Kristine satser på voltige: – Vi er like avhengige av hverandre alle tre
Kristine Åssveen er blant verdens beste i voltige, og skal for andre gang representere Norge i VM. Denne gangen i Budapest, 23.-29. august.
Hun har erfart at grenen krever at man er et godt team, og dette teamet er en trio.
– Det nytter ikke å ha en god hest, om man ikke har samspill og harmoni med hesten. Og det samme gjelder med longøren. Skal vi gjøre det bra, er vi like avhengige av hverandre alle tre, sier hun.
Utøveren trener like mye på egenhånd
– Til forskjell fra annen hestesport, krever voltige at utøveren trener like mye på egenhånd, som sammen med hesten, sier Åssveen.
– Noen utøvere kommer fra turn, og noen fra ridning. Man kan bli like god uansett, men litt ridning i bunn er en fordel.
Selv hadde Åssveen alltid et ønske om å begynne med turn, men siden hun drev med hest, strakk ikke tiden til. Med sine to tidligere hester, har hun konkurrert i sprang, dressur og feltritt. Da hun plutselig stod uten hest, skjønte hun at voltige var en perfekt måte å kombinere turn med ridning.
I 2015 startet Åssveen med voltige, og allerede samme år, deltok hun i sitt første NM.
– Hvorfor tror du at du har blitt så god?
– Jeg tror jeg var veldig heldig som begynte såpass sent. Jeg kom rett inn i en god gruppe, der jeg fikk trene ordentlig. På en måte er jeg glad jeg ikke hadde alle de årene der man bare leker, og jeg tror det er derfor jeg har holdt ut.
Åssveen har tatt to sølv og tre gull i NM, og i tillegg fått gode resultater internasjonalt i junior. Etter at hun ble senior, har det vært mindre konkurranser, som følge av koronapandemien.
– Den største opplevelsen så langt, må nok være deltakelsen i VM i Østerrike i 2017, sier hun.
Drømmer om medalje
– Hva er dine forventninger til årets VM?
– Jeg har valgt å ha lave forventninger, etter at de to siste årene har vært preget av pandemien. I VM i Budapest skal jeg låne en svensk hest, som jeg skal få trent litt med de kommende helgene.
– Hvorfor skal du delta på en ukjent hest?
– Noddy, hesten vi trener på til vanlig, er helt ny, og har bare gått ett stevne. Det ville være urettferdig å ta han med til VM. I tillegg skal han gå NM to uker senere, og da skal han få slippe den lange reisen, sier Åssveen.
– Hva drømmer du om fremover da?
– Vi håper å kunne reise til VM i Herning neste år, og da vil vi til finalen. I VM i 2024 drømmer vi om medalje, men det er et hårete mål.
– Det er stor forskjell på å konkurrere nasjonalt og internasjonalt. Du kan føle at du er på topp her, og få en helt annen tilbakemelding i utlandet. Det er både motiverende og demotiverende, sier Åssveen.
Hun håper miljøet vil vokse mer i Norge, slik at det blir større konkurranse innad i landet også.
– Da kan man motivere hverandre til å strekke seg enda lenger, sier hun.
Kravene til en voltigehest
– Men hvor viktig er egentlig din og hestens prestasjon i forhold til hverandre?
– På konkurranser utgjør hesten 25 prosent av den totale skåren. Den vurderes etter bæring og gangartskvalitet, derav balanse, rytme og jevnhet. Også samspillet mellom longør og hest spiller inn her, sammen med hestens lydighet og at den går riktig på volta.
Voltige krever at hesten har en taktfast galopp, og at den ikke mister kvaliteten eller går ut av rytmen. I tillegg er det avgjørende at den godtar at man flytter på seg oppe på ryggen dens.
– Mange dressurhester reagerer mer på at vi flytter på oss. Det er jo noe man kan lære dem etter hvert, men de færreste kommer fra høye dressurklasser, siden de er såpass seteridd, sier Åssveen.
– Spranghester er ofte enklere sånn sett.
Havnet på sykehuset i Budapest
Hjemme i Budapest, trener Åssveen så og si hver dag. Ofte starter hun dagen med en morgenøkt på treningssenteret. I tillegg trener hun noen dager voltige på hest, og noen dager på tønne.
– Hvorfor trener dere på tønne?
– På tønne er det mer lov til å feile og prøve på nye ting, og så sparer vi hestene litt. Men øvelser som går greit på tønne, kan være veldig tøffe på hest i starten, sier hun.
– Hender det du er redd for å skade deg?
– Nei, egentlig ikke, men man blir nervøs for egen prestasjon. Dersom jeg detter av under en konkurranse, stopper tiden og musikken, og så får jeg hoppe på igjen og fullføre. Men jeg mister tid, og får kanskje ikke gjennomført alle øvelsene.
Åssveen har imidlertid en ganske skummel opplevelse med seg i bagasjen.
– Jeg ble sparket i ansiktet da jeg longerte, like etter at jeg flyttet til Budapest. Det var et uhell, men det resulterte i en hjernerystelse og sykehusbesøk.
– Selv om jeg ikke har villet innrømme det, gjorde det meg redd, og jeg gruet meg til å dra i stallen i lang tid etterpå, sier hun.
Fulltidsstudent og toppidrettsutøver
Treneren Lily Weldingh pendlet fra Budapest til Norge i to år for å kunne trene voltigegruppa si. Etter hvert var det bare Åssveen igjen. Da flyttet også Åssveen til Budapest, for å fortsette å satse.
– Det begynte med at vi var trener og utøver. Nå bor vi sammen, og er mer som venninner, sier Åssveen.
– Vi har like mål og ambisjoner, selv om hun er den som får satt i gang med alle de tingene vi prater om, forsetter hun.
– Hvordan er det å både satse og studere derfra?
– Det er praktisk å bo i Budapest, og reise derfra når vi skal konkurrere utenlands. Men ut ifra det jeg har hørt, er det et strengere løp på studiene i Ungarn, samtidig som man skal få veldig mye igjen for det. Det er en god skole.
– Hvorfor akkurat veterinærstudier?
– Jeg hadde en drøm om å bli veterinær, men jeg er enda ikke sikker på om det er det jeg virkelig vil. Vi får se, avslutter hun.
