Det er lurt å bruke tid på å tilvenne hesten gresset dersom den har spist tørt høy eller ensilage hele vinteren. Les hva veterinæren forteller i denne saken. Foto: Maren Gahrmaker Kalleberg

Fagstoff

Å sette hesten rett på gress kan gi problemer - slik forbereder du til beiteslipp

26. mai 2023, 07:00

Maren Gahrmaker Kalleberg Journalist

Følg Hest.no:

Overgangen fra et helt vinterhalvår med grovfôr til å slippes på et beite fullt av næringsrikt og grønt gress er stor. De fleste hester takler dette bra, men noen hester kan være følsomme for den store endringen.

Juni nærmer seg, og mange hester skal etter hvert nyte en velfortjent sommerferie.

Hest.no har snakket med veterinær og produktsjef for Champion, Idun Rosenfeld, som forteller hva du bør være obs på når det er tid for beiteslipp:

– Hva kan skje hvis man setter en hest rett ut på gress etter at den kun har spist grovfôr hele vinteren?

– En brå overgang rett fra tørt høy eller ensilasje til grønt gress vil gi en stor endring i næringsstoffer hesten tar opp. Dermed vil mikrofloraen i hestens fordøyelsessystem ofte få en oppblomstring av mindre heldige bakterier som kan gi hesten kolikk eller diaré. I tillegg vil mange hester spise enormt mye når de brått får tilgang til ubegrenset med friskt og sukkerrikt gress, noe som kan gi forfangenhet. Det er selvsagt ikke slik at alle hester blir syke om man ikke gir dem gradvis tilvenning til grønt gress, men risikoen for problemer er forholdsvis stor.

– Vårgress har spesielt høyt sukkerinnhold

– Hvordan bør man tilvenne hesten gress før sommerbeite?

– For friske hester uten fordøyelsesrelaterte problemer bør man bruke 10-14 dager på gradvis tilvenning til gress. Start veldig forsiktig med 15 minutters gressing, og doble tiden annenhver dag. Det er viktigst å være forsiktig i starten, når hesten er oppe i fire timers gressing spiser den oftest ikke så mye mer den femte timen. Hester med fordøyelsesrelaterte sykdommer som for eksempel insulinresistens (EMS eller PPID), gjentatte kolikker, krysslammelse eller forfangenhet, samt overvektige hester, bør bruke enda lenger tid på tilvenning. Det er den første tiden og frem til hesten gresser cirka fire timer daglig at man må være mest forsiktig. Se etter tegn til diaré eller pulsasjon i høvene (som første tegn på forfangenhet), og reduser beitetiden dersom dette oppstår.

Visste du at sukkeret lages ved hjelp av sollys, hvilket gjør at sukkermengden i gresset øker utover dagen? Foto: Maren Gahrmaker Kalleberg

– Bør man vente til gresset har lavere næringsverdi dersom man har en hest som er utsatt for fedme, forfangenhet eller liknende?

– Ja, det betydelig mindre sannsynlighet for at hesten blir syk dersom man venter med å slippe den på beite til senere på sommeren. Vårgress har spesielt høyt sukkerinnhold, noe som utgjør en stor risiko for forfangenhet hos overvektige hester og hester med insulinresistens (EMS og PPID). Om man venter til juli er sukkerinnholdet svært mye lavere, og dermed er risikoen for forfangne hester mye mindre. Dersom hesten er overvektig bør man se etter et beite med mindre gress, gjerne et skogsbeite eller liknende. Dersom man lar være å gjødsle beitet med tanker om å minske risikoen for overvekt bør man også være klar over at ugjødslet gress får betydelig høyere sukkerinnhold enn om gresset er gjødslet. For noen kan løsningen være å slå førsteslåtten på beitet til høy eller ensilasje, og deretter la den overvektige hesten få beite i juli før andreslåtten har fått vokst seg kraftig.

Sukkerinnholdet i gresset varierer

I tillegg er det verdt å merke seg at mengden sukker i gresset varierer mellom ulike arter, og utviklingen gjennom døgnet. Sukkerinnholdet synker gjennom natten, og er på sitt laveste tidlig på morgenen.

En hest som ikke bør få i seg for mye sukker kan beite gjennom natten og frem til formiddagen, men tas vekk fra beitet om ettermiddagen og kvelden.

Gress som vokser i kaldt vær vil også inneholde mer sukker enn gress som vokser i varmt vær, så vær oppmerksom på at det hender at hester blir forfangne på beitet så sent som i september.

Når de kalde nettene kommer, bør derfor overvektige hester og tidligere forfangne hester tas inn fra beitet.

Ekstra viktig med salt og vann

Husk også at hesten trenger ekstra tilskudd av salt ute i varmen, så sørg for at den har saltstein tilgjengelig på beitet. Ikke alle hester får kraftfôr på beitet, men dersom den får det, er det en mulighet å gi litt salt i kraftfôret.

Vann er en selvfølge på beitet, men sjekk at hesten drikker, og at karet holder seg rent og hygienisk. Bakterier og alger får gode vekstforhold i sommervarmen, og det frister ikke for noen med ekkelt vann.

Saken ble første gang publisert på Hest.no i fjor.

Denne artikkelen handler om:

Fagstoff