Gammelt gartneri ble ridesenter
Det er formiddag, og han er nettopp ferdig med å undervise en av lærlingene i sprang. Han rir også selv sprang, og har vært på landslaget i over 20 år. I tillegg kan Stein titulere seg som både hestehandler, daglig leder og eier av Stall Bergan.
- Jeg liker å konkurrere og jeg liker å drive butikk. Jeg har i grunnen holdt på med hest helt siden jeg sluttet på skolen, forteller mannen som nå har blitt 45 år. Men det er bare 12 år siden han satte sine ben på Bergan Gård utenfor Sandefjord for første gang. Og mye har skjedd siden den gang. Han tar meg med på en omvisning.
På grunnmuren til et drivhus
Vi står midt inne i ridehallen, som er dekket av hindermateriell. De faretruende lave bjelkene som går på kryss om tvers i taket vitner om at sprang over store hinder ikke var hovedintensjonen da bygget ble reist.
- Vi har faktisk hoppet hindre på nesten to meter her inne, og det har gått bra. Så det ser litt lavere ut enn det egentlig er, sier han.
Men det er ikke det eneste ridehuset på gården. For tre år siden ble det bygget enda ett, beregnet på rideskoleaktiviteten.
Ti år med rideskole
Hver uke kommer det nemlig 250 elever til Stall Bergan for å ri på de 15 rideskolehestene. Vi går inn i den minste stallen på gården, som ligger vegg i vegg med den nye ridehallen. Skiltene på boksene forteller hva ponniene heter.
Rideskolen har eksistert i ti år, men tiden ser ikke ut til å ha satt merker i anlegget. Både i stallen og på salrommet hersker en plettfri orden.
- Vi pusser opp en gang i året for at ting skal se bra ut her. Det er dyrt å holde det sånn, men det er verd det. Vi har en person som tar seg av alt vedlikeholdet, han maler og reparer det som måtte gå i stykker, forteller han.
- Jeg vil elevene skal lære å ri
Vi fortsetter videre til neste stall, der salgshestene og privathestene står og gomler i seg middagen. De er mer interessert i maten enn oss.
- Alle oppstallørene her er aktive konkurranseryttere, og jeg underviser dem en del i sprang. Det kommer også noen ryttere utenifra med egne hester som ønsker undervisning, og i tillegg leier Sandefjord og Larvik Rideklubb seg inn på senteret. Så det er mye aktivitet her, sier Stein.
- Her har vi overnattingsplass til 20 mennesker, og om sommeren er rommene fylt med barn som er på rideleir. Selv om pågangen på sommerleirene er høy, har vi valgt å legge oss på det antallet. Vi legger stor vekt på det hestefaglige for elevene som kommer hit, jeg vil at de skal lære å ri, forteller Stein mens vi beveger oss inn i et oppholdsrom. Der dekorerer fargerike sløyfer i rødt, hvitt og blått en del av veggen.
- Det er noen av sløyfene jeg har vunnet, smiler han.
Men sløyfene har han ikke vunnet alene. 600 kilo bein og muskler har løftet han over hindrene, og nå har hans firbente samarbeidspartnere på konkurransebanen fått et nytt hus å bo i. To hvite hester steiler stivt imot oss og ønsker oss velkommen inn i den nymalte, røde bygningen. Det blomstrer i pottene, fasaden er plettfri.
- Dette var det siste store byggeprosjektet på gården, vi tok i bruk stallen ved juletider 2004, forteller Stein.
Innsiden viser seg å være minst like flott som utsiden. Taket er høyt, stallgangen bred og boksene store. Det er også hestene som bor inni dem.
- Jeg har som regel rundt ti konkurransehester her. Akkurat nå er det fire hester på internasjonalt nivå, og to lovende seksåringer, sier Stein og klør topphesten Tessio på halsen.
Innredning fra Ikea
Saler og hodelag henger pent på rekke og rad over skinnende messing. Orden er et stikkord som passer godt også i denne stallen. Utenfor de to vaskespiltene er det satt opp kjøkkeninnredning i mahognibrunfargen som sammen med det hvite og grønne dominerer hele stallen. Kona til Stein, Kristin kommer gående og forklarer:
Vi fortsetter ned i kjelleren på stallen, der Katarina Jahre har en egen liten stall for seg selv. Den gule vakthunden Laban dilter trofast i helene på sine eiere.
- Han er nokså lat og liker best å sove. Men han er veldig populær blant rideskoleelevene, smiler Kristin.
- Det må synes at vi jobber
Bak enhver mann står en sterk kvinne, sies det. Og bak Stein står Kristin klar til å ta seg av administrasjonen og papirarbeidet på gården. Stein innrømmer at kontorarbeid ikke er hans sterkeste side.
- Jeg tusler ikke, jeg løper, ler han.
- Det største problemet er å få dagene til å strekke til. Normalt rir jeg fem-seks hester om dagen. I forbindelse med import av salgshester er det mye organisering med veterinær, toll, moms og oppfølging av kunder. Dessuten må det synes at vi jobber. Jobber man hardt hjemme uten at det vises utad, dør man bort, sier han.
Kristin nikker og er enig.
- Vi må være store på alt for å få det til å gå rundt, og vi må stå på hele tiden. Men jeg liker livet her, det skjer hele tiden nye ting. Vi får nye elever, nye salgshester eller kanskje vi selger en god hest. Jeg setter dessuten pris på å legge opp arbeidsdagen slik jeg selv vil, sier hun.
Travel stevnesesong
Kristin og Stein rekker imidlertid ikke over alt. Derfor har de åtte ansatte på gården, noen på heltid og andre på timebasis.
- Ettersom jeg satser på en sprangkarriere ved siden av gården trenger jeg proffe folk som kan hjelpe meg. Derfor har jeg blant annet fått tak i Enrico fra Brasil. I løpet av året blir det mye reising, og da er det viktig at jeg kan stole på dem som er hjemme på gården, sier Stein.
I løpet av 2005 var han innom både Tyskland, Frankriket, Spania, Danmark og Sverige for å konkurrere. Ofte er det selve reisingen som tar mest tid, derfor gjør han det på enklest mulig måte.
- Vanligvis flyr jeg til stevnene mens hestepassere kjører hestetransporten. Dermed kan jeg reise på torsdag og være hjemme igjen på søndag eller mandag, og slipper å være borte i over en uke. Når man kjører hestene selv er ofte reisen mer slitsom enn selve konkurransen, sier han.
Endelig i mål
Livet på Stall Bergan har nok også vært slitsomt i perioder, men etter tolv år med mye jobbing og store investeringer føler Stein og Kristin at de har kommet i mål. 60 stallplasser har det blitt på gården.
Litt privatliv har det også blitt rom for på gården. Rundt huset er det en høy hekk, og folk respekterer den.
- Det er viktig å ha et godt system så ikke folk kommer på døra og spør om de kan pusse en hest. Jeg setter også pris på at vi eier stedet, jeg tror det er bra å ha en sjef istedenfor et styre og mange småsjefer. Når vi bestemmer en ting, blir det sånn. Våre regler gjelder alltid, sier hun. Stein nikker samtykkende, før han forsvinner opp i ridehuset. Hester skal trenes, papirer utfylles og kunder kontaktes. Stall Bergan er ferdig utvokst, men inntektene vil nok aldri komme av seg selv.
Les også artikkelen Hestehandler Endresen