Gummibrosteinsgulv, solarium, flislagt vaskespilt, sentralstøvsuger og eget slakteri. Stallen på Ågreneset utenfor Grimstad er ikke helt som andre islandsheststaller. En smal avstikkervei leder meg av E-18, og jeg følger en humpete grusvei et par kilometer. Litt i tvil om jeg har kjørt feil. Litt i tvil om det kan ligge en flott stall i enden av en slik vei. Jeg kjører forbi et par heisekraner i et steinbrudd. Noen holder på å bygge noe stort i skogkanten. Så er jeg plutselig der. Fasaden er plettfri, og ute i de romslige luftegårdene vrimler det av fargerike islandshester. Bak dem suger en stor bygning til seg de få timene med vintersol. Bakken er pakket med snø. Det aner meg at denne bygningen ikke skjuler en hvilken som helst stall. Det skal vise seg at jeg har rett.

På hobbybasis

- Velkommen, smiler Tina Kirkaas og tar meg i hånden ute på gårdsplassen. Sammen med mannen Knut Axel Ugland er det hun som eier og driver stallen på Ågreneset, på hobbybasis. Begge har jobber ved siden av mens ansatte tar seg av det daglige stellet. Stallen er nokså ny, kan Tina fortelle. De første hestene flyttet inn i 2002. Vi beveger oss inn i stallen, som er tom. Alle hestene går ute om dagen. Kontrastene med grønne bokser og rødt gummigulv gir et varmt inntrykk. Men stallen er ikke så varm, islandshester har mye pels og trives ikke i stuetemperatur midtvinters. - Vi har 20 bokser her inne, og nede i kjelleren har vi noen besøk- og sykebokser. Da vi bygde stallen var vi opptatt av at det skulle være god luft her inne. Derfor er det høyt under taket, og spalter mellom plankene som dekker nedre del av boksene, forteller Tina.

Deltok i VM

Rett utenfor stallen ligger en volte med tak som kan brukes både til ridning og longering. Noen meter unna ligger et lite ridehus. Flere av hestene på gården er aktive konkurransehester, og nede i luftegården møter vi stjernehesten Randvar. Den var denne hesten Tina red da hun deltok i verdensmesterskapet for islandshest sommeren 2005. - Jeg fikk han i julegave av Knut Axel da han var fire år. Han var saltemt, men både redd og lat, minnes hun. Randvar ble Nordisk Mesterskap i tølt, T2 i 2004, og i 2005 kom Tina på landslaget med denne hesten. I VM kom hun til finalen i T2, og endte på 10. plass. Nå er hun blant de 15 som er plukket ut til å satse mot VM 2007. - Jeg synes det er veldig hyggelig å bli spurt, dessuten var VM en veldig god mentaltrening, forteller Tina og legger på Randvar en grime. Han tusler lydig etter henne.

Oda rir barneklassene

Egentlig hadde Tina sluttet å ri. Eller tatt en pause etter at hun fikk barn. Men da datteren Oda vokste til og fikk øynene opp for den lille, sterke hesten med så mange gangarter satte Tina seg også opp på hesteryggen igjen. - Jeg endte opp med å ri en del hjemme, og da Oda begynte å konkurrere tok jeg også med meg en hest og stilte i konkurransene, forteller hun. Inne i det romslige oppsalingsrommet møter vi Oda. Vinteren har gjort henne litt snufsete, men hun hopper villig opp på ryggen til Randvar som stiller seg pent opp foran kamera. Til daglig rir hun hoppa Hugsyn, og har hatt fine resultater i barneklassene. - Jeg er med på så mange konkurranser som jeg kan, og vi har vunnet en del. I vinter vant jeg vintercupen som gikk over fire stevner i Arendal og Kristiansand, smiler hun.

Skospilt med solarium

I naborommet bankes metall mot metall. Hovslager Stefan Steinthorson er på plass for å sko flere av hestene, og arbeidsforholdene klager han neppe på. Inne i skospiltet, som opprinnelig ble laget for å kunne sette fra seg en rundballe inne, er det lamper i knehøyde på alle de tre veggene. I taket henger et solarium som ikke er skrudd på akkurat nå. Tina forsvinner inn på salrommet for å finne utstyr. I denne stallen har ikke hestene hver sin sal, men rytterne. Ordenen er det imidlertid ingenting å si på. - Jeg er så stolt av Mari og Inger Lise som jobber her, ser her! Det er til og med tellekant på dekkenene! Det er så gøy å være her når det er så bra orden, smiler Tina.

Bor i stallen

Samtidig kommer Mari Sot Kristiansen inn i oppsalingsrommet med hingsten Skiggnir som lister seg over det gummibelagte bak henne. Inger Lise er ikke på jobb i dag, men Mari har besøk av venninnen Tina Edvartsen som hjelper henne. Hun er tydelig imponert over hva hun ser på Ågreneset. - Jeg blir like imponert hver gang jeg kjører inn til dette stedet. Og når det gjelder den daglige driften så er alt så lettvint, sier Tina. Mari er fornøyd med arbeidsplassen. Hun fôrer, slipper ut hester og rir 6-7 hester hver dag. At leiligheten ligger i samme bygning har hun ingenting imot. - Jeg slipper å gå ut for å fôre hestene, så om jeg vil kan jeg fôre i pyjamasen, smiler hun.

Ansetter eliterytteren Nils Christian Larsen

Denne vinteren har ikke Ågreneset tatt inn så mange hester til trening, de har hatt nok med sine egne. - Vi har ikke hatt kapasitet til mer, og har heller ikke ønsket det ettersom vi holder på å bygge hus langs veien her. Dermed blir det en del anleggstrafikk inn og ut grusveien her, sier hun. Det var altså det byggeprosjektet jeg passerte på vei inn til gården. Men i løpet av mai vil ting begynne å komme på plass, og da vil eliterytteren Nils Christian Larsen begynne å jobbe på gården. - Tidligere har både Erik Andersen og Stian Pedersen jobbet her. Vi er opptatt av å skape et miljø rundt islandshesten, og da er det veldig inspirerende å ha toppryttere her. Man må dessuten trene en del selv for å holde seg oppe, sier Tina. Og til tross for at gården er privat, inviterer de en gang i blant til kurs. I cowboyleiligheten i kjelleren kan gjester overnatte.

Terper ikke bare på det tekniske

Randvar, Skiggnir og Fønn har fått sal på ryggen, Tina, Mari og Tina tar seg en liten ridetur på området. - Vi trener mest på veiene om vinteren, og har flere lange sandveier i nærheten som egner seg godt. Det er viktig at hestene får god kondis. Når de går finale i en konkurranse er det viktig at de ikke faller av fordi de ikke orker mer. Det er hardt for hesten, forteller Tina. Oda sin jobb er å ta med hestene ut i terrenget, og er de litt late tenner hun dem litt med å ri galoppløp. - Mange trener veldig mye på det tekniske, men vi synes det er viktig å variere treningen. Det er på samme måte som med idrettsutøvere. Trener man mye på en måte vil man få enkelte sterke muskelgrupper, men man får lett belastningsskader på andre deler i kroppen, sier Knut Axel Ugland som har kommet inn i stallen.

Eget slakteri

Knut Axel er sønn av skipsrederen Andreas Ugland. Til daglig driver han firmaet Knut Axel Ugland Holding AS, og har selv finansiert stallen på Ågreneset. - Hest har blitt en livsstil for oss. Og det var i forbindelse med at vi skulle bygge nytt innhus at vi valgte å plassere stallen her. Vi bygde den for å ha plass til hobbyen vår, og har lagt sjel i stallen ved blant annet å pynte den med antikviteter. Men samtidig kan bygningen lett brukes til andre ting om vi skulle gå lei av hestene, forteller Knut Axel. Og skulle så skje ender nok ikke hestene i det lille slakteriet som ligger i kjelleren til stallen. Til tross for at rommet stadig er i bruk har det aldri vært en hest der inne. - Jeg jakter en del, og foredler kjøttet selv. Vi har mulighet til å slakte hest der dersom det skulle være behov for det, men hittil har det heldigvis ikke vært nødvendig, sier han.

Satser på egenavl

Tina, Mari og Tina har kommet inn igjen fra rideturen, og vi setter oss inn på det romslige kontoret. Gjennom de store vinduene har man god utsikt over luftegårdene. Oda og broren Knut napper til seg hver sin bolle før de forsvinner ut igjen. På et oversiktsbilde får jeg se den gården hvor familien nå bor, som også ligger i Grimstad. Der står de fleste avlshoppene, unghestene og føllene. Av de 40 hestene familien eier utgjør disse rundt halvarten. Avl er en stor del av hesteinteressen. - Det begynte med at vi kjøpte Trúr under VM i 1999, hvor han ble verdensmester. Han er for øyeblikket i Danmark. På gården har vi hingsten Skiggnir, og på Island har vi hingsten Thokki som hadde 50 hopper i fjor, forteller Tina.

- Hygger oss med føll

De siste årene har de kjøpt inn flere gode avlshopper til gården. Men de bruker ikke bare egne hingster på dem. - Vi plukker hingster etter det vi tror passer best for hoppa, og så krysser vi fingrene. Selv om begge foreldrene har vunnet VM er det ikke sikkert avkommet blir like bra. Og man kan aldri være helt sikker på hva man får før avkommet er innridd og får bedømmelse i en konkurranse, sier hun. I fjor fikk de seks føll, og i år venter de samme antall. - Vi hygger oss mye med å få føll. Det er veldig idyllisk. Når hoppene er føllklare har vi dem tett opptil huset slik at vi kan følge med dem hele tiden. Oda er dessuten kjempeflink til å se på hoppene når det er rundt ett døgn igjen til de skal følle, forteller Knut Axel.

Selvforsynt med fôr

De har valgt å håndtere føllene fra de er små for å unngå krangler senere, og at de ikke skal bli sky for mennesker. Men ny eier får ikke den nyfødte før den har vist hva den kan gjøre under rytter. - Vi vil se hva som bor i dem først, og det er spennende. Vi har gode folk her som kan trene dem. Nå har vi dessuten begynt å se resultat av egen avl ettersom de første føllene vi fikk etter hvert er satt i trening, sier han. Ved siden av jobb, jakt og møter tar Knut Axel del i treningen av unghestene. Han passer også på at gjerdene er på plass. - Vi har store beite- og skogsområder som er gjerdet inne, og ettersom hestene våre går mye ute er det viktig at gjerdene er i orden. Vi dyrker dessuten alt fôret til hestene våre selv. Stallen er selvforsynt med både høy og rundballer, og i tillegg selger vi litt. Til sammen dyrker vi 600 mål, forteller han.

Drømmen er å avle skikkelig gode hester

En så stor stall til hobbybruk vil aldri bli noen økonomisk gullgruve, men familien håper at driften skal bære seg selv. Det vil de få til gjennom å ta hester inn til trening, og avle frem lovende talenter. - Drømmen er å kunne selge skikkelig gode hester som vi selv har avlet, allerede nå er Hugsyn sine avkom svært ettertraktet. Det er bare synd det tar så lang tid, sier Tina. Ute i stallen er det rolig. De få hestene som står inne tygger rolig på hvert sitt flak høy, de er fortsatt våte i pelsen etter rideturen. I dag ble det ingen dusj på dem i det flislagte vaskespiltet. Eller vaskerom må man vel nesten kalle det. På veggene rundt i stallen er det uttak til sentralstøvsuger som brukes både på stallgang og hester. Og hestene? De ser slettes ikke ut til å ha noe imot å bo i landets mest luksuriøse islandsheststall.