Den majestetiske frieserhesten
Frieser er en eldgammel rase som stammer fra den primitive europeiske skogshesten. Den avles hovedsakelig i Friesland, på nordkysten av Nederland. På 1500- og 1600-tallet ble andalusiere krysset med etterkommere av denne eldgamle rasen. Oppdretterne ønsket å avle fram en arbeidshest. I middelalderen ble frieseren brakt til andre deler av Europa, og brukt av riddere som krigshester. I dag gjør rasens stilige utseende, flotte bevegelser og store personlighet den populær som showhest, dressurhest og i kjørekonkurranser. Hos «Stal De Mersken» i Siegerswoude driver Marieke og Age Okkema en stor virksomhet, foruten egen oppdrett, tar de frieserhester i trening og forbereder unghester til vurdering og visning.
– Vi startet opp i 2006, men er vokst opp med frieserhest begge to. Vi har sju avlshingster selv. Det bedekkes rundt 700 hopper her i løpet av året. I Nederland blir det bedekket rundt 3000 hopper i året, forteller Age Okkema.
Age Okkema regnes sammen med Germ Aise Bouma fra «Exportstal Henswoude» og Jelmer Chardon fra «Stal Chardon» som de «tre store» av den yngre garde som driver med salg, avl, trening og oppdrett av frieserhest.
70-dagers-testen
The Friese Paarden Stamboek (KFPS) er en av de strengeste stambøkene i verden, og det er svært krevende å bli avlshingst. For å bli godkjent for bruk i avl er det mange tester som skal gjennomføres, og hovedtesten går over 70 dager! Da må eierne levere fra seg hingsten til
KFPS som har egne kusker og ryttere. De vurderer alt fra adferd på boksen til ridbarhet.
– Første runde arrangeres allerede i desember da hingstene fortsatt er to år. Fra starten er det gjerne et sted mellom 350 og 400 unghingster. De blir vist på hardt underlag, «the street», som er en gate av brostein. Her blir hingstene mønstret i skritt og trav, i tillegg til at de blir stilt opp foran dommerne for eksteriørbedømning. Kun halvparten går videre til «buret», et ovalt bur der hingstene blir vist i frie bevegelser, forklarer Okkema.
Rundt 70 hingster går videre til sentralundersøkelsen som også kalles for 70-dagers-testen. De har da også vært gjennom røntgenundersøkelser. I tillegg til at sædkvaliteten er undersøkt og vurdert som tilfredstillende. Hingstene må også avlegge DNA-tester for å kartlegge arvelige gener som kan bringes videre, som dvergføll og vannhode som en sjelden gang kan forekomme dersom begge foreldre er bærere av genet. Stambokforeningen har brukt veldig mye penger på gentesting. Alle hingster og hopper må gentestes for disse defektene før de kan bli kåret og brukes i avl.
Firesland-hovedstaden
Den andre uken i januar foregår selve kåringen av avlshingster. Da er det show og stor ståhei fra torsdag til lørdag i byen Leeuwarden, som er provinshovedstaden i Friesland. Her ligger det for øvrig også et eget museum for frieserhesten; «Friesian Museum».
– Hingstene som er knappe tre år og har kommet til andre og tredje runde av hingstekåringen i Leeuwarden, blir tildelt predikatet STER. Dette gir ikke avlstillatelse, men er en premiering. Kun 15 prosent av den totale populasjonen oppnår dette predikatet. Det er et sted mellom 30-40 hingster som går videre til sentralundersøkelsen, og det er ikke mer enn fem til ti hingster som blir kåret hvert år. De kan benyttes på et begrenset antall hopper de fire første årene, maks 180 i året. Etter de fire første årene skal hingstene gjennom en avkomsundersøkelse og de som får beholde godkjennelsen, og fortsatt blir en KFPS-godkjent hingst, kan bedekke ubegrenset på livstid, forteller Okkema.
– Det koster rundt 1000 euro for en bedekning, legger han til.
«Forbudt» å klippe
– Hvilke krav stilles til hopper i avl?
– De må være gentestet. Reglementet sier at det ikke er tillatt med innavlsprosent på over ti, men de anbefaler sterkt å holde den under fem.
– Hva kjennetegner en friserhest?
– Frieseren er alltid svart og helt uten hvite av- tegn, men en hvit stjerne i pannen kan godkjennes hos hopper. Mankehøyden varierer fra 150-170 centimeter, men vi vil at de skal være 160. Frieserens lange og tykke man og hale skal ikke klippes, for det er selve kjennemerket til frieseren. Den skal ha kraftig hovskjegg og er også kjent for å ha svarte, sterke og friske høver. Hodet er langt, men edelt. Den har en sterk rygg og en vakker buet hals. Man skal ikke være i tvil om hvilken rase det er når man ser en frieserhest.
Majestetisk ganglag
Frieseren har et majestetisk ganglag med høy kneaksjon, og det er de gode bevegelsene som gjør at den passer svært godt til de samlende bevegelsene som kreves i dressur.
– Vi vil at de skal ha lange frambein, for at framsteget skal bli bra. Friserhesten skal fly over bakken. Det er karakteristisk for rasen.
– Hva bruker dere den mest til?
– Rundt 80 prosent blir brukt i ridning.
– Hvor eksporteres det flest hester?
– Vi selger mye til USA og Mexico. Det er også et stort marked i Kina! Vi er ikke så glad for å selge hester dit, for det er en del som kjøper hestene bare for å ha dem til pynt! De blir nesten ikke brukt, men står på «weekend-staller» der eierne kan komme og vise dem fram for vennene sine i helgene, sier Age Okkema – en av «frieserkongene» i frieserfrelste Nederland.
Fakta
Alle stambokførte friesere i Norge er registert i moderforbundet The Friese Paarden Stamboek (KFPS) i Nederland, og alle er bedømt av dommere utsendt av KFPS. Frieseren kan fra fylte tre år stilles til kåring. For å komme i stamboken kreves det at hoppene har et stangmål på 155 cm. Hingstene må ha et stangmål på 160 cm. Det brukes ulike predikater for å beskrive premiegraden til individet. Modelpredikatet er det beste nivået for en hoppe. Da må hun ha 1. premie Ster eller Kroon og få minimum 77 av 100 poeng på IBOP-testen.
IBOP-test er en brukstest for hester som er over fire år som brukes til å få en høyere premiegrad. I denne testen får hesten vist sitt potensial under sal eller i vogn. Det er ingen øvelser, utover en grunnleggende ridning eller kjøring hvor balanse, styrke, overganger og smidighet kommer fram sammen med hestens gangearter.
Det er også egne Sport-predikat som frieseren kan oppnå innenfor enten kjøre- eller ridesport.
