– De blir ofte stående i et krysspress mellom dyrevelferd, økonomi og etikk
Nesten 30 prosent av alle veterinærer i Norge har det siste året følt at livet ikke er verdt å leve. Fem prosent har hatt alvorlige selvmordstanker og 0,2 prosent har forsøkt å ta sitt eget liv.
Dette viser en undersøkelse som er publisert i tidsskriftet BMJ Open. Undersøkelsen er en del av et doktorgradsprosjekt ved Avdeling for adferdsmedisin ved Universitetet i Oslo.
De alvorlige selvmordstankene var tilknyttet arbeidsrelaterte problemer hos halvparten av veterinærene. Dobbelt så mange kvinner som menn rapporterte dette. Dette skriver veterinær Helene Seljenes Dalum i et innlegg i Dagens Næringsliv. Hun står bak undersøkelsen, sammen med Reidar Tyssen og Erlend Hem.
Ikke første gang dette kommer frem
I undersøkelsen er arbeidsforhold, trivsel og helse blant veterinærene kartlagt gjennom et omfattende spørreskjema. Nesten 2600 har deltatt i undersøkelsen, som har en svarprosent på 75. Det gir et solid datagrunnlag.
– I vår studie var andelen med selvmordsfølelser og selvmordstanker blant veterinærene høyere enn for enkelte andre yrkesgrupper, sier Dalum.
Det er heller ikke første gang dette oppdages i undersøkelser. Også en tidligere studie har vist høy selvmordsrate blant norske veterinærer. Yrkesgruppen hadde dobbelt så høy selvmordsrate som den generelle befolkningen i perioden 1960–2000, ifølge Dalum.
Tjenesten er under et sterkt press. Veterinærene utsettes for et stort ansvar alene, og mange opplever å ha for lite praksis i studietiden. Det gjør det vanskelig for dem å håndtere overgangen til arbeidslivet. Mange opplever også å mangle kollegaer tilgjengelig for å få veiledning og rådgivning.
Ensomhet, arbeidspress og lav lønn
I tillegg har veterinærmedisinen utviklet seg de seneste årene, og det muliggjør å gi avansert medisinsk behandling til dyr man tidligere avlivet. Mange eiere ønsker dette for dyrene sine, og det er ofte kostbart.
Å ta hensyn til økonomi i diagnostikk og behandling er belastende for veterinærene. Deres avgjørelser kan skape store tap for eierne, også de som driver med produksjonsdyr. Ensomhet, arbeidspress, lav lønn og å avlive dyr er en del av hverdagen deres - hvilket tærer på psyken.
– De blir ofte stående i et krysspress mellom dyrevelferd, økonomi og etikk, sier Dalum.
Problemet er også kjent i andre land. I Australia kom det frem at de fleste veterinærene ønsket å fjerne pengene fra de kliniske avgjørelsene.
En overarbeidet yrkesgruppe
Nylig gjorde Veterinærforeningen en ringerunde til de 160 veterinærvaktområdene i landet. Resultatet av dette viste at omtrent én fjerdedel av områdene var det tre eller færre veterinærer til å dele på vaktene. Over hele landet er det utfordrende å fylle vaktlistene.
I høst belyste NRK at Mattilsynet er i en krise, der de ansatte må lukke øynene for dyr som lider. Denne undersøkelsen blant veterinærer i Norge er nok et bevis på en yrkesgruppe under altfor stort press.
Er du veterinær og trenger noen å snakke med? Kontakt Kollegahjelpen i Den norske veterinærforening eller fastlegen din. Hjelpetelefonen hos Mental Helse er også døgnåpen (116 123).
