Løp først, sjekk etterpå!
Dette er del to av serien Hestens adferd, skrevet av Anne Katrine Eikrem. Dersom du ønsker å lese del en kan du ta en titt her .
Ingen ekte villhester
I dag finnes det ikke lenger noen ekte villhester. Det finnes mange forvillede tamhester, hele flokker som lever slik man antar villhestene i sin tid gjorde, for eksempel i Nord Amerika. Det er vel riktigere å kalle dem fritt-levende hester enn direkte villhester, selv om mange av dem har vært frittlevende i generasjoner. Det finnes også tamhester som lever fritt og i store flokker, som på Island og i Australia. Det jeg har kommet over av lesestoff omhandler slike flokker.
Liten magesekk av praktiske grunner
Hesten omtales som en steppevandrer, og de aller fleste vet at den er plante-etende sådan. I det fri vil en hest beite opptil 19 timer om dagen. Det vil si at den er i bevegelse nesten like mange timer. Den kan jo ikke finne så mye mat på et sted, så den spiser litt, går litt, spiser litt og går litt igjen. På den måten spiser den lite og ofte, og magesekken er ganske liten. Det er igjen en fordel om den blir truet av fare og må løpe, magesekken er aldri en tung byrde etter et solid måltid slik det er for eksempel for en ulv rett etter at den har spist.
Tarmen tømmer seg også ganske ofte, av samme grunn, om lag hver halvtime kommer det en liten ladning, slik at den heller ikke er sprengfull ved en plutselig flukt.
En hest som befinner seg i en usikker situasjon der den tror at den kanskje raskt må flykte vil dessuten tømme tarmen for sikkerhets skyld. Det samme opplever vi med tamhester som opplever noe som for den er skremmende, for eksempel lasting på hestetransport, da vil den gjerne legge fra seg en haug i ren nervøsitet.
Løp først, sjekk etterpå
Mange har hørt hesten omtales som et fluktdyr, og som byttedyr lever den etter regelen ”det er bedre å flykte enn å kjempe dårlig”. Føler den seg truet løper den først og spør etterpå. Den vil rømme et stykke unna den potensielle faren, så stoppe litt og sjekke om det var en reell fare. Om det var det løper den videre, om den mener det kanskje ikke var så farlig blir den stående avventende og se.
Hester er dessuten ganske nysgjerrige dyr, så om den etter litt avventende observasjon oppdager at det som skremte dem ikke var noen trussel vil de etter hvert nærme seg tilbake for å undersøke nærmere.
Eksempel fra eget hestehold
I vinter fikk vi badekar til å vanne hestene med. Da vi kom bærende med badekaret løp hestene skremte av gårde. Da de et lite stykke av gårde stoppet og oppdaget at badekaret sto veloppdragent stille og ikke løp etter dem, ble de først stående avventende å betrakte dette rare nye hvite på området deres mens vi fylte det med vann.
Så kom Trygve med all sin tretten års erfaring og som antagelig har opplevd å bli vannet fra badekar tidligere, og nærmet seg karet, forsiktig, snuste litt, og gikk en runde rundt det før han dyppet mulen og drakk. Mens han gjorde det sto de to unghestene på trygg avstand og så på hva han gjorde. Først da han kom tilbake våget de å nærme seg badekaret. Og da på stive bein og med hodet mistenksomt senket. På en meters avstand stoppet Leiv Vidar og strakte hals som en giraff for å rekke frem med mulen så han kunne snuse, mens lille Indian sto bak Leiv Vidar og strakte hals for å se om dette skumle hvite hoppet frem for å spise hesten som er oppkalt etter en pølse.
Etter en stund våget Leiv Vidar å la kroppen følge etter hodet, gikk to skritt nærmere, oppdaget at det bare var vann, og drakk, men veldig forsiktig.
Indian derimot var ikke like tøff, men han lot som! Med halen i været tråkket han frem bak Leiv Vidar for å vise at han turte han også, han snuste og laget truende fnysende trompetlyder med nesa for riktig å imponere badekaret så det ikke skulle våge å finne på noe tull. Han våget seg frempå og drakk, men mens han drakk slo han beinet borti karet meg et tydelig klang, og dermed rømte han 20 meter bort igjen, før han gjentok prosedyren. Han klarte å skremme seg selv en fire, fem ganger før han ble trygg på badekaret.
Når faren følger etter
Det er ikke alltid hestene klarer å rømme når faren truer for noen ganger kommer faren etter. For hester som mange andre planteetere er rovdyr en trussel. Man hører jo om hvordan hester flokker seg i sirkel med de svakeste innerst for å forsvare seg mot rovdyr. Jeg trodde vel mest det var overtro og dikting, men i desember fikk jeg se det med egne øyne. Da hadde vi nemlig ulv i hestehagen, og mens gjerdet vårt hold hestene inne holdt det ikke ulven ute.
Det er ikke så lett å slutte en sirkel når man bare er tre hester, og den ene er et føll som skal passes på, men de gjorde så godt de kunne, Trygve og Leiv Vidar stilte seg med lille Indian i mellom seg, og sluttet front mot ulven som etter alt vi kan forstå var et streifdyr.
Jeg har sett hva Trygve har gjort med innpåsliten hunder, så jeg var i grunnen ikke bekymret. Jeg ville kanskje ha vært det om de ikke så tydelig viste at de instinktivt visste hvordan de skulle stå sammen. Hestene mine har ikke jernsko, men har harde høver likevel, og etter hva jeg kan forstå var ulven bare direkte inne i hestehagen en gang, og etter lydene å dømme stiftet den nært bekjentskap med Trygves frambein og høver.
En hel uke hadde vi ulven i nærmiljøet her, rådyrene som pleide å gå på jordet var ikke hindret av noe gjerdet så de holdt seg unna, men det kunne ikke hestene. I den uken gikk de tett sammen, det var sjeldent mer enn en meter mellom hver hest. De drakk sammen, og de spiste sammen, og mens føllet var så lite at det måtte ha hvile liggende i løpet av døgnet, så ikke jeg de to store hestene liggende hele uka. Føllet derimot fikk hvilen sin liggende mellom de to store, eller inne i brakka med en eller to store stående foran inngangen til brakka. Om de spiste eller drakk var det alltid en av dem med hodet i været. Mens de ellers kan leke og krangle seg i mellom var det perfekt samspill dem i mellom den uken.
Så kom jeg hjem fra skolen en dag og møtte rådyr på jordet, og visste at ulven var vekk. Og i hestehagen var flokken som hadde vært som siamesiske trillinger hele uken, spredt med godt mellomrom igjen.
Følg med videre i Anne Katrines artikler om hesteadferd. Neste artikkel vil omhandle hopper og føll.