Fire år gammel løpshest hevder seg i sprang og dressur

Dorpa ble kåret til beste fireåring i sprang og dressur og beste aktive løpshest på Veikle Balder-mesterskapet i september i år. Britt Malin Lintorp-Sønsterud (41) eier den allsidige traveren, og takker Anna Nordlund Wiger (24) for at hoppa har fått en pangstart på konkurransebanen som ridehest, samtidig som hun har gått travløp:
– Det er nok det morsomste jeg har opplevd på et stevne noen gang, sier rytter Anna om opplevelsen.
– Det har stort sett alltid vært kaldblods for meg
Dorpa er født hjemme på gården til Malin, som ligger med god utsikt over Røgden i Grue kommune. Moren til kaldblodsen, Sogna Jentao, stod på gården de to siste årene hun gikk løp. Hoppa gjorde det ganske så bra, og da hun skulle pensjoneres og bli hobbyhest, valgte Malin å bedekke henne med Dotterud Teddy.
– Hun hadde en vilje jeg gjerne ville gi videre til en ny hest. Den viljen har jeg dessverre ikke sett så mye til på løp enda, men det er nok på grunn av halsen hennes. Det var virkelig ikke rart at hun ikke klarte å vise sitt fulle potensiale.
De to siste løpene denne høsten, presterte ikke Dorpa som forventet. Derfor valgte Malin å ta en skikkelig sjekk av henne, og det resulterte i en laseroperasjon, der de fjernet stemmebåndet på den ene siden.
– Hun har ikke fått nok luft, og dermed ikke klart å puste ordentlig. Det er en vanlig problemstilling hos kaldblodshester, og vi håper operasjonen vil hjelpe. Akkurat nå er formen hennes bra, selv om halsen hennes er hoven.
Derfor får fireåringen en rolig vinter hjemme på gården. I stallen, som ligger rett over tunet, har hun heldigvis selskap av en annen kaldblodstraver. Både Dorpa og syv år gamle Finnskog Diva har en stor plass i hjertet til Malin.
– Det har stort sett alltid vært kaldblods for meg. Pappa hadde kaldblodshester i alle år, og da ble det naturlig for meg også. Rasen gir så mye av seg selv, og hestene er utrolig positive. Og mine har jeg hatt helt fra dem ble født, så da blir man jo veldig glad i dem. De er bestevennene mine, som jeg tilbringer mange timer med hver eneste dag, sier hun, og fortsetter:
– Spesielt Dorpa er en hest man lett blir veldig glad i. Hun legger ofte hodet på skuldra mi, og humrer når hun ser meg. Hun er virkelig bare snill.
– Jeg var lei av å sitte på skolebenken
Fem minutter unna gården, bor Anna. Hun er ansvarlig for å ri både begge kaldblodshestene.
– Anna er en kjemperessurs, og en person som betyr veldig mye for både oss og Dorpa. Jeg må bare berømme henne, for hun helt er fantastisk. Og hun fortjener og trenger å høre det, siden hun skryter ikke så mye selv, sier Malin.

Anna jobber som veterinærassistent hos Marie Terese Engell på Kalnæset Hesteklinikk og på Stall Kulblik. Hverdagen hennes består av å mønstre hester, se på halthet og bevegelsesmønster, ta røntgenbilder og ultralyd, og i tillegg trene flere hester. Men at hun skulle jobbe fulltid med hest, skjedde egentlig litt tilfeldig.
– Jeg var lei av å sitte på skolebenken etter ungdomsskolen. Den gangen hadde jeg bare ridd litt i rideskolen, og lånt noen hester, men jeg startet på hestelinja ved Storsteigen videregående. Deretter fortsatte jeg i praksis på Kalnæset, og fikk fagbrev i hestehold, sier Anna, og fortsetter:
– Likevel tenkte jeg ikke at jeg kom til å jobbe med hester. Jeg visste at sannsynligheten for å finne en jobb innen det feltet var ganske liten, så jeg gikk ut i lære for å få litt tid til å tenke. Men jeg oppdaget fort at det var dette jeg ville gjøre, og jeg er veldig takknemlig for at jeg har fått bli værende her.
Anna har også en fjording, som hun har ridd opp til Middels-klasser i dressur. Da hun kjøpte ham for fem år siden, var han kun sittet på et par ganger, og ikke innridd.
– Det er en prestasjon i seg selv, for det er ikke den enkleste hesten å ri opp til så høye klasser, sier Malin, og fortsetter:
– Og så har vi plaget henne litt på fritiden da. Hun red jo inn Finnskog Diva først, for fire år siden. Jeg turte ikke det, så hun ble en slags «stuntrytter». Siden har det gått radig for seg, og vi var heldige som hadde henne da det var Dorpas tur.

Overrasket alle på sitt første stevne
I år ble Veikle Balder-mesterskapet for kaldblodstravere arrangert for første gang, og ekvipasjer fra hele landet deltok. Dorpa, som aldri hadde konkurrert som ridehest før, deltok i sprang og dressur, da fireårs-klassen ikke krevde noen kvalifisering.
– Til kjøringen måtte vi kvalifisere oss, så det rakk vi ikke i år. Og siden hun har hoppet veldig lite, var det dressuren vi tenkte hun kunne gjøre det bra i. I sprangklassen deltok vi mest for moro skyld.
Det var i alle fall ingen tvil om at Dorpa var der for å ha det gøy. Fireåringen hadde nemlig underholdningshatten på under oppvarmingen.
– Hun hoppet og spratt rundt som en kenguru. Vanligvis pleier hun heldigvis ikke å holde på sånn. Det hang nok litt sammen med at hun hadde gått løp uka før, og derfor var i skikkelig god form, sier Malin.
– Da tror jeg hun til tider var mer i lufta enn på bakken, sier Anna, som var mest opptatt av å unngå de store sprettene inne på dressurbanen.

Anna startet også Finnskog Diva på stevnet, og hun hadde vært veldig fin. Faktisk så fin at hun satte personlig rekord i dressuren. Overraskende nok var hun ganske rolig, i motsetning til Dorpa.
– Det eneste som stod i hodet på meg, var at vi måtte holde oss litt på bakken under programmet. Men jeg hadde en fantastisk ridefølelse, helt fra vi hilste på dommeren og til vi red ut av hallen igjen.
Med dressuren overstått, gjensto fremdeles sprangklassen, og der var Anna om mulig enda mer nervøs. Hun og Dorpa hadde ikke fått trent så mye på akkurat det, faktisk bare to ganger.
– Alle jublet oss fremover, og ville at det skulle gå bra. Og det gjorde det jo, sier Anna.
Dorpa gikk til hele 68 prosent i LD, noe Malin synes er veldig bra for en så ung hest uten stevneerfaring. I tillegg ble hun både beste fireåring i sprang og dressur, og beste aktive løpshest, uavhengig av alder. Da var det mange følelser i sving:
– Jeg felte noen tårer da, for jeg ble så glad. Hun er jo en unghest, og man vet aldri hva de kan finne på. Hun hadde aldri startet noen stevner heller, og skulle tross alt konkurrere sammen med voksne hester, sier Malin.
– Om de skal gå løp, må de trives med det
Anna tror den allsidige treningen har mange gevinster, og mener det er lurt å introdusere hestene for ulike grener ganske tidlig, mens de enda lærer fort. At variert trening må til for å skape en sterk hest, erfarer hun også på klinikken:
– Du bruker hesten på helt andre måter når du rir, enn når du kjører. Dorpa er i toppform, men med en gang hun begynner å hoppe, blir hun likevel sliten, fordi hun bruker andre muskler. Det er lettere å få en smidig hest under ridning, da dragene på vogna hindrer hesten i å bøye seg. Også på kjørehester som kjører dressur, merker jeg at ridning ofte må til i tillegg.
For Finnskog Diva, tok karrieren som løpshest brått slutt. Hun var med i det svenske kriteriet som treåring, men etter disse løpene, sa det stopp. Hun trivdes ikke som løpshest, og som femåring, ble hun hobbyhest i stedet.
– Om de skal gå løp, må de trives med det. Om ikke, må de ha noe annet meningsfullt å gjøre. Kaldblodser er positive og arbeidsomme, og de er avlet frem til å jobbe.

Nå er Finnskog Diva på LB-nivå i dressuren, og Anna satser mot LA neste år. Også på sprangbanen, har hun store ambisjoner med henne:
– Hun ville ikke være travhest, men på sprangbanen føler hun seg hjemme. Det er ganske fantastisk at hun har gått fra 60 centimeter i fjor til 90 centimeter i år. Neste år vil vi prøve oss på meteren, og jeg tror til og med det vil gå ganske så bra.
Dorpa ser ut til å trives godt foran vogna. Malin håper hun kan være med og hevde seg fremover, og kanskje få med seg noen kroner. Men det blir nok ikke noen løp før mot vårparten.
– Vi vil ri og trene henne i vinter, og så får vi se til våren. Jeg håper i alle fall at hun har mer å gå på, for at det stopper slik i pusten, det er ikke gøy for noen av oss, sier hun.
– Og så tenker vi å delta i femårsklassen på Veikle Balder-mesterskapet til neste år, skyter Anna inn.
– Jo da, men da blir nivået ett hakk høyere også. Så da må du trene henne, Anna, avslutter Malin og ler.