PONNI I GARASJEN – BARE EN UNGPIKEDRØM?
Selv var jeg kanskje av den heldigere sorten, som faktisk fikk lov til å ha en ponni på fôr en vinter og etter hvert også fikk lov til å låne penger av morfar til å kjøpe en ponni. Hest i carport i boligfelt var selvsagt uaktuelt, og oppstalling på rideskolen var for dyrt, så det ble et ”billigalternativ” på en ”vanlig” gård i stedet. Absolutt alt av lomme- og klespenger gikk med til ponnien noen år, før studier ga en naturlig begrensning både økonomisk og tidsmessig. Et par ponnier var deretter innom i kortere perioder før husbygging og familieetablering ble førsteprioritet.
Noen odelsgutt fikk jeg ikke, og kjøp av gård på sentrale østlandet var utopisk rent prismessig for førstegangsetablerere. Nåja, en landlig beliggende enebolig i Skiptvet midt i Østfold fikk gjøre nytten, og etter hvert fikk vi også kjøpt til litegrann tilleggsareale så det i alle fall skulle bli plass til en stor garasje. Mye styr med kommunen for å få dette til, for de hadde strenge krav med hensyn til tomtestørrelse, avstand mellom hus og garasje/uthus (turde ikke akkurat søke om stall…), avstand til nabogrense med behov for ekstra tinglysning etc.
Planlegging og bygging
En venninnes bror med snekkerverksted stod for noe av drømmen; nemlig en todelt stalldør av engelsk modell. Boksen ble på 3,50 m x 3,70 m. Innvendig ble det vannfaste plater nederst og furupanel øverst på vegger og i tak, samt på hele veggen utenfor boksen. Panelen er oljet med blank terrasseolje. Boksveggen mot den såkalte stallgangen ble forholdsvis høy og med ”vannbrett” på toppen. I stallgangen utenfor boksen finnes en vannkran og en hylle under til vannbøtte. Drikkekar er innkjøpt, men vi venter fortsatt på at rørleggeren skal gjøre seg ferdig med den biten! Krybbe er dog montert i boksen. Jeg har en nevenyttig mann, som har gjort alle snekkerarbeidene foruten den todelte døra, og han har også sveiset vindusgitter samt rammeverk og gitter til skyvedøra mot stallgangen.
Selv har jeg stått for håndtlangertjenester, oljing og maling. Stallgangen er ikke for hest, der har vi kraftfôr, dagens høyforbruk, saltøy og annet utstyr, samt en benk som fungerer som stellebord for hund! Inne i boksen er det en slags ventilasjonsluke og i stallgangen er det montert ei vifte. For øvrig er det to vinduer som kan åpnes; ett i boksen og ett i stallgangen, samt selvsagt også den øverste halvdøra. Videre finnes det en inngangsdør via garasjen.
Hest på plass
Ikke bare idyll
Og høyloftet ja, ikke tenkte vel jeg at vinterforsyningen med høy skulle ta absolutt hele loftsetasjen på garasjen! Som trapp har vi en vanlig loftstrapp som kan felles ned, og man kan jo tenke seg selv at det er rimelig hardt arbeid å dytte, hale og dra nærmere 3 tonn høy opp dit! I sommer monterte vi et stort vindu i ene kortveggen og lempet det inn den veien i stedet, det hjalp i alle fall noe. Høyleverandør har variert en del. Første året fikk vi høy fra Sverige midt på natten på glatt holkeføre og sjåføren nektet å kjøre det helt fram og vi måtte hente et stykke unna. Det neste kjøpte vi av en nabo som også lånte oss traktor og henger så vi kunne hente litt etter behov, og ett år leide vi lastebil for å få hentet ganske langveisfra. Mye arbeid!
Hvor gjør man av møkken?
Møkkahandtering er også et problem når man ikke driver med jordbruk selv. Til å begynne med hadde vi en svær møkkahaug bak garasjen, men vi begynte å bli redd for avrenning til drikkevannskilden vår når det regnet og regnet og regnet… Og det skal jo også fraktes bort til slutt. Denne vinteren har jeg trillet gjennom skogen (flaks at det ikke har vært så mye snø) og frem til jordet til naboen. Dette er jeg nødt til å finne en bedre løsning på, enten ved å støpe en platting eller ved å anskaffe en henger vi kan tømme møkka rett oppi for å frakte den bort når det blir fullt.
Uteområder
Siden har området blitt brukt som vår- og høstbeite og ikke slått. Et litt større område som er bare naboens, har vært gjerdet inn til skogsbeite og har vært veldig fint å bruke når det har vært vått og klinete i den andre luftegården. Imidlertid har det vært en veldig klinete adkomst til området, over en bekk der det virkelig har vært bunnløs gjørme til tider. I høst fikk vi heldigvis lagt denne i rør og ryddet enda litt mer skog, og vi er nå i ferd med å lage en mini-ridebane på et lite område, selv om det gjenstår mye arbeid før den kan brukes til akkurat det. Imidlertid er noe av den såpass at vi har kunnet bruke den som en gruspaddock en periode nå som skogsområdet har vært utilgjengelig på grunn av hogst.
Fôring
Selskapsshettisen har vært hjemme hos eieren sin om somrene, men vi har hatt den samme i tre vintre. Denne vinteren har vi en ny på fôr, og vi var veldig spente på om vi kunne fortsette samme opplegget med begge i samme boks. En del mente det kom til å bli bråk, siden begge er hopper, men det har gått så bra så! New Foresten har gått med andre hester på flotte beiter om somrene, noen kilometer hjemmefra. Vi har hatt ansvaret for beitet selv, sammen med ei venninne av meg som eier de andre hestene, med ansvar for kontroll av gjerder før og under beitesesongen samt ettersyn av hestene.
Stalljente en velsignelse
Andre påsken kom det en far med en datter forsiktig innom og ønsket å hilse på hestene. Det ble starten på stalljenta som jeg etter hvert er blitt avhengig av. Hun er liten av vekst og dyktig og hjelper til med alt fra å leie barna mine runde på runde, måke møkk, pusse utstyr, vaske hester og stall, ri shettisen, være førstemann på ryggen av new foresten og til å ta stallen fullt og helt i helger iblant. Man trenger jo også litt fri! Hun er også trofast medhjelper når vi reiser på utstillinger og annet. Etter hvert kan det muligens bli avansement til konkurranserytter?
Bruksområder
Foreløpig er det utstillinger som har vært hovedaktiviteten. På tre år har vi vært på 9 utstillinger, mest med new foresten, men også med den forrige shettisen. Det har blitt mye tømmekjøring og en del leieturer med unghesten, og en del runder og småturer med barna og deres venner på shetlandsponnien.
Som leseren sikkert har forstått, har vi en veldig grei nabo som stiller områder til disposisjon. Han har også latt det stå igjen stubbmark som vi kan ri på rett i nærheten – det er jo ikke alltid det er så kjekt å ta ut langs landeveien heller. Det er flotte turterrenger rundt omkring, og vi gleder oss til å utforske mer av dem. Med de små barna (2 og 6 år) kommer man jo ikke så langt på shettisen, og new foresten er fortsatt under innridning. Hun blir nå 4 år og vi kan etter hvert ta lenger rideturer. En venninne bor ikke så langt unna, og vi har ridd litt sammen innimellom. Litt for langt for unghesten å traske dit først for så å ri på tur, så venninnen min har flere ganger kommet med en (eller flere) av sine hester i transport for å trene sammen med oss, og også hentet oss ned til seg. Når kondisjonen og styrken blir bedre, kan vi nok møtes underveis.
Planene videre er å få ridd new foresten ordentlig inn, sannsynligvis med hjelp av profesjonelle, og starte den i kvalitetsbedømning enten i høst eller neste høst, kanskje også i Sverige da den er svenskfødt. Den har fått gode omtaler både for gangarter på utstilling og for sprangteknikken på løshopping, så kanskje kan stalljenta få prøve seg på stevner etter hvert. ”Mor sjøl” har mest turambisjoner – eller hva med et distanseritt?
Advarer mot urealistiske drømmer
Det skal ikke stikkes under en stol at det er enormt tidkrevende å stå for all håndtering av høy, flis og møkk på egen hånd. For meg med full jobb utenfor hjemmet og små barn er det imidlertid den eneste muligheten jeg ser til å ha hest i denne fasen av livet. Barna får også den gleden det er å vokse opp sammen med dyr, og det gjenstår bare å se om de blir like hestefrelste som sin mor - mulighetene er i alle fall tilstede!
Enhver stall med respekt for seg selv, stor eller liten, har vel egen hjemmeside? KLIKK HER hvis du vil inn på vår hjemmeside. Der kan dere lese mer om ponniene, samt følge vår treningsdagbok!