Kjøpte hest usett fra Spania: – Jeg var veldig stresset
– Vi kjøpte ham usett, etter å ha sett gjennom masse bilder og videoer og hatt dialog med selgeren, sier Carina Foss.
Ikke før Narco De Ushuaia steg ut av hengeren på Stensrud Gård i Lørenskog i juni, fikk Carina hilse på hesten sin for aller første gang. En hest hun skjønte at hun ville ha, uten å ha møtt ham.
– Det føltes ganske trygt, siden vi hadde god dialog med kontaktpersonen som solgte ham. Men jeg var fortsatt veldig stresset, for jeg hadde tross alt ikke sittet på hesten. Jeg hadde jo ikke tatt på ham en gang, og ante ikke hvordan han var, sier hun om hesten, som til daglig går under navnet Narcos.
– Det var utrolig vanskelig å få tak i transport
Carina fant den ti år gamle hesten på den svenske nettsiden Hästnet, da hun bestemte seg for å lete etter hest i utlandet. Hun var egentlig på utkikk etter en yngre hest, men det viste seg å være vanskelig å finne.
– Hester i alderen seks til åtte år var altfor vanskelig å finne, og mange av de aktuelle var hingster. Vi lette lenge og kontaktet mange.
Men så kom hun over en blanding av lusitano og hannoveraner, som var beskrevet som en godt utdannet vallak. Han stod hos en spansk oppdretter, og hadde vært stalleierens privathest helt siden han var føll.
Det ble bestemt at Narcos skulle få et nytt hjem i Norge, men reisen ble reisen utsatt i nesten én måned. Det viste seg å være mange som ønsket å frakte hester fra Spania til andre land i Europa.
– Det var utrolig vanskelig å få tak i transport. I tillegg skulle reisen egentlig ta fem dager, men den ble heller på ti. Han var to dager i Nederland, og så to dager i Sverige. Derfra fikk vi heldigvis noen til å kjøre ham til Norge for oss, sier Carina, og fortsetter:
– Før han kom, var jeg mest redd for at de ikke hadde oppgitt riktig høyde. Jeg ville ha en stor hest, og var litt redd for å møte en ponni. Men han var stor, og skikkelig grei, og jeg ble virkelig positivt overrasket.
Hadde nesten bare stått inne på boks
Narcos fikk komme rett ut i paddocken sin - noe han absolutt ikke var kjent med fra før av. Det ble en av de største overgangene.
– I Spania hadde han nesten bare stått på boks, for de hadde ikke plass til ham ute. Men det har han vent seg til på egenhånd.
Carina ble kjent med en hest som hadde mye mer energi enn det hun var vant med. Men også en hest som hadde mye å gi.
– Han er en veldig følsom hest, så jeg måtte lære meg å ri litt på nytt. Jeg var ikke vant med det, og måtte endre tankegang. Han har mye energi, og holder ut mye lenger enn hestene jeg har ridd tidligere. Men det å ri øvelser jeg bare kunne drømt om før, og det på min egen hest, var utrolig gøy.
Siden har ekvipasjen funnet ut at de trives vel så godt på tur, og med nye utfordringer. Så langt har de kun prøvd seg på bommer og kavaletter på sprangbanen, men også dette har Narcos tatt på strak hov.
– Jeg merker utvikling fra trening til trening, og at vi blir bedre kjent. Så jeg håper vi kan begynne å starte litt dressur allerede tidlig neste år.
Tidligere har frieseren Marcus vært Carinas lærehest. Han har familien hatt i 14 år, og Carina har startet opp til Middels C i dressur med ham.
– Jeg ville egentlig drive med sprang, men fikk aldri spranghest, for mamma var ikke helt enig i det. Så da måtte jeg gjøre det beste ut av det med den hesten jeg hadde.
– Man må finne en god kontaktperson
I sommer har Marcus og Narcos stått sammen på beite, og blitt gode venner. Frieseren er godt vant med klimaet, utetiden og de store områdene, men en gang var dette nytt også for ham.
– Vi importerte ham fra Holland som treåring, men ikke usett den gangen, sier Carina, og fortsetter:
– Derfor var vi jo nervøse på en annen måte nå. Narcos kunne vært helt annerledes enn slik han ble beskrevet, eller han kunne hatt skader eller falsk sykehistorikk.
Til andre som ønsker å se etter hest i utlandet, er hun ikke i tvil om hvilket råd hun vil komme med:
– Man må finne en god kontaktperson. Det er viktig å ha noen å snakke med som man stoler på, uansett om man skal reise og prøve eller kjøpe usett. Vi følte oss tryggere av å få hjelp fra noen som hadde erfaring.
I ettertid er ikke Carina i tvil om at hun fikk tak i en hest som ikke bare så flott ut, men som også hadde et hjerte av gull.
– Han har en fantastisk personlighet, og det mener jeg er det viktigste ved en hest. Man er tross alt mest på bakken med dem, sier hun, før hun avslutter:
– Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten hest, egentlig. Det er en livsstil, og hestene betyr så utrolig mye for meg.
