En overvekt av kyniske kapitalister innen hestebransjen?
Mange «gamle travere» innenfor hestebransjen kan nok enes om at mye har endret seg de siste 10-15 årene. I Trøndelag er det færre startende på stevner, færre rideskoler som skal stå for rekruttering til sporten, og nivået.. vel det er ikke blitt stort høyere enn hva det var for 15 år siden. Hvorfor? Svaret er nok sammensatt. Bare i Trøndelag har 10 rideskoler blitt lagt ned i løpet av de siste 10 årene! De store sentrene sliter med ledige bokser, - hvor er alle de som skal satse? Taper hestesporten terreng til fordel for andre sporter eller er det noe med sporten som gjør at folk styrer unna?
Hestene og avlen har forandret seg også. Før avlet seriøse avlere ofte på hingster og hoppelinjer med prestasjonsblod. Det gjør jo mange fortsatt, men det er ingen tvil om at antallet unge hingster som enda ikke har fått bevist seg i de høyere klassene brukes hyppig(ere) i avl nå. Det er forbausende lite fokus på helse, holdbarhet og psyke. Det kan virke som at ekstreme bevegelser er synonymt med høy markedspris, - andre kriterier er sekundære. Det er kontrastfylt, da mang en artikkel av fagfolk er skrevet opp og ned i mente om at slike bevegelser ikke lager holdbare hester, de tvert imot går seg nærmest i stykker. Men der på auksjon står folk med champagneglassene høyt hevet og har kanskje ikke tenkt over hva som skjer i kulissene like før hesten entrer manesjen. Om de visste det, vet jeg ikke om de alle ville funnet noe annet å gjøre den kvelden, - kanskje de vil ha sirkus? Kanskje de vil ha disse «showdyrene», vel vitende om at det godt mulig ikke fører til noe godt innenfor sporten.
«Norgeshest»
Mange avleres våte drøm er å avle fram et føll som kan delta på en eller annen prestigetung auksjon hvor de bemidlede frekventerer og overbyr hverandre over en lav sko. Det er et, for meg, merkelig skue. Fancy biler, smykker og staffasje. Det meste på slike events har ingenting med sporten, slik jeg kjenner den, å gjøre. Jeg har mange ganger tenkt at det burde finnes en egen database hvor man kan slå opp de avlerne som lager sportshester med fokus på holdbarhet, helse, psyke og fysikk som er egnet for sportslig bruk. Hvordan kan man skille «showdyr» fra ekte sportshester?
Det er ingen som skjelver i buksa når en rytter fra Norge stiller til start internasjonalt. Det er ikke fordi nordmenn generelt er kroppslig dårligere stillet enn andre nasjoner. Det er heller ikke fordi Norge ikke er en typisk hestenasjon. Det flys instruktører som selv rir i verdenstoppen til Norge rett som det er. Folk betaler i dyre dommer for å få litt av deres kunnskap inn i kropp og hode. Så hvorfor uteblir resultatene? Mon tro om hestene kan være en del av forklaringen? I utlandet finnes det et begrep; «Norgeshest». Hva er en «Norgeshest»? - Jo, det er en som er sortert ifra og funnet ikke god nok. Det sier jo litt. I årevis har vi nordmenn, naive som vi er, blitt forsynt ifra utlandet med hester som på forhånd er sortert ifra. Vi bruker enorme summer på dyrlege, saltilpasning og equiterapeuter for at hesten skal kunne prestere. Ikke noe galt i å ta vare på dyret, men ofte ser man at det ikke fører til den helt store forvandlingen. Merk at jeg nå snakker om sportshester som skal prestere, ikke hobbyhester.
Hvem er ærlige, og hvem er banditter?
Mange nordmenn drar over grensen for å kjøpe hest, - de tenker de ikke finner en god nok i Norge. Det kan være de har helt rett i. Norsk avl er i startfasen sammenliknet med tungvektere som Tyskland. Dessuten er nivået på norsk avl varierende. Det er nok ikke mange hingster som blir kåret i Norsk varmblods som har oppnådd samme resultat på kåring i f.eks Tyskland. Imidlertid vil jeg applaudere norske avlere, for hvis de lykkes vil det langt på vei være redningen for norsk hestesport! Er det noen som ønsker norske ryttere opp og fram så er det nettopp norske avlere.
Straks man handler over grensen vil man møte mange «haier» i farvannet av kjøp og salg. Hvem er ærlige, og hvem er banditter? Det kan man nesten ikke si før man prøver. MEN, vær klar over at du er nærmest rettsløs i det øyeblikk din nykjøpte utenlandske hest kommer til Norge. Du har nemlig ingen rettigheter i forhold til å kreve innsyn i dens journaler! I NRYF sin standardkontrakt for kjøp/salg av hest er det et eget felt hvor man gir kjøper rett til å innhente opplysninger fra behandlende veterinærer. Dette gir deg et godt innblikk i hestens evt. Sykehistorikk, - sammenliknet med et servicehefte på bil. I utlandet må selger samtykke til at du kan få tilgang til journaler og det er absolutt ingen automatikk i det.
Dernest kan man jo kanskje støtte seg til kjøpsloven tenker mange. Men nei, det viser seg at det er en nærmest umulig oppgave. Du skal kunne bevise at den feilen du finner på dyret kan tilbakedateres til før kjøpstidspunktet og det skal skje innen 6 mnd. Fra handelen fant sted. Dansk kjøpslov som forbruker (privat) gjelder for 2 år, men etter 6 mnd er det kjøper som har bevisbyrden på sin side. Så i praksis har man det rimelig travelt med å oppdage en feil ved hesten for deretter å måtte bruke en del penger på dyrleger for utredning.
Ja for det holder altså ikke å si at hesten for eksempel er halt, det skal vises til en konkret diagnose. Ikke bare må dyrlegene våre jobbe på spreng for å rekke dette innen tidsfristen, men de skal i tillegg datere skaden… Det kan ikke en dyrlege gjøre, uten fare for å miste all faglig troverdighet. Det er ingen datostempel på skaden, og dermed er også forbrukerens sikkerhet kun en tekst uten betydning i praksis.
Fem råd
Så skal du handle i utlandet, ta disse rådene i betraktning:
- Det er lett å bli blendet av flotte staller, men tenk på alle de pengene som må til for å bygge dette og ikke minst holde det i drift. Slike penger kommer ikke fra å tjene bare LITT pr hest. Her har avlere fått lite igjen for sin hest mens hestehandleren har tatt seg grovt betalt. Sammenlignbart med forholdet mellom bonde og kjøpmann, hvor svært lite av det vi forbrukere betaler for varen tilkommer bonden.
- Dropp det fordyrende mellomleddet og gå direkte til avler. De kjenner sine hester og her har du mulighet til å få inngående kjennskap til hestens historikk og mors historikk. Og, mest sannsynlig kan du erverve deg en god hest for rimeligere penger enn om du går via et fordyrende mellomledd.
- Uansett om du kjøper av hestehandler eller avler, så be om journaler. Vil de ikke gi deg det, er det all grunn til å bli mistenksom.
- Vær tilstede på vet.sjekk og film ALT. Send video av vet sjekk til din veterinær i Norge for en second opinion. Vær ikke redd for å be om ny sjekk om noe er usikkert. Det er dessverre slik at en del veterinærer har nært samarbeid med enkelte selgere og kan ikke regnes som objektive.
- Om du er usikker så tilbring en eller flere ekstra dager der hesten står inntil du er sikker. For alt i verden, ikke ta den med hjem for å se det an. Straks hesten er lastet på hengeren skal det mye til for at du kan kreve noe tilbake fra selger, - dessverre.
Det er vi forbrukere som må ta ansvar her. Vi må slutte å subsidiere kjeltringene og start med å handle fra de som faktisk vil deg og hesten vel!
