Etter at krigen var slutt ble det aldri det samme her på galoppbanen

I vinter har hardt prøvede Beirut igjen vært åsted for protester, opprør og vold. Økonomien er på bristepunktet. Det virker ikke til å være noen ende på hva Libanon og Beirut skal gjennom av prøvelser. Det gir landet og byen et ufortjent dårlig rykte. For Libanon er i sannhet et fantastisk land med et gjestfritt folk, og Beirut er en nydelig, men også kriserammet by, som opplevde den ødeleggende borgerkrigen fra 1975 til 1990 da over 120 000 libansesere satte livet til.
Det er ikke for ingenting at Beirut ble kalt «Midt-Østens Paris». Beirut hadde høy status. Slik er det fortsatt. Det er en relativt trygg by, du kan bevege deg fritt omkring og den moderne bykjernen er som fine europeiske byer.
Litt forsiktig skal man være i de sørlige bydelene der den iranskstøttede Hizbollah-militsen er sjefer, men heller ikke der løper man noen umiddelbar fare, med mindre man oppfører seg dumt. De palestinske flyktningeleirene Sabra og Shatila som huset de forferdelige massakrene i 1982, er fortsatt fulle av palestinske flyktninger, men også der er det mulig å bevege seg fritt og sikkert, med korrekt framferd, selv om man må manøvrere seg mellom gateslaktede sauer, og trange smug med et sinnssykt elektristetssystem hengende helt nede i hodehøyde.


Gyllen fortid
Og det er gjennom Sabra og Shatila (husker du Åge Aleksandersen synger om dem i sangen «Va det du Jesus»?) du kan vandre for å komme fram til Hippodrome du Parc de Beyrouth – en vakkert beliggende galoppbane i sentrum av Beirut. Her treffer vi Nabil Nasrallah – direktør på galoppbanen, og en ekte hestesportsentusiast.
Nabil Nasrallah har jobbet på hippodromen siden 1971. Han husker godt storhetstiden på 1960- og 1970-tallet. Da var hippodromen sositetens lekegrind i Beirut.
– Store statsledere fra hele regionen var jevnlig på besøk. Det var fullpakket her hver eneste helg, sier Nasrallah og skuer utover sitt digre kontor innen på galoppbanen. På de massive murveggene henger en rekke svart/hvitt-bilder fra den gyldne tiden.


Fredsmegleren
Under den grusomme borgerkrigen spilte også galoppbanen en betydelig rolle. Forskjellige grupperinger kriget voldsomt mot hverandre i Beirut i mange år, og særlig på 1980-tallet var det heftig.
Det overveiende muslimske Vest-Beirut kriget mot det overveiende kristne Øst-Beirut. Skillelinjen gikk midt mellom Beirut fra nord til sør. Linjen var så markant at den ble kalt «Green Line». Årsaken til kallenavnet var at det praktisk talt var ingenmannsland. Snikskyttere skjøt på alt som rørte seg, og uten menneskelig trafikk vokste grønn vegetasjon opp i denne «Green Line» som bare var et titalls meter bred.
Galoppbanen grenset helt opptil «Green Line» og ble en viktig fredsmegler. De stridende partene møttes i et lagerrom på galoppbanen. De kristne kom inn gjennom en port i muren mot stallområdet, mens muslimene kom fra inngangspartiet/publikumsplass.


Våpenhvile på søndager
– De stridende partene møttes som regel her i forbindelse med løpene på søndager. Da satte de seg ned og forhandlet, og da var det våpenhvile. Mandag braket det som regel løs igjen. Men at forhandlingene her på «hippodromen» bidro til at det til slutt ble fred, tror jeg helt sikkert. De kom 10 000 mennesker fra både øst og vest til løpene her på søndager, sier den kristne palestineren og galoppdirektøren Nabil Nasrallah.
Den aldrende direktøren viser oss rundt og peker på flere kulehull i stallveggene, og på strukturen på galoppbanen.
– Snikskytterne skjøt ikke på krysningspunktet her ved galoppbanen, men likevel havnet mange kuler også her. I 1982 ble banen bombet av israelske styrker som holdt til sammen med de kristne i Øst-Beirut. De bombet tribunebygningene sønder og sammen. Etter krigen var slutt ble det aldri det samme her på galoppbanen. De siste 10-15 årene har vi slitt veldig økonomisk, sier Nasrallah.
Utvikle, eller dø
Direktør Nabil Nasrallah jobber knallhardt for å utvikle galoppbanen til et stort underholdningssenter. Selve området eies av Beirut by, og myndighetene ønsker å benytte området til mer enn hesteløp.
– Det er en stadig kamp om ressurser og om politikk. Det er muslimsk lederskap i byen nå, og de liker ikke spill. De kristne er for det. Libanon har også en meget anstrengt økonomi, og Beirut likeså. Den pågående krisen med store protester gjør det ikke bedre. Vi har planene klare, men mangler finanisering. Spillet på banen er forsvinnende lite og er ikke nok til både å drifte banen og stallområdet, samt gi penger til premier. Men vi har en mer enn 100 år gammel tradisjon, og vi skal kjempe for livet, sier Nasrallah. Han inviterer dog gjerne norske gjester til banen sin.
– Selvfølgelig! Alle besøkende er velkommen. Vi er godt vant til utenlandske gjester, men de siste årene er det blitt færre og færre av dem. Hver søndag har vi løp, bortsett fra i den varmeste perioden på sommeren. Da kjører vi tirsdag kveld i stedet.

Visste du at...
- ...hippodromen i Beirut ble bygget i 1916? Det var ottomanerne som bygget galoppbanen. Banen er bygget på 600 mål av en stor furuskog som sto midt i Beirut. Men det har vært galoppløp i Beirut helt siden 1863, men da på en annen side av byen.
- ...muslimer har ikke etter islamsk religion lov til å delta i spill? I det sekulære Libanon er det dog lov å spille på hest, og en rekke muslimer er faste gjester på galoppbanen.
- ...Beirut er en av verdens eldste byer? Allerede for 5000 år siden bosatte de første menneskene seg i Beirut.
- ...nasjonalmuseet i Beirut ligger vegg i vegg med galoppbanen? Ytterveggen til museet danner yttergrensen for galoppbanen.
- ...du ikke finner Israel på libanesiske kart? Israel er Libanons erkefiende etter å ha angrepet landet en rekke ganger. Landene er konstant i en slags krigstilstand og det er ikke allmenn tilgang til grenseområdene mellom de to landene. Selv om Libanon og Israel har en lang grense, eksisterer ikke Israel på libanesiske kart. «Palestina» står det på Israels landområder på kartet.
- ...det franske spillselskapet PMU har fotfeste også i Libanon? PMU har en rekke kommisjonærer i Beirut, og det spilles til franske løp på galoppbanen. Mange illegale bookmakere gjør at det ikke er lov å bruke mobiltelefon på banen.
- ...det omsettes for rundt 100 000 dollar per løpsdag? Tidligere var omsetningen det dobbelte, men i takt med de økonomiske problemene, illegal bookmaking, og konkurranse fra andre underholdningstilbud, er omsetningen halvert.


