Det var et stort steg ut av komfortsonen
Har du noen gang drømt om å reise til et varmere land, og leve ut drømmen om å ri så mange hester du bare orker i varmen fra sola? Da Helene Giske (26) fra Oslo var ferdig på videregående tok hun med seg hesten og flyttet til Portugal. Der skulle hun etter planen være i et halvt år, syv år senere jobber og bor hun fremdeles i Portugal. Og hverdagen er såklart fylt med hest.
– I flere år pendlet jeg frem og tilbake mellom jobb i Norge og hesten som stod igjen i Portugal, men i 2018 sluttet jeg i jobben min i Norge – og da ble jeg værende. Jeg er hjemme to ganger i året, og da er jeg i Norge i rundt en måned om gangen, forteller Helene, og legger til at hun holder noen workshops og treninger når hun er hjemme.
Ut av komfortsonen
Men hva var det som gjorde at Helene pakket sammen sakene, og tok med seg hesten til Portugal for syv år siden? Vi spoler litt tilbake til starten av historien. For da 18 år gamle Helene fikk tilgang til sparekontoen sin skulle hun kjøpe hest, etter å ha ridd flere år i rideskole på Stovner.
– Jeg er en skikkelig byjente fra Oslo, og da jeg skulle kjøpe hest skulle jeg ha en jeg kunne ri på tur med i Oslomarka. Etter å ha søkt litt rundt på nettet kom jeg over en video av en hest til salgs i Portugal, og jeg var helt solgt, forteller hun, og sikter til 11 år gamle Epá – hingsten hun i dag konkurrerer aktivt med i Working Equitation i Portugal.
I Oslo fikk hun mange meninger slengt etter seg da den 4 år gamle hingsten kom til Norge.
– Både jeg og han kunne lite da jeg kjøpte han, og på vår første dressurtime husker jeg vi red med sprangsal, fordi det var det eneste vi hadde. Han kunne skritt, trav og galopp, samt noe sideførende. Resten har jeg ridd opp selv. Det var mange som mente mye om Epá, og vi fikk blant annet beskjed om at han måtte kastreres fordi han var helt vill, at dette ikke var hesten for meg og at han trengte noen helt andre rammer, forteller hun.
Men Helene trosset alle meningene, og i dag konkurrerer ekvipasjen aktivt i både dressur og Working Equitation – og Epá er fremdeles hingst, godkjent for avl. Etter videregående bestemte hun seg for å flytte til Portugal, bare for noen få måneder. Da hadde hun hatt Epá i 10 måneder, og han ble selvfølgelig med på flyttelasset.
– Jeg skulle egentlig bare være i Portugal i seks måneder, nå har jeg vært her i 7 år, forteller hun lattermildt, og legger til at å flytte sørover var et stort steg utenfor komfortsonen:
– Jeg var veldig innadvendt, og hadde vel smålig angst. Da jeg skulle av bussen for eksempel, så turte jeg ikke si ifra til den som satt ved siden av meg at jeg skulle av bussen. Men plutselig bestemte jeg meg, og da reiste jeg. Jeg hadde aldri før tenkt over at Portugal var et land, og jeg hadde nok ikke vært her hadde det ikke vært for Epá. Det er rart at et dyr kan gjøre så mye med et liv.
Konkurrert i tre år
For tre år siden startet Helene sin første konkurranse innen Working Equitation (en gren som etterlikner arbeid med hesten på markene, kveginnsamling og arbeid på gården, og det å kunne løse oppgaver knirkefritt i hverdagen). Da kom hun fra Norge, red hesten en dag før konkurransen – og startet påfølgende dag.
– Dette gjorde jeg to-tre ganger, før jeg bestemte meg for at jeg ville konkurrere mer aktivt og flyttet ned. Alt jeg tjente i jobben i Norge brukte jeg på turene til Portugal. Da kunne jeg heller bo og tjene inn til livets opphold der nede, forteller hun.
Nå rir Helene Working Equitation på nasjonalt nivå.
– Konkurransene går veldig bra. Nå skal jeg over til å ri med en hånd, for når man har konkurrert i tre år får man ikke lenger være med i debutantklassene der man kan ri med to tøyler. Et av våre største meritter må være da jeg fikk en fjerdeplass i en av klassene jeg startet nasjonalt i fjor. Det var fjorten med i klassen, og noen av verdens beste ryttere innen denne grenen var til start med yngre hester, forteller hun.
I tillegg til WE har Helene også debutert i dressur.
– Jeg startet mitt første dressurstevne i fjor, da red vi en MB som vi vant. Etterhvert jobbet vi oss opp til Prix St. George, der vi fikk et resultat på 65%. Hadde noen sagt til meg for noen år siden av vi skulle klare disse resultatene innen dressur, så hadde jeg bare ledd av det, sier Helene.
Fyller dagene til randen med hest
Hverdagen i Portugal er fylt med hest fra morgen til kveld, og for øyeblikket er hun innom tre ulike arbeidsplasser om dagen.
– Jeg har en egen stall som jeg leier, der jeg har mine egne hester, hester som jeg kjøper inn og selger igjen, samt noen hester i trening og som venter på transport til blant annet Norge. I tillegg jobber jeg på deltid som berider hos et stutteri i nærheten, og planen er at jeg etterhvert skal konkurrere deres hester. På toppen av det hele er jeg en del av et nytt prosjekt, der vi skal bygge opp et stort, nytt hestesenter med 14 bokser. Der blir det både hester i trening, og et stutteri. Dette skal etter planen stå klart til sommeren eller høsten, forteller hun.
Men selv om det er lange dager, er ikke Helene i tvil om at det er dette hun har lyst til å jobbe med.
– Selv om jeg har tre forskjellige jobber, og alle er med hest, så blir jeg ikke lei. Når jeg er ferdig for dagen skriver jeg med klienter og legger hester ut for salg. Jeg trives veldig godt i Portugal, selv om jeg savner familien litt. Men når jeg er hjemme i Norge går det to dager før jeg lengter tilbake. Det er et vakkert land, og veldig hyggelige og gjestfrie folk. Så lenge det er mulig kommer jeg til å bo her, forteller hun.
Forskjell på hesteholdet
Det er stor forskjell på hesteholdet i Norge og Portugal, og Helene forteller at jo lenger sør i landet du kommer dess grovere er hesteholdet.
– Her i nord er det et litt annet miljø, det er litt mer moderne. Jo lenger sør du kommer ser man oftere grovt hestehold. Jeg ble litt sjokkert da jeg kom fra Norge. Her strammer de blant annet nesereimene mye mer, og det er helt vanlig med skrubbsår fra sporene. Det er mange menn, som resulterer i en ganske macho kultur. Det er heller ikke noen dyreholdslov, som gjør at hestene stort sett ikke står ute i paddock. I starten jobbet jeg for noen kjente ryttere, men etter en stund sluttet jeg på grunn av hesteholdet, forklarer Giske.
Selv implementerer hun det hun har tatt med seg fra hesteholdet i Norge.
– Jeg kommer ikke til å ha et portugisisk hestehold. Mine hester bestemmer jeg over selv, og jeg prøver å ha de så mye ute som mulig. På den stallen jeg jobber deltid har de åpne bokser med utegang, noe som er et fint opplegg jeg liker veldig godt, forteller hun videre.
– Hesten betyr alt for meg
Drømmen til 26-åringen fra Oslo er å være den første norske til mesterskapene innenfor Working Equitation.
– Jeg har lyst til å gjøre det bra i EM, eller i VM. Det hadde vært en stor milepæl å være første norske til start, forteller hun.
– Hvor er det du henter inspirasjon?
– Det er mange ryttere jeg ser opp til, hver rytter har jo både gode og dårlige sider. Men jeg henter mye inspirasjon fra dressurryttere, og da spesielt Charlotte Dujardin. Hestene skal være avslappet, og ikke for mye bak lodd i Working Equitation – og det bygger mye på dressurridning.
– Hva betyr hesten for deg?
– Hesten betyr alt for meg. De gjorde mye for meg i en tung periode da jeg mistet moren min i en trafikkulykke som 12-åring, og akkurat hadde flyttet til bsteforeldrene mine. Hestene hjalp meg gjennom den verste perioden i mitt liv, og hesteinteressen ga seg aldri i etterkant, avslutter hun.
Følg med videre på hest.no for om ikke lenge gir Helene Giske oss en innføring i hva Working Equitation går ut på.
