Klovnen og den hvite hesten
Pierre Furic er ikke fransk. Nei, nei - han er fra Bretagne, og det er slett ikke det samme.- Jeg har mitt eget flagg i sluttparaden på sirkuset hver kveld isteden for det franske. Vi er jo en del av frankrike, men det har ikke alltid vært sånn.
Han ser ut som om han er i ferd med å gå inn i en lang undervisningstime i fransk historie, der han sitter tilbakelent ved bordet foran sin rullende bolig, men det er en lidenskap som tydeligvis er større enn patriotismen.
Djiboudjep
- Skal vi se.. hvordan stave…giboog….
- Kanskje jeg skulle stave det for deg? Han tar pennen og skriver: djibou ogsåvidere.
- Det betyr ”ung sjømann” på bretagnsk. Hvorfor kalle hesten sin for ung sjømann? Enkelt, Pierre Furic har vært sjømann selv en gang i tiden.
- Hvordan jeg kom i kontakt med hester? Vet du hva, ikke spør meg, jeg vet ikke. Det var for 20 år siden, forteller han. Når han smiler er det som om hele ansiktet er med i bevegelsen. Det stråler ”jeg er snill” av den lille mannen som sitter foran meg.
- Og hester og båter…vel, de går ikke så godt sammen…så…, sier han og slår ut med armene.
Pieric
- Jeg skulle egentlig bli rideinstruktør, men jeg likte det ikke. Jeg likte hestene men ikke forholdet til menneskene, så jeg begynte å jobbe på sirkus. Jeg kjørte lastebiler. Til slutt fikk jeg nok penger til å kjøpe min egen lastebil. Ja, jeg kjøpte faktisk bilen før hesten. Jeg trente en annen hest på den tiden, det var kjæresten min sin. Hun er fortsatt hos hesten, ikke hos meg. Han ler og rister på hodet.
- Jeg brukte lang tid på å se meg om etter den riktige hesten. Min aller første hest; han måtte jo være spesiell. Det gikk en stund, men så besøkte jeg en mann som sa at han visste akkurat hva jeg var ute etter. Det gikk to uker, og så ringte han meg tilbake og fortalte at han hadde tatt ned 15 hester fra fjellet. De skulle sendes til slakt alle sammen dagen etter. De var nydelige alle sammen, små og sterke, og ypperlige voltigehester. Djib var egentlig ikke den beste, men han var den eneste vi klarte å fange. Det var 16 år siden.
Klovn
Jeg har hatt andre hester i mellomtiden – ja - og andre kjærester. Fram til i fjor hadde jeg et nummer med kjæresten min der vi hadde 11 hester inne i manesjen samtidig. Vi hadde vårt eget nummer som varte i en og en halv time der vi hadde både klovning og ”hesting”.
- Nei, jeg har studert akrobatikk og akrobatikk på hest.
- Så hvorfor kombinasjonen med klovn og hest
- Jeg opptrådte som klovn først. Det var sånn jeg finansierte både lastebilen og hesten. Det var en av klovnene som plutselig sluttet mens jeg ennå kjørte lastebil, de tok fatt i meg og sa ”DU”. Jeg tenkte ”HJELP”. Jeg likte det ikke i starten, men nå er det helt OK. Jeg tror unge mennesker er alt for seriøse til å klovne. Jeg er eldre nå, og jeg liker det faktisk godt. Man må være….han leter etter et ord, drar hånden gjennom håret, dette er viktig. Han slår over på fransk et øyeblikk for å forklare, og hjelper til med forklaringer på engelsk…
- Moden ja, det er ordet jeg leter etter. Man må være moden for å være en god klovn, og det må være en intelligent form for humor. Ofte er det slik at de voksne glemmer at klovnen liksom er der for barna når de kommer inn i teltet. Klovning er for alle, ikke bare rettet mot barn. Og det er gøy å kombinere det med hester, slik som jeg og kjæresten min…ekskjæresten min..oops unnskyld, gjorde det. Vet du? De ti andre hestene ble hos henne, men Djib ble hos meg. Han er min.
Klart svar
- Hvor gammel han er? Om jeg vet det? Jada, jeg gjør det. Jeg har sagt til alle at han er 17 siden han fylte 17 for nesten to år siden…
- Men han er fortsatt i god form, og jeg tror nok jeg kan ha ham med meg i to-tre år til. Det som er kjempetrist, er at jeg var nødt til å kastrere ham for to år siden, jeg grudde meg og grudde meg, og tenkte ”nei jeg vil ikke”, men til slutt var det uungåelig. Jeg synes det var kjempetrist, jeg liker best å jobbe med hingster, de er mye enklere å forholde seg til. Det er klart vi er forsiktige når vi har dem i nærheten av publikum og mennesker som ikke vet så mye om hester, men de fungerer mye bedre i jobbsammenheng. Spør du en hingst om noe får du et klart svar ”JA” eller ”NEI”. I et av numrene våre hadde vi 8 hingster sammen. Det gikk helt fint, de finner ut hvem som har kommandoen og så er alt OK, men slipp dem løs på beite…oh lala.. da har du full katastrofe!
Spesiell
Pierre får tilbake det overdrevne, skøyeraktige patriotuttrykket mens han forklarer at moren faktisk er bretagnsk kalblods (”som meg”), mens faren er araber. Styrke og eleganse. De bruker denne krysningen i Afrika, forteller han, for å få hardføre hester som tåler varmen.
Livspartner
- Djib er liksom alltid der, jeg trener ham ti minutter her og ti minutter der. Da er det lett å lære hester nye ting. Det er ikke vits i å trene en time om gangen. Det er alt for lenge, han vil miste konsentrasjonen og gå lei. Jeg tror det har litt med vårt levevis å gjøre, dette er alt vi gjør så vi kan dele det opp over en hel dag.
- Vil du si at du har valgt deg Djib som livspartner?
- Det var vel heller han som valgte meg.
Myyyyk
Djib ligger og døser i lastebilen, han titter opp med vennlige øyne, og ser ut som han er verdens lykkeligste hest. Fordi…
- Oh no, zut, I forgot to close the door!……han har hatt god tid til å “omorganisere” salrommet og, ikke minst, fôrrommet. Pierre trekker fram deler av fôrposen fra under magen på en meget tilfreds, mett hest. Pelsen er hvit og myk, det er nesten som å klappe på en stor sky. Djib smiler døsig til fotografen, men ser ikke ut til å ha planer om å reise seg.
Kommunikasjon
- Kom igjen Djib, opp. Pierre klapser han vennlig på magen.
- Og en og to og tre oooooppp! Nytt klaps på skinka og Djib ruller først en gang, så en gang til, og ooopp kommer han. Han er ikke så liten lenger.
- Han har forandret seg en del etter at jeg kastrerte ham, han pleide å være mye heitere. Jeg fikk ikke ørens lyd innimellom, og i alle fall ikke når han kom ut. Han pleide å si ”her er jeg, hvem er du” vriiiiiinsk vriiiiinsk. Nå er han roligere. Pierre leier Djib bort til vannbøtten for å se om han vil ha vann etter etegildet sitt, men Djib virker helt uinteressert.
- Du må vite hva du vil med hesten. Når du vet det, og kan kommunisere med ham, er det ikke vanskelig å lære ham ting. Den siste hesten jeg trente, brukte jeg bare 15 dager på å lære det grunnleggende. Det som er interessant med hester er å kunne lære seg å ”tenke hest”, finne en måte å snakke til dem på. Finner du ut hvordan, vil du fort merke at du kan lære dem alt mulig uten at de gjør opprør mot deg. De forstår måten du gjør ting på, og har dermed ingenting å gjøre opprør mot, men aksepterer deg isteden. Men jeg tror også at det er med hester som med barn, man må være litt strenge mot dem av og til, selv om man liker dem. Kanskje nettopp fordi man liker dem.
God form
- Han er faktisk i god form. Jeg rir dressur og kjører med ham også, det er viktig å gi ham litt allsidig trening. Det er ikke lenge siden jeg var på et sirkus i Spania der hestene nesten aldri var ute, og de ble trent bare til den ene siden, så de var helt feilstilte. Stakkarene. Jeg vil ikke at Djib skal gjøre noe han ikke klarer. Når jeg ser at tiden er inne skal jeg pensjonere ham og sende ham til broren min for å nyte late dager.
”Stakkars hest på lastebil”
- Tror du at Djib har det bra?
- Now this is the question – det er dette som er spørsmålet. Noen vil nok se på ham og si ”stakkars hest på lastebil!”. Hesten er ikke et menneske, men jeg tror at hvis han hadde kunnet snakke så hadde han sagt ”Jeg har et godt liv”. Problemet er at han kan ikke snakke, men han kommer når jeg roper og han gjør det jeg ber ham om uten tegn på at han ikke har det bra.
- Tåler han all transporteringen
- Er han noensinne i dårlig humør
- Å ja da, det er klart han er i dårlig humør av og til. Men andre dager er det meg, så det går opp i opp. Det er faktisk sjelden jeg er 100% fornøyd med nummeret når vi går ut av manesjen, vi gjør våre feil begge to. Men vi er bestevenner fordet.
Les også vårt intervju med Helen Arnardo
