– Da hadde jeg vært verdens beste rytter
Navn: Cathrine Rasmussen
Alder: 57
Bosted: Kristiansand
Står oppstallet: Kleppenhus Dressage
Gren: Dressur
Navn på hester: Zoulmate, Kleppenhus Jazzoline, Dance with me, My Vitality og mange unghester og avlshopper
– Hvordan startet hesteinteressen din?
– Jeg var på besøk hos min tante som drev med hest da jeg var kun 3 år. Da fikk jeg sitte på en shetlandsponni, og være med «på slep» da hun red på tur. Etter det snakket og drømte jeg kun om hest.
– Hvordan ser en drømmedag med hest ut?
– En drømmedag med hest er når alle hestene er friske og glade, og går riktig godt i trening, så man føler de har flyttet seg et lite skritt i riktig retning. Ellers er det også en drømmedag hvis man er på stevne, og er riktig fornøyd med resultatet sitt. Da tenker jeg ikke nødvendigvis bare plassering, for det kommer veldig an på hvem man rir mot, men at man selv har en god følelse etter å ha ridd. Og at man får noen prosenter man er fornøyd med i forhold til forventninger og tidligere resultater. Det kan også være når et nytt føll er født, og alt står bra til med hoppe og føll.
– Hva drømte du om å bli da du var liten?
– Jeg drømte om å bli god til å ri. Men da jeg var liten, var det ikke en mulighet å bli fulltidsrytter. Så jeg var innom alt fra å bli helikopterpilot, til å bli politi, jobbe innen økonomi eller bli psykolog. Heldigvis ble det hest på heltid likevel.
– Hva er ditt beste hesteminne?
– Jeg har mange «beste hesteminner». Blant annet da jeg fikk min første hest, og min første plassering i LC dressur da jeg var 11 år gammel. Eller på tur i skogen med andre hestevenninner - alle de små og store opplevelsene opp igjennom årene. De seneste årene kan jeg trekke frem å vinne Grand Prix Special i Falsterbo med Fernandez, plassering i London Olympia og mange andre plasseringer på internasjonale stevner og World Cup kvalifikasjoner med ham. Jeg minnes spesielt godt et stevne i Wiesbaden, da han gikk gjennom «ild og vann» for meg. Det var stevne i flomlys sent om kvelden, regnet hadde styrtet ned i timesvis, banen var totalt oversvømt, men han tråkket glad og fornøyd gjennom våres kür program - en ordentlig kamerat var han, sier hun, og fortsetter:
– Ellers var det stort å gå videre til semifinalen/andre runde i Grand Prix Spesial til EM i 2013. Aller nyligst ble en hjemmeavlet hingst kåret i Dansk Varmblod i Herning i mars i år. Jeg og Zoulmate, som jeg har hatt siden han var 4 år, debuterte sammen i Grand Prix i Århus forrige helg til over 70 prosent. Listen over gode minner med hest er nesten «utømmelig», og det ene minnet overstråler egentlig ikke det andre. Også når nye føll kommer til verden på gården er store øyeblikk.
– Tre ting du elsker ved favoritthesten din?
– Jeg har mange favoritthester. De har alle deres egne persolnligheter som jeg setter pris på. Jeg kan jo nevne Zoulmate, siden det er han som har kommet lengst i utdannelsen, og jeg har arbeidet tettest med i flest år. Han er verdens snilleste hingst, og lett å håndtere i alt det dagligdagse. Han kikker ikke, og er modig på nye steder og i nye situasjoner. Og så er han veldig arbeidsom og følsom i ridningen. Han har stort sett det helt perfekte temperament. Så elsker han kos og oppmerksomhet - men det synes jeg at alle mine hester gjør.
– En ting du skulle ønske du var bedre på som rytter?
– Ja, timingen! Hadde jeg vært verdens beste rytter på det, spesielt timingen av ettergiften, hadde jeg vært verdens beste rytter. Det er det som skiller de aller beste fra de mindre gode. Vi gjør stort sett de samme tingene, men det er ved å gi etter, å opphøre med trykk, enten fra sjenkel eller tøyle, at du forteller hesten at yes, nå gjorde du det jeg ville, sier hun, og utdyper:
– De fleste hester ønsker virkelig å «please» sin rytter, så hvis vi er klare og konsekvente i vår kommunikasjon og timing, kommer de resultatene vi ønsker. Som rytter må vi først vite hva vi vil ha, hvilken følelse vi søker, og dernest kommunisere tydelig og på eksakt rett tid til hesten når den gjør det riktige, eller noe i riktig retning. Er vi bare ett sekund for sene, er hestens hjerne allerede videre, og vi belønner noe annet enn det vi egentlig ville belønne. Ettergiften, eller opphør av trykk, er hestens beste belønning.
– Hvis du måtte valgt en annen gren enn din egen, hvilken ville du valgt?
– Da ville jeg valgt sprangridning.
– Hvor mange timer tror du at du tilbringer i stallen i løpet av en uke?
– 40 til 45 kanskje, mest i ridehuset, men også i stallen. Nå går vi en ny føllsesong i møte, og vi venter fem føll i år. Da går det mye tid til føllinger og bli kjent med de små hestebarna, i tillegg til trening av ridehestene.
– Det beste med grenen din?
– At du må være så samkjørt med hesten din. Grunnridningen må være på plass hvis du skal få et ordentlig resultat. Alle små detaljer teller - hesten må arbeide løsgjort over ryggen, med masse energi, som skal være justerbar på et blunk. Den må kunne gå rett, bære seg gjennom kroppen, og hver vending og hvert hjørne skal være i balanse. Det er aldri ett kjedelig øyeblikk, for det er alltid tusen små eller store detaljer å arbeide med. Man kan også alltid prøve å bli bedre, og forbedre øvelsene. Lager man en changementserie for eksempel, så er man ikke «i mål» bare den er uten desiderte feil. Det er alltid noe å ta fatt på, og den følelsen man får når alt klaffer er helt fantastisk.
– Tre personer som inspirerer deg?
– Andreas Helgstrand, fordi han har et stå-på mot som ingen andre jeg kjenner. Han er ekstremt dyktig til å finne de rette hestene, kunnskapsrik omkring hest, en veldig dyktig rytter og trener, og aller best når det gjelder. Også er han ekstremt interresert i og lidenskapelig opptatt av det han gjør. Charlotte Dujardin, for hennes utrolig lette og elegante ridestil, med milde og samtidig ekstremt effektive hjelpere. Hun kan virkelig få hestene til å danse under seg. Isabel Werth for å være på toppen i 30 år, og stadig vende tilbake på nye hester med resultater på topp.
Hvem ønsker du å lese ti kjappe med? Send ditt tips til maren@hest.no.