Møter hest i Bulgaria
Albena Riding Club
Min mor liker ikke hester. Hun er redd dem og mener min hestegalskap er nødt til å skyldes en genmutasajon.
Men da hun og jeg dro på min første barnefrie ferie på seks år, til badebyen Albena, ved Bulgarias Svartehavskyst, var det hun som fortalte om ridesenteret der. Hun hadde kanskje trodd jeg ikke skulle bry meg så mye om det, men når jeg til vanlig holder orden på to gutter, to bikkjer, tre katter og fire hester, blir det litt vel stille bare å være på stranden. Dessuten var jeg nysgjerrig på hva Bulgaria hadde å tilby på ridefronten.
En positiv overraskelse
Og jeg ble i grunnen gledelig overrasket. Stedet var solid bygget i mur med diverse bokser og vaskespilt inne, 16 skyggefulle spilt ute, og i tillegg noen midlertidige utebokser på baksiden.
En stor rundpaddock med tribuner dannet et sentrum som innendørsboksene var murt rundt, og i tillegg var det en stor ridebane ute.
Det sto plakater om mulighetene for turister: Rideturer på stranden, rideturer i skogen, rideturer på banen med instruksjon, ridekurs og så videre.
Et søk på nettet om rideklubben sier dette:
“Riding club under the guidance of Plamen Kirov master of sports, 20 times horse riding champion of Bulgaria. - In proximity of the sports centre; 30 thoroughbred horses for sports and tourism; sand manege 30 m diameter; sand training manege 60 / 30 m; 26 outdoor summer half-boxes; 16 indoor boxes; stands; riding school ( over 3 000 people are trained in the summer season); A new riding manege is to be constructed next to the horse riding centre with a length of 100 m, meets all the requirements for international competitions.”
Jeg har også oppdaget at det arrangeres store internasjonale sprangstevner der, det ble i all fall gjort det i senest i fjor sommer.
Bulgarsk
Jeg lurte på mulighetene til å få ridd og ble utspurt om jeg hadde noe erfaring.
Jeg fortalte om hestene hjemme, og hva vi holdt på med, og fikk beskjed om at det skulle nok være mulighet å få leie en hest og få ridd, så vi avtalte at jeg skulle komme igjen samme ettermiddag.
Da jeg kom tilbake, fikk jeg meg en liten negativ overraskelse, for sjefen hadde selvsagt glemt å skrive meg opp, slik at det var egentlig ikke tid eller plass til meg. Jeg ble skuffet, for ettersom jeg hadde småjogget tre kilometer i 30 varmegrader fra hotellet, var jeg lite lysten på å dra tilbake uten å ha fått ridd.
-Hm, sa sjefen, du har ridd i noen år har du ikke?
Jo, jeg måtte medgi at det stemte jo det. Over 25 år teller som ”noen” år, gjør det ikke?
-Og du kan trave og galoppere, ville han vite?
Joda, det bruker som regel gå greit det, men jeg trenger en hest jeg helst kan ri med en hånd, ettersom jeg ikke kan bruke høyre armen noe særlig etter en operasjon.
Han lo og ristet på hodet over den tullete turisten, men sa så at jeg kunne ri på banen mens han instruerte en annen rytter, så sant jeg ikke red i veien for dem, så skulle han holde litt øye med meg også.
Så fikk jeg tildelt Bulgarias svar på min egen hest Leiv Vidar: Tynn, hengslete, vinglete og blind på ene øyet. Dette kom definitivt til å bli interessant…
Hesten som het Uganda var stresset og stiv. Hun gikk stadig og utstøtte trompetlyder med nesen og skvatt unna for alt hun trodde hun så eller hørte; det være seg vanningsanlegget på fotballbanen ved siden av, den andre hesten, hestelastebilen som sto parkert ved siden av banen, eller ganske enkelt instruktøren.
Jeg sa til meg selv at OK, hun minner om Leiv Vidar, da får vi ri som om det var Leiv Vidar. Så jeg begynte med en grundig oppvarming, bøyninger i store buer, og siden krappere buer, volter og åttetall. Hun svarte kjempefint.
Kanskje bulgarske hestepølser ikke var så ille likevel?
Til å begynne med måtte jeg bare gi opp det å ri med en hånd. Hun var altfor stiv og anspent, så jeg bet tennene sammen og trøstet meg med at jeg hadde smertestillende tabletter på hotellet og brukte begge hender mens jeg red. Og det ga uttelling! Hun sluttet å leke trompet, slappet av i nakken, strakte halsen og bøyde seg, og til slutt kunne jeg ri krappe slangelinjer med en hånd på de slakke tøylene og bare styre med vekt, sete og sjenkler. Da følte jeg meg litt flink!
Skjønt hun kunne fortsatt ikke rygge og skjønte heller ikke noe særlig av sideveis hjelpere.
Og jeg følte meg enda flinkere da jeg var ferdig, og fikk beskjed om å betale halv pris, fordi han mente han ikke hadde trengt å gi meg instruksjon…
Nå var jo egentlig det bare tull, alle trenger instruksjon, men jeg antar det var ment som ros.
To dager seinere stakk jeg innom igjen midt på dagen, og lurte på om det var mulig å få ri igjen. Jeg fant de ansatte i skyggen mens sjefen så på meg som et rart dyr: Vil du ri nå?! Ingen turister rir midt på dagen!
Nei, sa jeg forståelsesfullt, det er vel for varmt for hestene?
Nei, fnøs han, men det er for varmt for turistene…
Jaja, jeg ville nå gjerne ri jeg da, og denne gangen hadde jeg veldig lyst til å ri en av de dressurhestene han skrøt sånn av her om dagen, og ikke Uganda som var umusklet, og verken gikk sidelengs eller baklengs….
Da gliste han og fikk tydeligvis en god ide.
- Hvis du klarer å få Uganda til å rygge og gå sidelengs, da skal du få halv pris denne gangen også.
Altså, jeg er ikke gjerrig, det er ikke det, men jeg har veldig vanskelig for å si nei til en utfordring, så jeg sa ja.
Jeg jobbet, og jobbet, men Uganda var mye mykere denne gangen, og mens jeg sjokkerte alle med å ta av meg t-skjorte og blotte hengemagen mens jeg red i bikinitoppen min, fikk jeg utrolig nok hesten til å gå både sjenkelvikninger, fordelsvendinger og rygge (og jeg hadde gangsperre resten av uken etterpå…).
Så som nevnte før, bulgarske hestepølser er slett ikke så ille…
Hestedrosjer
Ridesenteret i Albena er ikke det eneste stedet man støter på hester, som et hvert sydensted med respekt for seg selv er det også ett visst antall hestedrosjer.
En av dem hadde hestene sine i uteboksene på rideklubben, og han kom jeg i snakk med. Jeg hadde jo med meg kameraet, og på det hadde jeg liggende bilder fra oppdragskjøring hjemme med Trygve, og dessuten også en video av Leiv Vidar som løper montè på Kalabanen i Sarpsborg.
Han ble faktisk litt imponert, både over pølsedyrets fart, og over denne merkelige norske hestedamen som kjørte hest og kjerre som en mann...
(jeg skulle selvsagt blitt fornærmet over den siste uttalelsen, men det var ment som et kompliment, ettersom det er ingen damer som kjører hestedrosje i Albena)
Jeg leker drosjekusk...
Så da jeg og min mor møtte ham dagen etter ble vi jo selvsagt invitert med på tur. ”Special price!”
Ok, sa jeg, men da vil JEG kjøre…
Og det fikk jeg!
Så med min stakkars heste-redde mamma baki vognen og med den egentlige kusken ved siden av meg fikk jeg en skikkelig leksjon i å kjøre tospann!
Han var flink til å lære bort, og forklarte meg stadig nyanser jeg ikke så, siden jeg er vant til å kjøre en og en hest: Be den venstre hesten om å øke farten, hold igjen på den høyre...
Vi fikk litt oppmerksomhet kan man si, for mange av drosjekuskene helst ikke vil at turistene skal klappe hestene deres en gang. Kusken ”min” forklarte at de har opplevd litt for mange turister som for eksempel plutselig klapser til hesten for moro.
Og der satt jeg, som veldig tydelig både turist og dame og kjørte hestedrosjen, mens han satt sammen med meg på kuskebukken, og tutet med hornet og vinket til kollegaer som ristet på hodet, mens vi kjørte gjennom handlegaten midt i Albena!
Unikt seletøy
Dessverre ble det ikke noen skikkelige bilder av meg og kjøringen. Drosjekusken "min" prøvde å ta bilder for meg da vi kom tilbake, men han holdt ikke kameraet stille, så de ble temmelig uklare. Men jeg tok masse bilder av hestene etterpå. Jeg må si jeg er veldig fascinert av selene de bruker, jeg synes de er utrolig dekorative. Og når noen av ekvipasjene i tillegg har blomstermalte bogtrær blir det ekstra flott.
Når jeg blir rik (sånn en gang i neste århundre eller noe slikt) skal jeg kjøpe slike seler til egen tospannskjøring. Jeg fikk tilbud om å kjøpe allerede da jeg var der nede, men 1000 euro per sele var temmelig utenfor mitt feriebudsjett!
Men en gang, skal jeg ha to slike seler, og kjøre tospann i Norge med mine egne hester.
