Allemannsretten for alle?
Friluftsloven
Friluftsloven har som formål å verne om friluftslivet og sikre allmennhetens rett til ferdsel og opphold i naturen. Ridende er også omfattet av denne loven, men det gis enkelte restriksjoner i forhold til å ferdes til fots. Friluftsloven finner du her.
Allemannsretten
I Norge er allemannsretten svært viktig for det tradisjonelle og verdifulle friluftslivet. Den er unik ved at den gjelder for utmark uavhengig av hvem som eier grunnen. En grunneier har ikke tillatelse til å sette opp skilt om at området er ”privat” uten videre. Det som er avgjørende er om området er innmark eller utmark.
Innmark
Friluftsloven paragraf en definerer hva som er innmark og utmark. Om grunnen er privat eller offentlig har ingen betydning for delingen. Innmark er områder hvor det ikke er tillatt å ri uten grunneiers tillatelse.
Følgende anses som innmark:
- Gårdsplass
- Hustomt
- Dyrket mark: Åkre og eng i tilknytning til gårdsbruk, hager, plantefelt og lignende.
- Engslått: En naturlig eng som brukes regelmessig av gårdsbruk.
- Kulturbeite
- Skogplantefelt
- Industrifelt
- Mindre areal av udyrket mark som ligger i dyrket mark eller er gjerdet inn sammen med et slikt område.
- Lignende områder hvor allmennhetens ferdsel vil kunne medføre ulempe for eier eller bruker.
Det siste punktet åpner for at det i enkelte tilfeller må gjøres en vurdering på hvorvidt området anses som utmark eller innmark. Dette gjelder områder som kan være vanskelige å definere.
Utmark
Utmark er udyrket mark som ikke er innmark. Skog er naturlig utmark. Friluftsloven paragraf to omhandler retten til fri ferdsel i utmark. Ridning i utmark er i utgangspunktet lovlig over alt i utmark på fjellet og på stier og veier under skoggrensa. Det finnes likevel visse begrensninger:
- Retten til å ri i utmark gjelder kun på vei eller etablert sti. Det er ikke anledning til å etablere nye stier eller ri fritt i skogen.
- I hogstfelt plantes det ofte nye, unge trær. Dette regnes da som plantefelt og er dermed innmark.
- Kjøring med hest og vogn kan forbys av grunneier dersom veien er privat. Slik kjøring bør begrenses til åpne veier eller andre steder der vedkommende har en særlig veirett (se Friluftsloven paragraf fire).
Vei og sti i innmark
1. januar 2012 kom det en lovendring på dette punktet. Mens vei og opparbeidet sti i innmark tidligere var ulovlig å ferdes på, har man nå lov til å bruke vei og sti i innmark som fører til utmark hele året.
Regelen gir deg imidlertid ikke lov til å passere gjennom gårdsplass eller over hustomt, eller passere på andre måter som vil være til ulempe for eieren. Regelen gjelder heller ikke for organisert aktivitet som rideklubbaktivitet.
Ulovlig skilting
Mange ryttere har opplevd å komme til veier som plutselig er blitt stengt for ridende ved at det er satt opp et provisorisk skilt med "ridning forbudt".
Grunneieren ha kommunens samtykke for å begrense ferdselen på sine utmarksområder. (Se paragraf 13, 15 og 16 i Friluftsloven). Kommunens vedtak må på sin side stadfestes av fylkeskommunen. Grunneier kan derfor ikke sette opp skilt som begrenser adgangen uten å ha forhørt seg med kommunen først.
Dersom man setter opp skilt uten tillatelse til det, kan kommunen eller departementet gi pålegg om fjerning av skiltet og tvangsmulkt.
Vis hensyn
Friluftsloven paragraf 11 tar for seg viktigheten av å opptre hensynsfullt og varsomt for ikke å volde skade eller ulempe for eier, bruker eller andre, eller påføre miljøet skade. Han plikter å se etter at han ikke etterlater seg stedet i en tilstand som kan virke skjemmende eller føre til skade eller ulempe for noen.
For ridende er denne delen av loven viktig å huske på. En hest kan gjøre mye skade dersom det ris på for eksempel myke skogstier i vårløsningen, og det er viktig å tenke gjennom hvordan man best kan ferdes med hest i skogen for å gjøre minst mulig skade. En grunneier har rett til å vise bort folk fra eiendommen dersom de tydelig opptrer i strid med dette.
Skiløyper og spesielle bestemmelser
Det er ikke lov å ferdes med hest på veier og stier som er preparert for skiløyper. I lokale områder kan det dessuten finnes ytterligere begrensninger for de ridende som er gjort av kommunen.
Det er derfor viktig å sette seg inn i de lokale forholdene for å vite hva som er lov. Å overholde disse bestemmelsene er ikke bare viktig for hestemiljøet i nærområdet, men er også med på å forme hvordan hestefolk blir mottatt av andre friluftsbrukere og interessegrupper.
Det er viktig med en god dialog, og det er ikke minst viktig å følge de lover og regler som er satt. Er du usikker på hvordan de lokale forholdene er, spør kommunen eller større hestesentre i ditt nærområde.
TIPS: Print ut denne artikkelen og heng den i stallen, slik at flest mulig blir klar over hvilke regler ryttere/kusker må forholde seg til når de rir på tur.
Hest.no sin ekspert på turridning, Torbjørn Andersen, har svart på mange spørsmål som gjelder allemannsretten. Svarene finner du HER!
Har du opplevd å bli møtt med plutselige "ridning forbudt" skilt på veier i skogen? Er du flink med å overholde bestemmelsene i Friluftsloven når du rir, eller er du ikke så nøye på det? Del dine erfaringer med andre lesere HER!
