Skummel arena
- Han er litt mer avslappet nå enn han var tidligere, sier Elin og stopper. Fortune kikker nysgjerrig rundt seg. Han har vært i Oslo siden onsdag ettermiddag, og da han var inne på banen kvelden etter for å delta i stevnets første klasse tok til tider instinktene over for konsentrasjonen. Blomster, bokstaver, dommere og andre ting som hører en dressurarena til blir av og til litt for mange inntrykk å fordøye på en gang for den 18 år gamle dressurhesten. Det endte med 63 prosent og 7. plass for ekvipasjen. For å komme videre til lørdagens kürklasse må de være blant de seks beste i kveldens dressurklasse.

Vibrerende forberedelse
Han skal starte som nummer 10 av de 16 deltakerne i klassen. Starttidspunktet er satt til 21.30, og de siste forberedelsene starter i stallen en times tid i forkant. 20.15 møter jeg Elin i boksen til Fortune, hvor hun er i gang med å massere dressurhesten men en spesiell maskin.
- Han ble massert i dag morges også, og hjemme blir han massert hver dag. Før klassen bruker vi maskinen i mellom 20 og 40 minutter, forteller Elin mens hun fører en vibrerende klump nedover krysset til Fortune. Han gjesper. Rundt magen er det festet en stor, bred gjordt som også vibrerer. Så vidt.
- Batteriet begynner å bli dårlig, men jeg tror Per snart kommer med noen nye, sier Elin. Og ganske riktig. Noen minutter senere kommer både Per og Helene Waaler inn i den midlertidige stevnestallen. Batterier blir byttet ut, og Per går inn i boksen og smører en salve på bakkneet til Fortune. I likhet med massasjeapparatet stimulerer også den sirkulasjon.
- Det er bare seks ryttere som går videre til finalen, så du kan ikke tulle like mye som i går, advarer han hesten sin. Ute på banen er klassen godt i gang, og Per trer en støvel inn på armen før han går ut og kikker på et par av sine konkurrenter.

Litt havre til overs
Inne i stallen fortsetter Elin og Helene klargjøringen av Fortune.
- Han er veldig rolig og avslappet, men litt rampete. Han har blant annet revet ned noen lapper som hang på døra. Ellers er har nokså lik til slik han var i går, forteller Elin som til daglig er lærling på Skauen Ridesenter hvor Per og Fortune bor. En sprangrytter kommer gående forbi med en stor bøtte.
- Dere har ikke tilfeldigvis litt havre til overs? Spør han.
Helene kikker på Elin, som mener det skulle være noe til overs i kraftfôrboksen. Og ganske riktig, flere liter havre ligger i bunnen og beskytter de nøye oppmålte porsjonsposene med kraftfôr. Sprangrytteren øser oppi bøtten mens Fortune følger bevegelsene med et falkeblikk.
- Han trenger vel ikke så mye havre, han er vel gal nok som han er, flirer han mot den store brune hesten. Han takker for maten og går videre.

Nervøs gnikking
Per kommer gående inn i stallen, han gnikker fortsatt ivrig på støvelen som henger på armen.
- Man er som regel nervøs helt til man kommer opp på hesteryggen, da begynner man å fokusere på hesten og den jobben man skal gjøre, sier Helene.
Hun skal selv i ilden i den siste dressurklassen denne fredagskvelden. Og det var ikke bare Fortune som var skeptisk til Spektrum i gårdagens konkurranse. Star Hillbilly, hesten til Helene, var ikke helt villig da han skulle gå ned den mørke korridoren mellom oppvarmingsteltet og banen.
- Per dro foran og jeg dyttet bak, så med litt hjelp kom vi oss inn på banen til slutt. Jeg tror han ble litt redd for sin egen skygge. I selve konkurransen fikk vi fine poeng frem til han ble redd, forteller hun.

Feminine strømper
Fortune forteller at han er klar, og trykker hodet ut mellom sprinklene i boksen. Massasjeapparatet er tatt av og overlevert til svenske Lotta Wallin som deltar i samme klasse.
- I god sportsånd så låner jeg bort massasjeapparatet til konkurrenten, smiler Per.
- Hvor lenge har vi igjen? Spør han og trekker støvelen av armen. Fingrene er helt svarte. Han velger å ta på seg støvlene før han vasker hendene, og rister frem to damestrømper fra stevneskapet.
- Hver gang de har salg på strømper på Rimi løper jeg ned og fyller opp bagen sånn at jeg har for en stund, smiler han.
Grunnen er at han ikke får plass til så mye mer i de spesialsydde ridestøvlene han har hatt i mange år.
- De er laget av en tysk støvelmaker som også har laget støvler for hele det tyske landslaget. Både jeg og Helene skulle ha oss støvler, men vi ble advart om at han hadde et problem med flasken. Stod det mer enn tre ølflasker på bordet burde vi heller reise tilbake neste dag. Men det var ingen flasker på bordet, så vi gjorde et forsøk. Først tok han mål av Helenes legger. Nydelig, var kommentaren hans. Deretter tok han mål av mine. Hmmm, la oss se hva vi kan gjøre, brummet han da. Ettersom jeg har skikkelig fotballegger lagde han støvlene litt for smale oppe, og litt videre nede, forteller Per mens han tvinger leggene ned i støvlene. Og ganske riktig, leggene endrer plutselig fasong. Litt må man lide for skjønnheten. Sporene som plasseres på helen er imidlertid noe skarpere enn de han pleier å bruke.
- Jeg er redd for å slippe opp for bensin. Jeg får litt mer effekt med dem, men bruker dem ikke til vanlig.

Passe porsjon oppvarming
Klokken nærmer seg 21, Per sin start er utsatt med rundt et kvarter.
- Om ti minutter må vi være ferdig oppsalt. Jeg trenger litt tid på oppvarmingsbanen, men det er alltid en fare for at man gjør det best på oppvarmingen. Hesten går ikke like bra når den er sliten. Når jeg tenker tilbake på alle gangene jeg har varmet opp for mye, kommer jeg på en hel haug. Men jeg kan ikke huske en eneste gang jeg har varmet opp for lite. Jeg er bevisst på det, og jobber stadig med det. Men det er umulig å få god nok rutine på konkurranser her i Norge. Skal man bli riktig god bør man starte 3-4 hester på stevner hver eneste helg, forteller Per, og går inn i boksen til Fortune med utstyret. Under salen har han plassert ikke mindre enn to hvite sjabraker.
- Fortune har hatt litt problemer med tennene i det siste, og tatt litt av seg. Jeg er livredd for at salen skal begynne å trykke på manken hans, men på denne måten får jeg løftet salen noe.
Fortune gaper deretter villig for de to bittene på kandarhodelaget. Trinsebittet er dekket av gummi.
- Jeg rir nesten alltid på gummibitt, ni av ti hester jeg får i trening går bedre når de får gummi i munnen. Det er en svært følsom del på hesten. Tidligere måtte man ha samme metall på de to bittene på kandaren, men nå er det lov å blande, forteller Per og strammer nesereimen. Elin har sørget for at den er skinnende ren. Men justeringene tar han seg av selv.
- Hestepasserne mine får aldri lov til å åpne spennene på hodelaget når de gjør det rent. Dersom et program går dårlig hadde det vært ekstra ergerlig om jeg etterpå fant ut at det var noe feil med innstilingen på hodelaget.

En hatt full av grøt
Nå gjenstår bare fem ting, jakke, hansker, flosshatt, bandasjer og ekvipasjenummeret som skal festes på sjabraken. Hanskene ligger klar oppi flosshatten, som ikke var like klar på onsdag. Det sørget Fortune for.
- Siden han har problemer med tennene, får han grøt. Hatten lå rett på utsiden av boksen, og mens Fortune spiste grøten sin stakk han hodet ut gjennom sprinklene og siglet ned i hatten. Men jeg fikk helt ut grøten og tørket hatten, og nå er den fin igjen, smiler Per og går for å hente ridejakken. Elin setter på hvite bandasjer til oppvarmingen, i tilfelle Fortune skulle hoppe til. Under selve konkurransen er det ikke lov å ha på bandasjer. Så finner hun frem et par sikkerhetsnåler til å feste nummerlappen med, og legger dem på toppen av stevneskapet. Der finner Fortune dem, og vips, den ene har forsvunnet.
- Spytt ut, Fortune, kommanderer Elin samtidig som hun og Helene nøye gjennomsøker bakken. Men nålen er og blir borte. Fortune glipper med øynene, ser svært uskyldig ut og tar oppstyret med stor ro. Per kommer tilbake, men forsvinner like fort. Så kommer han tilbake med en sikkerhetsnål han har fått låne av Lotta Wallin.
- På stevner tar jeg aldri med meg fire-fem ting av det jeg trenger. Når jeg så må låne av andre, er jo det en ypperlig sjanse til å bli kjent med nye folk, sier Per.

Pisken beslaglagt
Han gir Fortune en siste puss, og kikker på klokken.
- Nå har jeg 40 minutter på meg, sier han og leier hesten ut av boksen.
- Har du en pisk til meg, Helene? FEI beslagla pisken min i går, den var visst ti centimeter for lang. Helt utrolig, jeg har aldri vært ute for at de har målt pisken under oppvarming på stevner før, sier han i det han forsvinner ut døren.
Inne i oppvarmingsteltet er hindermateriellet trekt ut til veggen, og sju dressurekvipasjer forbereder seg til konkurranse. Men det er stadig noen som kommer og går.
- Jeg vet ikke helt hvor lenge jeg skal skritte, men siden han er blitt massert trenger han ikke å skritte så mye, forteller han idet han stiger opp i salen. Etter et par runder samler han opp tøylene, men stopper opp i døråpningen hvor en gruppe hestepassere, trenere og andre nysgjerrige har samlet seg. Med et blikk bare Per får til stirrer han på en jente.
- Røyker du som er så ung? Du har jo hele livet foran deg! Utbryter han. Jenta ler, men Per fortsetter alvorlig.
- Jeg gjorde også det tidligere. Men jeg kommer aldri til å glemme opplevelsen for et år siden da moren min døde av lunge emfysem. Husk bare det at på et tidspunkt i livet er det for sent å gå tilbake å endre det du har gjort, sier han til et lydhørt publikum før han rir videre.

Beroligende urtebiter
I begynnelsen får Fortune strekke seg lang og lav slik at ryggen kommer opp.
- Bra, der bæsjer han, kommenterer Helene som står og kikker på sidelinjen.
. - Dersom en hest bæsjer under en vanskelig øvelse kan det påvirke øvelsen. Man bør heller ikke komme på full mage, sier hun, og roper på mannen sin.
- Er det ikke tid for hestegodt nå?
For litt mat i magen skal Fortune ha. De skal prøve ut en type urtehestegodt som skal ha en beroligende virkning på hesten, og som ikke regnes som doping. Ekvipasjen stiller seg opp i et hjørne, og Fortune forsyner seg grådig av Helenes hender. Det tar ikke lang tid før alle klumpene er borte, til tross for at det ikke er lett å tygge med kandar i munnen.
- Han kjennes frisk og fin, men det gjorde han også i går. Jeg vet aldri om han kommer til å finne på noe før vi er inne på banen, sier Per mens han venter på at hesten skal tygge ferdig. Fortune stikker mulen borti Helenes tomme hender.
- Du får ikke mer, gå og jobb, sier hun til hesten.
- Vi får håpe urtebitene hjelper. Fortune er veldig på vakt for hvite, blanke ting. Spesielt dersom han skal gjøre piaff mot noe som er skummelt kan det stoppe opp. Da hører han ikke lenger på Per. Men Fortune har så mange andre kvaliteter, vi har lært en hel masse av han, forteller hun om vallaken de har hatt i 15 år.

Mange detaljer som skal stemme
Fortune danser av gårde i både passage og piaff, men et lite piskerapp må til for å vekke han opp. Rundt munnen skummer det, og noe av det hvite siggelet treffer buken.
- Det er et godt tegn. Jo hvitere skummet er, jo bedre er det. Man kan nesten lese på skummet hvilken form hesten er i, dersom det er gult er det ikke like bra, forteller Helene.
Fortune gjør en god øvelse, og Per slakker med en gang ut på tøylene og lar hesten skritte noen meter.
- Ved å gjøre dette belønner man hesten. Det er viktig at hesten har en arbeidsglede, det er jo tross alt partneren din på banen. Ved å belønne dem blir hesten ofte ivrig etter å gjøre det bra en gang til. Det programmet Per skal ri nå krever mye muskler hos hesten, dersom hesten blir stiv blir det vanskelig å gjennomføre. Det ligger så utrolig mye forberedelser bak dressur, i tillegg til at mange detaljer skal stemme akkurat den ene dagen, sier hun.

De siste minuttene..
- Pass på stangen, Per, roper Helene når Skauen-ekvipasjen rir forbi.
- Hvis den er for stram bremser man opp hesten og mister fremdriften. Det er viktig at hesten tenker frem i øvelsene, sier hun.
Per har gått i gang med changementene. De sitter som de skal. Nå er det 15 minutter igjen til de skal inn på banen. På en flippovertavle i hjørnet noteres resultatene fortløpende. De fleste ligger på mellom 60 og 64 prosent. Per gjør et par øvelser til, før det er på tide å ta av bandasjene. Elin og Helene tar hver sin side, mens Per blir sittende i salen.
- Ned med hendene og frem med nesen, Per, formaner Helene.
Etter ytterligere en runde i teltet er tiden inne for å entre Spektrum. Per får hjelp av en mann til å stramme nesereimen til Fortune et hakk - for sikkerhets skyld.
- I sånne omstendigheter vet man aldri. Selv om jeg har høy hatt er jeg ikke mye høy i hatten, sier Per mens han står i gangen utenfor banen og venter på å bli sluppet inn. Rytteren som er inne på banen er i ferd med å gjøre seg ferdig, så han trenger ikke å vente lenge.
- Nå håper jeg bare ikke publikum brøler med applaus, sier Per og trekker pusten dypt tre-fire ganger før han rir inn på banen. Ekvipasjen rekker å ri en runde på utsiden av dressurreilen før de må inn på selve banen. Fortune bråstopper idet han skal forbi det ene dommerbordet på langsiden.

- Kom, kom, kom!
Klokka ringer. Per ser på meg og rister på hodet. Men han kommer seg greit opp midtlinjen og hilser på dommeren, samtidig som han strekker pekefingeren opp foran munnen. Publikum i Spektrum adlyder, og sitter helt stille. De myke tonene fra Abbas Fernando strømmer ut av høytalerne, og de lange ørene til Fortune begynner å dingle en anelse. Han er konsentrert. Enn så lenge.
- Kom, kom, kom, hvisker Helene i det Fortune skal til med piaffen. Hodet hans er rettet mot dommerbordet han tidligere nektet å gå forbi. Det går. Toerbytter i galopp, ikke noe problem. Men i enerbyttene er ikke Fortune helt med, han tar seg imidlertid fort inn igjen og spretter ned siste halvdel av diagonalen. Noen øvelser senere rir de opp midtlinjen og hilser nok en gang på dommeren, og denne gangen får publikum lov til å juble. Per benytter anledningen, og ved hjelp av ivrige armbevegelser fungerer han som en volumknapp på publikum. Nok en gang adlyder de, og både jubler og fryder seg over den norske ekvipasjen. Fortune trasker ut på lange tøyler med den største selvfølgelighet, nå er det ingenting å være redd for.

In the lead so far
- Kjempebra, lyder kommentarene når han kommer ut i gangen.
- Du er den beste hittil, smiler Anny Hilde Lindén som red tidligere i klassen.
- Jeg er i grunnen litt forbauset selv, til Spektrum å være er dette veldig bra, gliser Per og tørker pannen. Han hopper av hesten og overrekker den til Elin, som legger et teppe over den varme ryggen.
- Grunnen til at vi feilet på enerbyttene var nok de sterke sporene. Han prøver litt for mye. Men sporene gir så mange andre goder, sier Per og får et glass vann av Helene. Fortune får sin del av æren, og et stort kyss på mulen av sin rytter som takk for samarbeidet. Deretter forsvinner Elin ut for å skritte han ned. En funksjonær kommer gående.
- 65 prosent and in the lead, sier han.
- Bra, bra, bra, smiler Per og tar en titt på dem som er igjen på startlisten. Han konkluderer med at et par av dem skulle la seg slå, dermed er han forhåpentligvis i finalen. Et øyeblikk senere har han forsvunnet, nå må han hjelpe Helene med å gjøre klar hennes hest til neste klasse.

Per Waaler endte på tredjeplass i klassen, og kom videre til lørdagens kürfinale som eneste norske ekvipasje. Der oppførte Fortune seg igjen eksemplarisk, men dommerne lot seg ikke imponere like mye som publikum. De endte på fjerdeplass.

Her kan du lese mer om Per Waaler og Star Fortune:
Dressurhest med sterke instinkter
Fortune i rødt, hvitt og blått
Waaler og Fortune til topps!
Den uslåelige duoen
Star Fortune er på bedringens vei
Dressurkongen

Dersom du ønsker å lese mer fra Oslo Horse Show 2005, finner du alle artiklene på denne samlesiden

Tidligere har hest.no skrevet følgende artikler om personer innen dressurmiljøet:
Livsstil: Dressurytter, Gunn Skovholt
En mann med makt, Kjell Myhre
Hemningsløse dressurryttere, Sigrid Rui og Hanne Nesheim
Dressurtalentet Patrik Kittel
Dressurdronningen Anny Hilde Linden