyet. Blir det konstatert antydning til såkalt ”skygge på hoven”, forstadiet til forbeina draktbrusk, blir ikke hingsten godkjent for avl. To indre, og vekk me’n.
Første praktiske prøve for hingstene var løsmønstring nede i ridehuset på Frya. Der slippes de løs en etter en, og skal vise skritt, trav og galopp på begge hender, – eller egentlig ”uten hender”! Vitsen er jo at dommerne skal se hestens helt naturlige bevegelser, uten at den blir hindret av noe eller noen.
En og annen hingst vil helst holde seg nær utgangen og synes ridehuset er fremmed og rart. Andre tar helt av i lykksalige bukkesprang, så flisa spruter. Tenk, sååå stor plass helt for seg sjøl! Jippi!!! Og så ruller de seg frydefullt, til eierens store fortvilelse. På’n igjen med klut og showshine…
Igjennom veterinærsjekken
I dag er det nye prøver, og de som ikke var satt opp til helsesjekk i går, må ta den nå på morgenen. Veterinær Geir Haugerud bøyer opp hest etter hest, og har en engels tålmodighet, både med uerfarne unghingster og smånervøse eiere.
Fireåringen Randjo finner seg snilt i å få framhoven bøyd oppunder albuespissen, før eier Veronica Bryggeså løper med ham i raskt trav. Deretter er det bakbeina som løftes opp i magehøyde, og trav igjen.
Foran det lange huset, som blant annet inneholder veterinærklinikken, står dommerne og ser på bevegelser, mens hingstene mønstres på asfalten i skritt og raskt trav. Leierne får kjørt seg også! Både døl- og norlands-/lyngshester kan løpe fort!
Mumlende seg imellom noterer dommerne sin vurdering, og mønstrerne kan gjøre seg klar til bruksprøva.
Også representanter for Norges Hovslagerforening er til stede. Siw Ørnwall og Nicolai Refshal går rundt og kikker på beslagene til hver enkelt hingst, og etterpå vanker det heder og ære til den hesten/hovslageren med det mest korrekte hovstellet.
Kjøreprøve for hingstene
Nordlands-/lyngshingster på tre år kan vises enten i tømkjøringsprøve, eller i ordinær kjøreprøve. I fall eieren velger ”bare” tømkjøring, må de vise kjøring i vogn året etter, for å kunne beholde en eventuell avlsgodkjenning. Dølahingstene skal uansett kjøres i firehjulsvogn.
Kjøreprøva har diverse momenter, som for- og fraspenning, bevegelser i skritt og trav, stopp i med- og motbakke der hesten skal holde vogna (kusken får ikke lov å bruke bremsen), den skal skritte og trave rette linjer og volter på begge hender, der diameteren er omlag 20 - 30 meter. Rygge minimum fire steg, og kjøre et åttetall med diameter på maks fem meter. Dommere er utplassert ved hvert punkt, og delkarakterene sammenfattes etterpå.
Mange mennesker har samlet seg nede i området der kjøringa foregår. For hingsteeierne er bruksprøva ofte et ømt punkt. De unge dyrene er uerfarne ennå. Det kan slå begge veger, selv om man har trent aldri så mye! Noen går rolig og pent, andre blir ukonsentrerte. Kuskenes erfaring varierer naturligvis også. Men det finnes en håndfull erfarne kjørere, som hvert år tar på seg å kjøre andres hingster, slik at eierne kan stå og bite negler i ro og fred på sidelinja…
For enhver utstiller bærer nemlig med seg vissheten at dersom hesten ikke får godkjent kjøreprøva, i alle fall i andre forsøk, kan man heller ikke stille den igjen før til neste år!
Ungdommelig kåtskap
Plutselig går et gisp gjennom folkemengden. En hingst gjør et voldsomt byks, antakelig av ungdommelig kåtskap. Den slår over skåken, og blir redd. Slår igjen, hopper – og får begge beina på plass i draget.
Heldigvis har denne kusken håndtert hest før. I løpet av få sekunder går ekvipasjen rolig og avslappet videre, situasjonen er under kontroll, og de kommer i mål og spenner fra, som om ingenting har hendt. Det kunne vært en farlig situasjon, men Rune Trøan håndterte den fint. Han må vente en stund, mens dommerne diskuterer om prøva skal godkjennes eller ikke.
Hesten har fått en liten hudavskrapning på innsida av låret, men er ellers like fin.
En hingst skiller seg ut
Imens foregår enkeltbedømming av eksteriør framme på plassen. Alvorlige dommere vurderer type og kropp, bein og bevegelser, mens svette utstillere løper for å vise det aller beste som hesten har inne.
En svart hingst skiller seg ut blant nordlands-/lyngshestene i ring 2. Det er 5-åringen Bjørkefrost, som stiller i såkalt åpen klasse. Den blir bedømt, men ikke for ny premiegrad.
Hingst - eller vallak?
I morgen er den store dagen. Da får man dommen. De fleste hingstene får ikke avlsgodkjenning, men blir kastrert og får en framtid som gode vallaker og bruksdyr. Mens de vakreste, med topp kvalitet på eksteriør, bein og bevegelser, og godkjente bruksprøver, kanskje kan se fram til en sommer i fjellet, som haremssjef over en flokk lekre hopper. Og det må jo være livet for en ung, viril hingst…
