Vi har ikke en sport for alle i gata, og da må jeg tenke hva jeg kan gjøre for at alle skal forstå
Har du sett hestesport på Eurosport har du helt klart hørt stemmen til Heidi Skar (63). I fjor satte Eurosport rekord på antall hestesportsendinger – tallet var oppe i hele 270 sendinger, inkludert nyhetsmagasin, direktesendinger, høydepunkt og repriser. Og bak sendingene fra de siste 20 årene sitter den sprudlende dama fra Lier.
– Jeg har alltid hatt et behov for å være med på å formidle sporten. I min posisjon som kommentator er det opp til meg hvordan jeg formidler sporten ut til de som sitter og ser på sendingene. Vi øker stadig i antall sendinger, så det er tydelig at det blir mer populært, forteller Heidi Skar.
- Les del 1 om Heidi Skar her: – Jeg gleder meg alltid til å gå på jobb
– Vær sikker på det du prater om
Som kommentator er det viktig at man har innhentet nok kunnskap i forkant av en sending.
– Forberedelse og formidlingsevne er halve jobben. Det er viktig at du er sikker på det du prater om. Er du usikker er det bedre å holde munn. Det er også viktig at en ikke setter seg opp på sin høye hest og tror man kan alt. Dette er en sport der man skjønner hvor mye man ikke kunne etter hvert som man lærer, forteller Heidi.
Det ligger mye forarbeid i en sending, noe Skar tar på alvor.
– Før hver konkurranse gjør jeg research på de rytterne som skal ri, i sprang er det ofte rundt 40 ekvipasjer i en klasse mens det er litt færre i dressur. Om det ikke er direkte vet vi jo aldri hvem vi skal vise, så dette må jeg uansett gjøre på alle. I tillegg studerer jeg videoer av ekvipasjene. I sprang ser jeg først en gang på rytterens hånd, en gang på rytterens sjenkel, en gang på rytterens overkropp, en gang på hvordan hesten hopper og en gang på ekvipasjen i sin helhet. På den måten lærer jeg å se detaljene i hvorfor ting skjer. Det samme gjør jeg i dressur. Her trener jeg meg også på å kommentere, så ser jeg dommerprotokollen i etterkant for å se om jeg er innafor, sier hun.
– Etter hver konkurranse oppdaterer jeg listene mine som inneholder alle resultat i de ulike seriene vi sender fra. På den måten kan jeg lett finne frem til ulike resultater når jeg skal gjøre nytt forarbeid og når jeg har sending.
Må forklare på en enkel måte
Det er forskjell på å kommentere sprang og dressur.
– Når jeg kommenterer sprang er det mer action. Det går fortere og det er mer som skjer. I dressur henter jeg inspirasjon fra de som kommenterer kunstløp. Jeg forteller om øvelsene, hva dommerene ser etter og forteller om ekvipasjene. Dette gjør jeg i starten. Jeg snakker litt mer igjen når det er skritt, nevner enkelte ting underveis, før jeg oppsummerer til slutt. Spesielt i Freestyle er det viktig å la musikken og bildene tale mye for seg selv. Ikke snakke for mye, men heller ikke for lite. Kommer det seere inn midt i programmet skal de ikke lure på hvor kommentatoren har blitt av, sier Skar.
En av de mest utfordrende oppgavene med jobben er å nå ut til alle.
– Jeg prøver å forklare øvelsene på en enkel måte, slik at alle forstår. Det hjelper ikke å si at hesten er fin i piaffen, om ikke folk vet hva en piaff er. Det mest utfordrende er helt klart å nå ut til alle kategorier, både de som kan en del og de som ikke kan så mye.
Falt av stolen under en sending fra London
Når man er så engasjert i hestesporten som Heidi er kan det fort bli litt for mye i blant. Det opplevde hun da Eurosport fremdeles hadde kontor i Stockholm.
– Geir Gulliksen red i London og var feilfri i Grand Prix-klassen der. Det var så få feilfrie – og da han red feilfritt hoppet jeg opp av stolen min. Det jeg ikke tenkte på var at denne stolen hadde hjul, så da jeg satte meg ned igjen forsvant den under meg. Da jeg reiste meg opp igjen hadde jeg headsetet på nakken og det bråka jo så klart noe voldsomt. Lydmannen hadde glassvegg mellom seg og oss, og han fikk jo helt sjokk da jeg lå der og kava på gulvet, ler hun.
Gjennom 20 år i jobben har det også blitt flere tabber gjort på direkten.
– Jeg har selvfølgelig sagt feil navn på både rytter og hest, uttalt feil – men da får jeg som regel høre det i etterkant. Det er også flere ganger at man gjentar seg med enkelte ord. Da tar jeg med meg en lapp om hvilke ord jeg ikke skal bruke. Makstiden kan endres underveis uten at vi får beskjed, og da har jeg gjettet feil noen ganger. Og jeg har lest banetegningen feil. Men det oppdager man jo fort, forteller hun, og legger til at det er slike ting man lærer av.
Blitt bedre på å se detaljer
Starten til Heidi ble alene på direktesendt TV fra OL i Sydney. Da var det bare å kaste seg ut i det med hodet først.
– Det var alle utfordringer på en gang. For det første måtte jeg lese meg mye opp på forhånd. Jeg kunne mye om sprangrytterne, men ikke så mye om dressur. I tillegg skulle jeg gjøre dette alene på en direktesending som varte mellom tre til fire timer, forteller Heidi mens hun tenker 20 år tilbake i tid.
På alle disse årene føler hun at utviklingen hos seg selv har vært positiv.
– Jeg tror jeg har blitt bedre på å se detaljer. Når det er et så høyt nivå som det er nå er det detaljene som avgjør om du blir nummer en eller femten. Jeg håper også at jeg klarer å formidle slik at det blir interessant. Jeg hører mye på kommentatorer i andre idretter, for å høre hva jeg vil høre for at jeg skal synes det er spennende, forteller hun.
– Er det en norsk som gjør det bra er det interessant uansett, men er det ikke det må jeg få med meg seerene likevel. Vi har ikke en sport for alle i gata, og da må jeg tenke hva jeg kan gjøre for at alle skal forstå, avslutter Heidi.
