Tidsfaktoren spiller en avgjørende rolle
Blant kvinner ble i 2019 16 prosent av fødslene i Norge gjennomført med keisersnitt. Hva så med hester? Kan både hoppa og føllet overleve et keisersnitt? Vi har snakket med Cathrine Fjordbakk ved NMBU Veterinærhøgskolen. Hun gjennomførte et keisersnitt senest sist uke.
– Det er absolutt mulig at både hoppa og føllet overlever et keisersnitt, men her spiller tidsfaktoren en avgjørende rolle. Som regel får vi hoppene inn for sent til å kunne berge føllet, da det som regel allerede har dødd i mors liv når hoppa ankommer, forteller Fjordbakk. Hun er førsteamanuensis ved Dyresykehuset – hest på NMBU og er veterinær med europeisk spesialistutdannelse i hestekirurgi (Diplomate ECVS). I tillegg har hun en doktorgrad i øvre luftvegslidelser hos kaldblodstravere.
Maks 90 minutter
Hun fortsetter:
– Sammenlignet med de fleste andre arter går en normal følling «lynraskt» – den er gjerne gjort på 15-20 minutter fra vannet gikk. Dersom føllingen stopper opp fordi noe ikke er som det skal, for eksempel at føllet ligger feil, eller at føllet er relativt for stort i forhold til hoppa, har vi bare 60 til 90 minutter på oss fra vannet går til føllet må være ute. Denne tiden kan også være kortere, dersom det er komplikasjoner med navlestrengen. Det sier seg selv at under norske forhold, der de fleste oppdrettere har et stykke å kjøre til et sted som har mulighet og kompetanse til å kunne utføre keisersnitt, blir denne tiden som regel for knapp til å berge føllet.
– En skal også huske på at det kan være et problem hos føllet som gjør at det ligger feil og ikke kommer ut, for eksempel alvorlige senekontrakturer slik at beina (ofte frambeina) ikke kan rettes ut, scoliose (skjev ryggrad), skjev nese (wry nose) for å nevne noe. Dersom føllet skulle forløses i live via keisersnitt, vil slike utviklingslidelser avgjøre videre levedyktighet, legger hun til.
Frykter stort blodtap
Dersom føllet allerede er dødt ved avkomst, gjøres keisersnitt for å berge livet til hoppa i de situasjonene der det vil skape mer traume og risiko å forsøke å få føllet ut via fødselsveien.
– Det er viktig å poengtere at hver situasjon vurderes individuelt, der risikoen forbundet med keisersnitt veies mot risiko for videre fødselshjelp via fødselsveien, sier Fjordbakk.
Tidsfaktoren er fortsatt viktig.
– Det er absolutt høyest overlevelsesrate for hoppa og færrest komplikasjoner dersom keisersnittet gjøres innen 90 min fra fødselen stoppet opp, sier hun.
Et keisersnitt er altså ikke uten risiko.
– Hva er den mest alvorlige komplikasjonen til keisersnitt?
– Den mest alvorlige og potensielt livstruende komplikasjonen er blodtap fra livmora. Hoppas livmorvegg er ekstremt godt vaskularisert, det vil si at den er forsynt med mange og store blodkar som ikke nødvendigvis lar seg identifisere og knytes av individuelt. I stedet bruker vi en spesialteknikk når vi syr igjen snittet i livmora, som stagger og stopper blødningen. Blodtap er altså den mest akutte komplikasjonen i forbindelse med selve keisersnittet, sier Fjordbakk og legger til:
– Det er også en økt risiko for beinbrudd i forbindelse med oppvåkningen fra anestesi, spesielt dersom hoppa har vært igjennom en langvarig fødsel og er svært svak og påkjent, kombinert med en underliggende svakere beinstruktur hos eldre avlshopper.
Anbefaler ikke bedekking samme år
Det er også økt risiko for retent etterbyrd hos hopper som har gjennomgått keisersnitt.
– Denne risikoen er også større dersom keisersnittet skjer sent i fødselsforløpet, altså over 90 minutter. Retent etterbyrd fører til livmorbetennelse, som igjen kan føre til forfangenhet. Etter utført keisersnitt forebygger vi dermed disse komplikasjonene så godt det lar seg gjøre, med hyppig livmorskylling og medikamentell behandling. Som ved all buk-kirurgi er det også selvfølgelig risiko for komplikasjoner med sårhelingen, både sårinfeksjon og brokk-dannelse, forklarer Fjordbakk.
Hun sier videre at hopper som har gjennomgått keisersnitt har lavere fertilitet i det året keisersnittet er utført.
– Derfor anbefaler vi ikke bedekking før året etter. Fertiliteten er også negativt korrelert med hoppas alder, der hopper over 16 år har vesentlig lavere fertilitet enn de yngre hoppene. Dersom fødselsveien ikke ble skadet, eller at det var andre underliggende faktorer hos hoppa som resulterte i keisersnittet, er det imidlertid ingenting i veien for å bedekke hoppa igjen selv om hun har gjennomgått et keisersnitt.
35 mot 85 prosent
– Er det mulig å gjøre et keisersnitt hjemme på stallen?
– Hastekeisersnitt på stallen er utelukkende for å redde føllet, og gjøres etter at hoppa er avlivet. Om hoppa skal overleve keisersnittet må den opereres på et sted med kompetanse og fasiliteter utstyrt for det.
– Kan du si noe om hvor vanlig det er å utføre keisersnitt på hest?
– Vi har ikke tallmateriale for hvor vanlig keisersnitt hos hopper er i Skandinavia, jeg vil tro det er svært sjelden, mest på grunn av den geografiske situasjonen der mange oppdrettere bor for langt unna fasiliteter som kan gjøre dette. Til og med i profesjonelle avlsdistrikt, slik som Kentucky i USA hvor det drives intensiv fullblodshest avl, og der hele oppdrettsbransjen er gjennomprofesjonalisert og hoppene rushes inn til hospital ved den minste antydning til problemer, er overlevelsesraten av føll tatt med keisersnitt mye lavere enn for hoppene, ca 35 prosent mot 85 prosent, sier Fjordbakk.
– Jeg gjorde selv et keisersnitt senest sist uke – her var det feilstilling av føllet som var problemet, og føllet var dessverre dødt ved ankomst, men det går bra med hoppa. Vi har heller ikke noen tall på hvor ofte vi gjør keisersnitt på NMBU, men for min egen del er det noen år siden sist siden vi var stengt på grunn av salmonellasmitte en god stund, sier Cathrine Fjordbakk.
