Leddbehandling med blod
IRAP er et blodprodukt som er laget av hestens eget blod, der en preparerer blodet p en helt spesifikk måte slik at de hvite blodcellene skal produsere betennelsesdempende cellesignalstoffer (cytokiner) og vekstfaktorer. IRAP er et akronym for det cytokinet en lenge har ment har spilt nøkkelrollen for en eventuell positiv effekt, Interleukin Reseptor Antagonist Protein, i leddbehandling.
Cathrine Fjordbakk er førsteamanuensis og forsker på Veterinærhøgskolen NMBU. I fjor brukte hun blant annet tid på et IRAP-prosjekt som er finansiert av midler fra Stiftelsen Hästforsking.
- Det er ikke første gang jeg ser nærmere på denne behandlingsformen. I min forrige studie, fra 2012, undersøkte vi seks ulike cellesignalstoff og vekstfaktorer i IRAP framstilt fra 15 friske hester. Vi fant store forskjeller i sammensetningen av disse seks stoffene mellom hestene. Denne gangen ønsket vi å sammenligne 20 halte hester, som alle ble behandlet med IRAP.
- Travhestene som inngikk i prosjektet slet med forskjellige haltheter, men fellesnevneren var at det var lokalisert til ledd. Før de ble behandlet fikk de en grundig halthetsutredning, både ved hjelp av bøyeprøver og bruk av "Lameness Locator". Dette gjentok vi ved endt IRAP-behandling og etter et halvt år. Alle hestene fikk gratis IRAP-behandling som består av tre injeksjoner med ca. to ukers mellomrom, skisserer Fjordbakk.
Objektivt analyseverktøy
- Før vi går videre, hva er Lameness Locator?
- Lameness Locator er et sensorbasert objektivt halthetsanalysesystem. Systemet består av flere sensorer (akselerometer) som festes på nakken, et frambein, manken og krysset. Disse måler høyre-venstre asymmetri, og via algoritmer i medfølgende programvare får en output-data i form av "hvilket bein hesten er halt på". Det er ikke fullt så enkelt, blant annet er kvaliteten på dataene avhengig av at hesten går forholdsvis rett og ikke slenger på hodet, for eksempel. Men dette brukes som et objektivt verktøy i halthetsdiagnostikken.
- Her ved NMBu har vi i tillegg flere forskningsprosjekter som omhandler bruk av Lameness Locator spesielt, legger hun til.
Serum fra blodet
- Hvordan lages IRAP?
- Selve IRAP'en framstilles ved at blodet overføres til et spesialglass, som deretter inkuberes i varmeskap ved 37 grader i 24 timer. Deretter sentrifugeres prøven, og serum pipetteres av. Det er dette serumet som brukes til behandlingen. Serumet sterilfiltreres, og overføres til dosesprøyter (typisk 3-5 ml). Vanligvis får vi ca tre doser per blodprøve. Disse dosene fryses umiddelbart (bortsett fra den som eventuelt skal brukes med en gang), og holdes i nedfryst tilstand fram til bruk.
- Vi fryser prøvene her hos oss på NMBU til minus 80 grader, siden dette er vist å bevare cytokiner og vekstfaktorer best mulig, legger hun til.
- Hva er vanlig "behandlingsprosedyre" med IRAP?
- Vanligvis er det tre behandlinger med ca to ukers mellomrom. Dette er empirisk, det vil si at det ikke finnes forskining som sier at akkurat tre behandlinger med akkurat dette behandlingsintervallet er det beste. Dette regimet er det produsenten anbefaler, basert på klinisk erfaring. Det er altså ikke "harde fakta" i form av forskning, understreker Fjordbakk.
Bedre enn kortison?
- Hva er forskjellen på IRAP-behandling, sammenlignet med kortison?
- Kortison er en svært potent betennelsesdempende stoffgruppe. Vi vet fra mange vitenskaplige studier og lang klinisk erfaring at kortison har svært god effekt på å fjerne symptomene på en leddskade, slik som halthet og leddfylning. Vi vet også at kortison derimot vil gjøre lite for å sette i gang reparasjonsmekanismer inne i leddhulen. En kan kort fortalt si at kortison vil fjerne symptom, men ikke årsak, til et halthetsproblem. Fortsetter man å trene etter at symptomene er borte, men årsaken fortsatt er tilstede, kan man i verste fall gjøre det vondt verre.
- Vi håper at biologiske produkter, slik som IRAP, vil kunne gjøre begge deler - både fjerne symptomene på haltheten, men også bidra til reparasjon i leddhulen, sier Fjordbakk.
Ikke ferdig
- Hva kom ut av studien?
- Det er dessverre sånn at ved begrensede studier, slik som denne, vil bortfall av bare noen få kontroller påvirke resultatene mye. Når folk blir med på en studie, er det viktig for studiekvaliteten at de ikke dropper ut underveis, påpeker Fjordbakk, som fortsatt manglet noen data fra hester for siste kontroll da dette intervjuet ble gjort.
- Vi grupperte hestene ut fra om de ble bedre eller ikke. Deretter sammenlignet vi innholdet av cytokiner og vekstfaktorer i IRAP mellom de to gruppene, og fant at det var et statistisk høyere nivå av en vekstfaktor hos de hestene som ble bedre, sammenlignet med hestene som ikke responderte på behandlingen.
Avgjørende vekstfaktor
- Hva betyr det?
- Når en gjør vitenskaplige studier vil en etterprøve hypoteser/oppfatninger etter vitenskaplige metoder. Her kommer statistiske analyser inn, slik vi har brukt i denne studien. Statistikken hjelper oss å tolke resultatene, spesielt med tanke på hvorvidt de sammenhengene en finner skyldes rene tilfeldigheter eller ikke. Vanligvis opererer en med et såkalt fem prosent signifikansnivå, som betyr at det er fem prosent sjanse for at sammenhengene en finner skyldes tilfeldigheter, det vil si 95 prosent sjanse for at sammenhengene er reelle.
- I denne studien fant vi et statistisk signifikant høyere nivå av en vekstfaktor hos hestene som responderte klinisk på behandlingen, sammenlignet med hestene som ikke responderte på behandlingen. Dersom hestene i respons-gruppen faktisk ble bedre på grunn av behandlingen, og ikke på grunn av noe annet som skjedde i miljøet eller lignende (hvilket er usannsynlig), er det rimelig å slutte at nettopp et høyere innhold av denne vekstfaktoren kan utgjøre en forskjell om en enkelt hest vil respondere på IRAP eller ikke.
Ikke "IRAPen" som funker...
- Det er klinisk svært interessant, fordi erfaringsmessig synes IRAP å virke på noen hester men slett ikke alle. Funnene fra denne studien bekrefter dermed vår mistanke om at nettopp sammensetningen av stoffer i det ferdige blodproduktet har mye å si for responsen på behandling. I midlertid var det ingen sikre forskjeller i innholdet av selve IRAP-cytokinet, selv om vi tolker dette resultatet med noe forsiktighet basert på det lave antall hester som var med i studien (og ikke minst på den siste kontrollen). Dette betyr med andre ord at dette prosjektet avdekket at potensielle effekter av IRAP ikke nødvendigvis skyldes IRAP, men andre stoffer i det preparerte blodet.
- Kan IRAP brukes sammen med annen type leddbehandling?
- Det foreligger fortsatt lite forskning omkring dette, men jeg er i utgangspunktet skeptisk til å kombinere IRAP med noe annet, nettopp fordi vi ønsker å stimulere bruskcellene til "selvheling" For å oppnå maksimal effekt av dette, bør cellene sannsynligvis forstyrres så lite som mulig av andre stoffer.
IRAP-tester i framtiden?
- Det ultimate for bransjen vil være å kunne teste den enkelte hest på forhånd med tanke på om IRAP vil virke eller ikke. For å utvikle slike tester må en vite hva en skal teste for, og her vil våre resultater kunne ha betydning.
- Vi har flere IRAP-prosjekter på gang, men det dreier seg i første omgang om laboratorie-studier. I samarbeid med den svenske veterinærhøgskolen skal vi undersøke effekten av IRAP på bruskceller i cellekultur. Her har vi også mulighet til å se på hva som skjer når en kombinerer IRAP med eksempelvis kortison, og å se på hvordan graden av bruskskade påvirker effekten av behandling. Etter hvert er målet å utvikle en test som kan avdekke om IRAP virker eller ikke, men her er vi avhengig av flere samarbeidspartnere enn vi har i dag, sier Cathrine Fjordbakk.
Visste du at...
... IRAP-prosjektet er finansiert med midler fra Stiftelsen Hästforskning som finansierer forskning på hest i Norge og Sverige? Norsk Hestesenter får øremerket to millioner kroner i sine årlige overføringer fra Norsk Rikstoto til forskning. Norges Forskningsråd og Forskningsmidlere over Jordbruksavtalen bidrar til at det hvert år er rundt seks millioner kroner som går til forskning på hest i Norge. I styret fra Norge sitter: Odd Vangen (Norsk Hestesenter), Anne Kathrine Fossum (tidligere styreleder Norsk Hestesenter), Amund Johnsrud (Norges Bondelag) og Siri Anzjon (Norges Forskningsråd).
