Hun døde i boksen sin, og Almar gikk bort for å prøve å suge melk av henne
– Hun døde i boksen sin, og Almar gikk bort for å prøve å suge melk av henne. Han var midt oppe i det, og fikk med seg alt. Det var en traumatisk opplevelse, sier Karine.
Etter en rolig fødsel uten komplikasjoner, var det ingen tegn til hva familien hadde i vente de kommende dagene. Den 16 år gamle fjordinghoppa Jarla ble revet vekk fra dem på veldig kort tid.
– Det endte veldig dramatisk. Vi fikk ikke tid til å ta innover oss hva som skjedde før hun lå der.
– Det gikk bare en halvtime, og så var hun død

– Hun var den trygge, snille gårdshesten vår, som barn og voksne var så glad i. Hun fant aldri på noe tull, sier Karine, og fortsetter:
– Og så var hun en veldig flink mamma. Hun var kjempestolt, det lyste av øynene hennes.
Fjordingen Jarla var Karines hobbyhest, som hun hadde hatt i syv år hjemme på gården like i nærheten av Tønsberg. Hun kjøpte henne med føllavtale av forrige eier, og planen var at føllet skulle stå hos Karine det første året.
Tirsdag 26. mai fødte Jarla et nydelig hingsteføll. Alt hadde gått fint, og Karine tilbrakte de neste dagene i stallen. På grunn av lærerstreik, hadde hun fri fra skolen. Men lørdag kveld begynte dramaet.
– Jarla ville ikke spise, og det var ikke likt henne. Vi ringte veterinær, og hun fikk påvist livmorbetennelse. Etter å ha fått behandling, fikk vi beskjed om at prognosene var gode. Hun stod ikke i livsfare.

Jarla begynte å spise igjen, men allerede søndag morgen ble hun verre, og virket forstoppet. Veterinæren kom på nytt, og forsøkte å pumpe ned ti liter vann med parafin, men alt kom i retur. Den nybakte mammaen hadde fått tarmslyng.
– Det var full stopp i systemet, og det var det verste som kunne skjedd. Hun var våt av svette over hele kroppen, og stod og ristet, sier Karine.
– Den eneste sjansen hun hadde til å overleve, var en operasjon på Bjerke. En krevende operasjon, som høyst sannsynlig ikke ville gå bra. Og det betydde også at vi måtte sette henne på henger og kjøre i over to timer.
Veterinæren dro, og minuttene etter, skjedde alt veldig kjapt.
– Det gikk bare en halvtime, og så var hun død. Alt skjedde så fort, sier Karine.
Slik gikk det til at det lille føllet ble vitne til at moren døde ved siden av ham i boksen. Og alle forstod at for å redde livet hans, måtte de handle raskt. Jarlas gamle eier, som eide føllet, kom fort, og var der da hoppa døde.
– I ettertid er jeg glad vi ikke startet å kjøre. Vi hadde ikke rukket frem, og Jarla hadde dødd på hengeren i stedet. Det hadde vært enda verre.

Overlevde takket være hjelp fra ukjente
– Vi la ut en annonse på Hest i Vestfold og Ammehjelpen om at han trengte amme, og nyheten spredte seg fort. Et innlegg ble delt over 1000 ganger. Folk tilbød hjelp på alle mulige måter. Mange tilbød hopper uten føll og melk, som de var villige til å kjøre til oss og sette på hormonbehandling.


Søndag ettermiddag satte de Almar i baksetet, og kjørte i to og en halv time til Sokna, til ei hoppe som hadde mistet føllet sitt fredag samme uke. Hoppa lot Almar drikke, men han begynte å bli slapp.
– Han ville ikke ta flaske med melkeerstatning, og vi prøvde å gi ham sukkervann, men han mistet sugerefleks og svelgerefleks. Etter hvert ble hoppa lei.
Almar ble svakere og svakere. Da dukket det opp ei ukjent dame, som hadde fått med seg nyheten på Facebook. Lil-Tove Skar tilbød seg å ta med Almar hjem til Vikersund.
– Hun sov i boksen hans, matet ham og passet på ham som sin egen unge. Det er takket være henne at Almar er i live i dag. Da vi var helt tomme, tok hun grep, og det er vi veldig takknemlige for. Det er helt utrolig hva folk gjorde - folk vi ikke kjente fra før, sier Karine.
I tillegg til Liv-Tove og alt engasjementet i sosiale medier, kan Karine fortelle at eier av Felleskjøpet åpnet butikken søndag formiddag, så de fikk med seg en sekk med melkeerstatning på vei oppover med Almar.
Den rette mammaen dukket opp til slutt
– Folk har stilt opp så enormt mye. Vi hadde ikke peiling på hva vi skulle gjøre. Alt skjedde så fort, og jeg fikk ikke tid til å kjenne på noen ting før dager etterpå. Først da gikk det opp for meg hvor ille det var, sier Karine, og fortsetter:
– Det var så uvirkelig, og noe som egentlig ikke kunne skje. Vi ville ikke flaske ham opp heller, for vi visste at de føllene ikke får den nærheten de virkelig trenger fra en annen hest.
Med veterinærhjelp og tid, kom Almar seg til hektene. Mandag ble han kjørt til ei islandshesthoppe med føll, som gjerne tok til seg andre. Og det gikk fint med hoppa, men føllet hennes godtok ikke Almar.
Dermed måtte de fortsette letingen. Tirsdag ble ei hoppe fra Larvik kjørt til Vikersund, men det klaffet ikke denne gangen heller. Til slutt kom de i kontakt med ei hoppe fra en travstall i Østfold, som hadde mistet føllet sitt samme dag. Sunshine Meadows var tydelig preget av å ha fått et dødfødt føll.
– Lil-Tove hev seg rundt og kjørte til Østfold på onsdag, til Wenche Hestad. De gned Almar inn i morkaka som hadde tilhørt det dødfødte føllet, og for hoppa var det en glede å få Almar. Og ikke minst en glede for han å endelig få en mor, sier Karine, og fortsetter:
– Og der har han vært siden.
- Resten av historien kan du lese her: – Det var fint å se at han hadde det bra, men det var en sterk påminnelse om hvor galt det gikk
