Hvor bør vektgrensen ligge for å ivareta god dyrevelferd?
Nina og Ragnar Mogstad driver Stall Valle i Bodø. De satte ned vektgrensen fra 85 kilo til 70 kilo for et par år siden.
– Vi er nøye på å forklare for både voksne og ungdommer at det er for å ivareta dyrevelferden. I starten kom det en del kritikk, og et oppslag i lokalavisa. Men siden har alle vist forståelse, og de fleste blir glade for at vi taler hestenes sak.
– Hvorfor har dere satt vektgrensen ved akkurat 70 kilo?
– Vi har hatt skolehestene våre lenge, og de største hestene er over 25 år. De går én gang om dagen, og bærer lavere vekt, for at de skal ha et best mulig liv så lenge som mulig.
Hun utdyper at dette medfører at rideskolen må si nei til forespørsler, og dermed tjener de mindre penger. Det er derfor ikke til deres fordel, sett bort ifra at de aldri har hatt skader på hestene sine.
Ønsker tydeligere retningslinjer
– Hvordan ser dere at en hest bærer for tungt?
– Vi har handikapridning med ryttere som bare skritter, og da går det fint med tyngre ryttere. Men ikke i trav. Bærer hesten for tungt, får den kortere steg, og ansiktsuttrykket deres viser at de ikke trives med det. De skal være livlige på tur og vise at de ikke er synes det er slitsomt. Det er også viktig å huske på at dersom man dobler hastigheten, firedobler man belastningen.
Rideskolen har nesten førti hester, og rasene varierer mellom frieser, fjording, nordlandshest, tinker, nederlandsk varmblodshest, dølahest, engelsk sportsponni, welsh mountain, shetlandsponni, dartmoorponni og new forest-ponni. Hver hest har sin egen maksgrense.
– De store varmblodshestene kan bære tyngre, men de kan ikke brukes på nybegynnertimer, for de er ikke trygge nok. Utgangspunktet vårt er maks 20 prosent av hestens egen kroppsvekt, men med eldre hester går vi ned til 15 prosent.
I tillegg vil Mogstad legge til at dersom hesten er overvektig, vil ryttervekt på 20 prosent være en stor belastning, i tillegg til hestens ekstra vekt. Hun mener dette er et vanskelig tema når man som rideskole er avhengig av at det økonomiske går rundt.
– Da hestene våre var yngre var det lettere. Da vi etter hvert måtte sette en grense, var det kjempetøft.
Hun minnes at temaet ble tatt opp på en samling for dressurdommere for nærmere ti år siden. De fleste sa da de ikke hadde økonomi til eller turte å sette en slik grense.
– Det hadde vært enklere om det kom retningslinjer fra Norges Rytterforbund om dette, slik at man hadde et regelverk å forholde seg til. Det er jo en grunn til at det blir belastningsskader, og dessverre har vi de siste 20 årene sett at gjennomsnittsvekten i samfunnet blir høyere og høyere.
På bekostning av hestevelferden
Stovner Ridesenter har en vektgrense på 90 kilo. Anne Habberstad, daglig leder ved rideskolen, sier at de innførte grensen for mellom syv og ti år siden.
– Vektgrensen er satt ut i fra hva vi ser at de fleste av hestene våre synes at det er greit å bære. Grunnen til at vi innførte vektgrense er at vi så at elever som veide mer enn dette gikk på bekostning av hestenes velferd.
Hun sier at de har mange ulike raser ved rideskoler, men flest varmblods ridehester.
– Vi har for det meste møtt forståelse for dette, selv om det selvfølgelig er kjedelig for de som ønsker å ri, men som vi ikke kan gi et tilbud på grunn av denne vektgrensen.
Beate Sissener ved Stall Sissener, som har rideskole og Inn på tunet-drift, sier at de innførte en vektgrense på 70 kilo for omkring fire til fem år siden. Grensen ble satt etter en vurdering av hvordan hestene reagerte på ulik vekt.
– De blir tydelig utilpass og motvillige ved for tunge ryttere.
Hun utdyper at de har makset kategori 1 og små hester, men har også kategori 2 ponnier der de kun bruker små lette ryttere (45-55 kilo).
– Vi har ikke fått så mange tilbakemeldinger på dette, men opplyser om det før en voksen eller eldre ungdom melder seg på kurs. Vi har hovedsaklig ryttere i aldersgruppen 8 til 15 år, og har derfor valgt mindre hester. Hestevelferd kommer foran det å tilfredstille alle ryttere, avslutter hun.
Vektbegrensning for den enkelte hesten
Alna Ridesenter har ingen generell øvre vektgrense. Daglig leder, Lene Kragh, forteller at de i stedet har en vektbegrensning for den enkelte hesten.
– Siden vi har to hester som kan ta ganske tunge ryttere, har vi ikke lagt ut at vi har vektbegrensing. Hva folk veier, har stor sammenheng med hvor gode ryttere de er. En rytter som ikke er voldsomt tung, kan virke tyngre for hesten hvis vedkommende har dårlig balanse.
Hun utdyper at det også er en viktig faktor om rytteren skal lære å trave, kan trave eller bare skal skritte.
– Vi snakker derfor med den enkelte som ønsker å ri, for å sette sammen et helhetsbilde, før vi konkluderer om forutsetningene for ridningen.
Britisk studie mener 15 prosent er grensen
Det er ekstremt stor uenighet om hva maksgrensen for hva en hest bør bære er. Forskning har ikke kommet frem til et godt fasitsvar, men flere opererer med både 10, 15 og 20 prosent. Det er da inkludert vekten av salen.
I 2013 ble det publisert en britisk studie som viste at det å bære tyngre enn 15 prosent av egen kroppsvekt, kunne gi helseutfordringer for hesten. 150 ekvipasjer deltok i forskningen.
Skal man ta utgangspunkt i 15 prosent som grense, betyr det at dersom sal og stigbøyler veier 10 kilo, bør ikke en hest på 350 kilo bære tyngre enn 42,5 kilo. Maksvekten vil være 65 kilo for en hest på 500 kilo og 80 kilo for en hest på 600 kilo. Det er også sannsynlig at salen til større hester vil veie mer enn 10 kilo.
Da studien ble publisert, reagerte flere norske ryttere. Dressurrytter Siril Helljesen sa følgende til VG:
– Jeg tror at for å få det beste ut av en hest, er det mye mer enn vekt som har noe å si, som hvordan du balanserer deg på hesten. En tynn eller slank person i ubalanse kan hemme hesten. En person med høyere vekt kan samtidig ha god kroppskontroll, og hjelpe hesten.
USA publiserte også forskning på feltet i 2008. Konklusjonen var at hesten ikke bør bære tyngre enn 15 til 20 prosent av egen vekt. Prosjektet gikk ut på å la hester mellom 450 og 600 kilo bære 15 til 30 prosent av egen vekt.
Hest.no har vært i kontakt med veterinærer som ikke ønsker å uttale seg om vitenskapelige anbefalinger. De forteller at man i utgangspunktet vil se en økt belastning på sener og ledd i hestens ben dersom den bærer for tungt. Er hesten selv overvektig, vil belastningen være desto mer alvorlig.
Ingen anbefaling for landets rideskoler
Hest.no har snakket med Rebecca Ballestad-Mender, kommunikasjonsrådgiver i Norges Rytterforbund.
– Er det aktuelt for dere å ha retningslinjer for rideskoler relatert til maksgrense for vekt for den enkelte hest, for å ivareta dyrevelferden?
– Som idrettsorganisasjon har vi om rytters vekt og høyde i vårt konkurransereglement. Her står det:
§122, 10 Rytters vekt og høyde
Overdommeren kan, eventuelt i samråd med veterinær, avvise en ekvipasje dersom han mener rytteren er for tung eller høy for hesten slik at det går ut over dyrevelferden. For kjøring gjelder bestemmelsen for samlet vekt av vognen og dem som er på vognen. Avvisningen gjelder all ridning eller kjøring på konkurranseområdet. Dommeren kan eliminere en slik ekvipasje fra konkurransen. Nærmere veiledning er gitt i Tillegg 4.
– Ettersom vi er en idrettsorganisasjon, har vi som sådan ingen anbefaling som retter seg spesifikt til landets rideskoler. Imidlertid har vi et samarbeid med Norsk hestesenter og Bransjeforeningen for rideskoler, rideskoler.no, hvor dette tema er et av mange som er naturlig å ta opp i fellesskap.
