Historien om Bunes gård i Tromsø strekker seg helt tilbake til 2004. I 2013 skrev de selv på sin Facebook-side: «I over ti år har vår hverdag bestått av hetsende og trakasserende kommentarer». Mange engasjerte seg for det de mente var dårlig hestehold og dyrevelferd på gården som huser varmblodstravere og nordlandshester. 

Fra 2009 til 2012 hadde Mattilsynet vært på en rekke tilsyn, med en rekke krav om utbedringer på gården. I 2012 fratok de familien retten til å ha hester, men en klageførte til at de fikk delvis medhold og lov til å ha opptil fem hester. 

Vi har laget en oppsummering hvor vi har tatt utdrag fra Mattilsynets rapporter fra 2012 og fram til nå. 

• Få oversikt over historikken her: Dette har skjedd på Bunes gård

Stort engasjement

11. september ble en av gårdens hester funnet død av naboer, i en myr inne på beitet, nesten tre uker etter at den ble meldt savnet av eier.

• Les mer om hendelsen her: Varmblodshoppe funnet død i en myr etter flere uker

Det har ført til en oppblussing av sinnet og engasjementet mot dyreholdet på Bunes gård. 

På Facebook har gruppen «Rop høyt for Bunes gård!» rett i underkant av 6000 medlemmer. Det er laget et opprop hvor det oppfordres til å skrive under på, og i skrivende stund er det snaut 2900 signeringer.

Mattilsynet hevder forholdene er gode nok, naboer mener forholdene fortsatt er katastrofale og hesteeier ønsker ikke å uttale seg. 

Hest.no har vært i kontakt med Ingeborg Dybwad Ryeng, som tidligere har vært talsperson for familien, men hun ønsker ikke å uttale seg. 

Vurderer etter regelverksbrudd

Mattilsynet var sist på tilsyn hos Bunes gård 26. august, og har dermed ikke vært på gården etter funnet av den døde hesten. 15. oktober skal de på nytt tilsyn, for å se til den andre hesten de har vurdert som for tynn.

Hilde Haug er seksjonssjef for dyr og slakteritilsyn i Mattilsynet, avdeling Troms og Svalbard. Det er hun som er ansvarlig for saken som omhandler Bunes gård.

– Når fikk dere første bekymringsmelding gjeldende Bunes gård?

– Det blir vanskelig å si, for det blir langt tilbake i tid. Det var noe i 2011, lenge før jeg kom inn i Mattilsynet. Det er gamle arkiver, men vi kan lete oss tilbake til det. Men hvis du tenker på den saken vi har fulgt opp nå i sommer, så var det i juni vi fikk en melding som vi gikk nærmere inn på, sier Haug.

– Vet du hvilket år dere var på tilsyn første gang?

– Det kan jeg ikke si med sikkerhet nå, for det var før min tid. Da må jeg tilbake til det gamle arkivet. 

– Hva kan du si om situasjonen på gården da Mattilsynet først involverte seg?

– Ikke noe nå på sparket. Og det er vel ikke nødvendigvis kjempeinteressant heller. Det viktigste er jo hvordan det er nå, tenker jeg. 

– Har ikke historikken for denne gården noe å si når Mattilsynet finner nye og liknende funn? 

– Tidligere virksomhet er i dag opphørt, og hestene er nå i privat eie. Eier holder seg innenfor de vedtak som er gitt om begrensninger av antall dyr, og våre vurderinger bør uansett basere seg på om vedkommende faktisk begår regelverksbrudd eller ikke.

– Hvem eide hestene før, og når gikk hestene over til privat eie?

– Virksomheten som eide hestene tidligere er nå registrert som et dødsbo (Asle Ryeng Dødsbo, enkeltpersonforetak registrert for oppdrett av hester og andre dyr i hestefamilien, red anm), og hestene er overdratt til privat eier. Endringen skjedde like etter nyttår sist vinter.

– Hvilke grep, nøyaktig, har Mattilsynet tatt når det gjelder Bunes gård?

– Det som var gjort på et tidspunkt var å gi et aktivitetsforbud der man begrenset hesteholdet. Det var i 2012, før min tid. Det var gjort et vedtak om at de i utgangspunktet ikke skulle ha flere enn fem hester, men det ble en klagesak, og endte opp med at de fikk en begrensning på ni hester, og det har de holdt seg innenfor, sier Hilde Haug.

Hun kom tilbake til oss med detaljerte opplysninger. De finner du nederst i saken. 

– Eiers ansvar

– Hvor tett har dere fulgt opp hesteholdet på gården?

– Ganske tett vil jeg si, for det har vært jevnlig tilsyn der. 

– Har gårdeier fulgt opp pålegg som er lagt?

– Stort sett har de det, og jeg opplever dialogen som vi har hatt med dem i min tid som bra.

– Men mener dere at de har vært gode på å følge opp?

– Ja, de pålegg som har vært gitt. I tillegg har de jo fått oppfølging. Men det er mange tilsyn som ikke har ført til direkte pålegg, men råd og veiledning, fordi det ikke har vært så markant at man har sett behov for å fatte vedtak. 

– Mener dere at dere har gjort alt dere kan for å sørge for at hestevelferden ivaretas på Bunes Gård? 

– Det er alltid eiers ansvar å ta vare på hestene. Vi vil ikke kunne være over alt til enhver tid, passe på eller overta ansvaret på deres vegne. Mattilsynet er ute på tilsyn og veileder og påpeker regelverksbrudd hvis det er det. Om ikke eier frivillig følger opp, vil vi også kunne bruke forvaltningsmessige virkemidler som pålegg om utbedringer, tvangsmulkt, gjennomføring av pålegg på eiers regning og så videre. Det beste er likevel når eier selv tar sitt ansvar med å følge opp egne dyr.

– Aktivitetsforbud er et svært inngripende vedtak

– Har ikke dere i Mattilsynet også et ansvar? Kan dere ikke frata folk retten til å ha hest, på et generelt grunnlag? 

– Du har helt rett i at Mattilsynet har et ansvar, og det handler om å gripe inn om eier ikke ivaretar sitt ansvar. Vår virkemiddelbruk skal alltid være på lavest mulig nivå i med tanke på hva som er nødvendig for å få måloppnåelse. I dette tilfellet har det nå handlet om at to hester som har vært for tynne. Det er fattet vedtak om oppfôring, og vi har hatt en løpende vurdering om det er dyrevelferdsmessig forsvarlig å la disse to leve videre for å oppnå hensikten. Vi er også tydelige på at det finnes en grense for hvor lenge dette kan vare, og grensen i dette tilfellet er satt til 15. oktober.

– Aktivitetsforbud er et svært inngripende vedtak. Det skal alltid være forholdsmessig og med varighet i den utstrekning det er nødvendig. Det er lov til å søke om å få opphevet et aktivitetsforbud, og vurdering av søknaden skal ta utgangspunkt i den faktiske situasjonen på søknadstidspunktet.

– Jeg mener det var rett å bruke aktivitetsforbud i 2012, men klagesaksbehandlingen viser at regional enhet den gang la seg på et for strengt nivå, med totalt opphør av dyreholdet. I ettertid er det bygget stallbokser som ivaretar regelverkskravet for oppstalling av ni hester, og på den bakgrunn har de nå lov til å ha inntil ni hester på gården. Det er ikke noe som tilsier at hester som er friske i godt hold skal fjernes, men vi følger altså opp individer som ikke er det.

Én hest med oppfôringsvedtak

– Mener dere at situasjonen på Bunes gård er innenfor det dere mener er forsvarlig hestehold?

– Ja, og vi har som sagt en oppfølging av dem. Akkurat nå er det én hest igjen som har et oppfôringsvedtak, og eieren er innforstått med at den skal avlives dersom de ikke har klart å få den opp i godt nok hold til 15. oktober. Det er en enighet vi har. Når vi har vurdert at det er greit å fôre opp disse hoppene er det med bakgrunn i at de ikke har vært syke i den forstand at de ikke spiser eller ikke kan bevege seg. De har hatt normal førlighet, spiser godt og tar til seg fôr. Og derfor ser vi det forsvarlig at eier i utgangspunktet får et pålegg om å fôre dem opp. Og så er det umulig å si med sikkerhet under et tilsyn om disse konkrete dyra er tynne fordi de har fått for lite fôr, eller om det kan være forhold ved dem, som gjør at de ikke klarer å nyttiggjøre seg fôret. Det er individene det er snakk om.

– Men det gjelder da kun den hesten som er for tynn?

– Ja, nå er det jo én hest det er snakk om, fordi den andre hesten døde på beitet. Det er ytterligere én hest som vi har sagt at er innenfor det normale, men den bør ikke bli noe tynnere. De har fått veiledning om at de må følge særskilt godt med på henne, men det er ikke et oppfôringsvedtak på denne hesten, da den ligger innenfor det normale, dog i grenseområdet. Og de har ikke vært avmagret. På en holdskala fra 0-5, lå den som døde på ca 1/1,5 i juni og noe høyere i juli, og den som nå gjenstår på 2. Vi har sagt at de må få den opp på 2,5, for å være innenfor det normale.  

Hevder de er tett på

– Når det gjelder det som ikke har med hvilket hold hestene er i, men med tanke på hovpleie, annen helsetilstand og halthet - vurderer dere at den helsetilstanden er fin hos alle hestene?

– Ja, de har fine høver nå, og dette var under oppfølging før vårt tilsyn. Det var én hest i juni som fortsatt hadde behov for noe mer hovpleie, og den har de ordnet. 

– Ser dere også til at hestene ikke er halte eller har andre skader?

– Ja, det er naturlig at vi også ser på det. Den ene hesten som nå står på oppfôring har hatt en halthet og var under veterinæroppfølging på det tidspunktet vi gjennomførte tilsynet i juni, da var den allerede tilsett av veterinær. 

– Vet dere hvordan det går med den haltheten nå?

– Sist vi så den, den 26. august, så var det ikke mulig for oss å se at den haltet.

– Hva har dere å si om kritikken dere har fått i forbindelse med denne saken opp gjennom årene?

– Jeg tenker at vi er tett på dette hesteholdet, og vi har god oversikt over dyra, og vi bruker de virkemidlene som er riktig i forhold til de observasjonene som vi gjør.

– Hva vil dere gjøre i arbeidet med saken videre?

– Nå er det oppfølging av det vedtaket som vi vil sjekke ut når vi har passert 15. oktober. Da vil vi ta turen ut og gjennomføre nytt tilsyn ved hesteholdet, og så blir det en avgjørelse basert på om den har kommet opp i det holdet vi mener er nødvendig, eller ikke. Og det er en enighet med eier om at dette er siste frist for å ta den endelige beslutningen.

– Har dere fått med dere at det har vært et økt mediefokus på dette etter hendelsen med den døde hesten?

– Jeg tenker at seriøse media ønsker å formidle rett informasjon, og de jeg har snakket med har jeg oppfattet som saklige. Det har vært noe på sosiale medier. Men det er vanskelig for oss å forholde oss til, for dette er ikke nødvendigvis styrt av de faktiske forhold som vi observerer. 

Jevnlig bekymringsmeldinger de siste ti årene

Haug kom tilbake til oss med følgende opplysninger:

– Ved tilbakeblikk i arkivene ser jeg at Mattilsynets daværende distriktskontor i Tromsø hadde en kontakt med virksomheten om en innlevert plan om etablering av hestesenter i 2004.  

– Seks år senere, i 2010, gjennomførte distriktskontoret tilsyn knyttet til manglende tilgang til tørr liggeplass for to hester på utegang. Sommeren 2010 ble det ført tilsyn med en hest med et sår som var påført av annen hest på beite, og på seinhøsten ble det gitt pålegg om hovpleie for 6 av 27 hester.  

– I 2011 vises det i rapportene til at Mattilsynet mottok flere bekymringsmeldinger. Det ble gjennomført to tilsyn på sommeren med oppfølging av vedtak med krav til rydding og reinhold av stall og løpegård, samt at hovslager skulle vurdere flokken. Påleggene ble fulgt opp med opptrappende virkemiddelbruk og registrert som tilfredsstillende fulgt opp ved tilsyn i juli måned. Høsten 2011 ble det fattet vedtak om at nytt påbegynt stallbygg skulle ferdigstilles og at det skulle anskaffes pass til alle hestene på gården. Ved tilsyn i oktober 2011 ble det gitt en forlenget frist for fullføring av stallbygget. Stallen ble ikke fullført på dette tidspunkt, og eier valgte i stedet å redusere antall hester til 19 dyr på slutten av året.  

– Etter tilsyn i februar 2012 fattet Mattilsynet vedtak om at nybygd stall skulle fullføres slik at det ville tilfredsstille krav til leskur for utegangere, gammel stall skulle vedlikeholdes og løpegård skulle ryddes. Det ble samtidig fattet vedtak om reduksjon av hesteholdet til ti dyr for å sikre at pålagt oppgradering ville tilfredsstille regelverkskravene til antall hester på gården. Ved nytt tilsyn i april ble det også fattet vedtak om behandling av en øyeskade, spredning av tilleggsfôr som ble gitt ute (for å forebygge dominant atferd), og parasittbehandling. De sistnevnte påleggene ble fulgt opp innen fristen, mens det ble benyttet opptrappende virkemidler for utbedring av stall/fullføring av leskur. Eier sendte inn klage på vedtak om reduksjon av antall hester. Distriktskontoret i Tromsø opprettholdt sitt vedtak, og klagen ble av habilitetsmessige årsaker overført til daværende Regionkontor for Nordland. Regionkontoret bekreftet distriktskontorets vedtak i mai. Eier gjennomført selv reduksjon av hesteholdet, og dette ble bekreftet av Mattilsynet i Tromsø i juni 2012. Manglende hestepass ble fulgt opp med opptrappende virkemidler, og dette pålegget ble oppfylt i juli. I oktober fattet Mattilsynets regionkontor i Troms og Finnmark vedtak om aktivitetsforbud med frist for avvikling i november 2012. Eier klaget på vedtak om aktivitetsforbud og det ble gitt utsatt virkning for gjennomføring av pålegg. Dyreholdet ble underveis fulgt opp med tilsyn.  

– Regionkontoret i Troms og Finnmark fastholdt sitt vedtak om aktivitetsforbud, mens Mattilsynets hovedkontor i januar 2013 ga klager delvis medhold og avgrenset aktivitetsforbudet til å gjelde mer enn fem hester. Mattilsynets distriktskontor sørget for denne reduksjonen. Videre tilsyn ut gjennom 2013 avdekket ikke særskilte avvik.  

– I 2014 gjennomførte Distriktskontoret for Tromsø tilsyn med de fem hestene i januar uten funn av avvik. Februar ble det også gjennomført tilsyn med stallen som da var renovert med ni store bokser. Oppstallingsforholdene var gode. I desember 2014 søkte eier om tillatelse til å få øke antall hester til ni stk, etter at minimums pålagt virketid på to år var passert. Distriktskontoret i Tromsø fulgte opp med ytterligere ett tilsyn i januar 2015, og bekreftet at det ikke var funnet særskilte avvik ved hesteholdet etter at Hovedkontorets delvise aktivitetsforbud med begrensning på fem hester var vedtatt. Maksimalt antall hester ble på denne bakgrunn satt til ni stk fra april 2015.  

– Mattilsynet ble omorganisert fra 1. mai 2015, og Avd for Troms og Svalbard er nå ansvarlig for oppfølging av dyreholdet. Det har i tida fram til januar 2021 blitt gjennomført fem tilsyn etter innkomne bekymringsmeldinger, uten funn av alvorlige avvik.  

– I juni 2021 fikk vi inn en bekymringsmelding som viste bilder av tynne hester. Et uvarslet tilsyn gjennomført av oss 8. juni viste at to av åtte hester var for tynne, og det ble fattet vedtak om oppfôring av disse som begge var tilårskomne hopper. De øvrige seks var innenfor normalområdet, noen i svært godt hold. En av de to tynne hoppene hadde en skade i foten som allerede var tilsett og behandlet av veterinær. Den andre fikk i etterkant av vårt tilsyn gjennomført tannrasp. Det var rikelig tilgang til rundballer og kraftfôr på gården. Høvene var bra.  

– Vi gjennomførte nytt tilsyn 15. juli. De to tynne hestene var da i noe bedre hold, men fortsatt ikke tilfredsstillende. De beveget seg begge greit i terrenget og viste god matlyst. Vi anså det derfor akseptabelt å gi utvidet frist til 15. september.  

– Sist i august varslet eier oss om at den ene av dem var blitt borte fra beite, og at de hadde lett med hjelp fra naboer uten å finne henne. Vi gjennomførte et nytt tilsyn 26. august. Det var på det tidspunktet uvisst hva som kunne ha skjedd med den bortkomne hoppa. Utvikling i oppfôringen fra juli hadde ikke gått så raskt som ønskelig. Det ble derfor gitt en siste utvidelse av fristen med en måned ekstra til 15. oktober. Eier er innforstått med at den gjenværende hesten må komme opp i det som ligger innenfor normalt hold innen fristen. Om ikke skal hoppa avlives.