Hesten min: Bellboy
Navn: Rusty’s Bellboy.
Kallenavn: Bølle, bøllefrø, Bellis, lille hvite tordensky, smiley, bjøllegut – kjært barn har mange navn, til daglig kalt Bellboy.
Rase: Welsh Mountain kat. A.
Født: 3. juni 2002.
Eier: Linda Engen.
Oppstallet: Holtan gård ridesenter i Holmestrand.
Bruksområde: Vært rideskolehest i rundt tre år. Brukt som travponni de siste fem årene, ellers en god bruksponni til ridning og kjøring.
Kjennetegn: Flate ører – som regel alltid sur på andre som vil hilse på. Ganske søt på avstand, men ikke på nært hold for andre. Han har også skarpt, høyt vrinsking, som skjærer langt inn i øra. Best å holde for øra når han skal gi lyd fra seg! Og sist men ikke minst; stupe i søla og forvandle seg fra hvit til skimmel, eller rett og slett helgrå.
Blogg: R-Bellboy95
Når møttes dere for første gang?
Jeg møtte Bellboy i rideskolen høsten 2006. Oppdretter lånte han ut til rideskolen, og beskrev han som en snill og god bruksponni. For det var det han var hjemme hos oppdretter, en ponni alle barn kunne holde på med. I rideskolen viste han seg fra en helt annen side – legge på øra og være truende, løpe på folk og kaste av ryttere. Mange ble redd for Bellboy, og det ble nærmest krig om ikke å få han på ridetimen.
Jeg bestemte meg for å prøve denne lille rampeponnien på ridetimen, siden ingen andre hadde lyst. Bellboy la på øra da jeg gikk inn i boksen for å hente han, men jeg gjorde ikke så mye ut av det. Under første ridetime husker jeg han prøvde å mose mitt utvendige bein i veggen, og han kom med noen bukkesprang. Jeg holdt meg på, og jeg tror mange var litt misunnelige på meg, fordi jeg klarte å holde meg på og ri videre.
Det høres nok ikke ut som en drømmetime den første gangen, men jeg ble likevel forelsket i ponnien. Det var noe spesielt med Bellboy som gjorde så godt. Det endte med at jeg fikk ri Bellboy på hver time, og han ble min yndlingshest. Oppdretter måtte dessverre legge han ut for salg april 2007.
Jeg var kjemperedd for å miste han. Heldigvis snudde redselen om til glede – han skulle bli min! I en alder av 11,5 år ble jeg for første gang ponnieier, og kontrakten ble skrevet under 4. mai 2007! Og siden har det vært oss to. Jeg har ennå ikke funnet ut hva det spesielle jeg kjente første gangen, men det kan nok være skjebnen som sa det skulle være oss to, at vi er ment for hverandre.
Hvor ofte er dere sammen?
Vi er sammen hver dag, helst flere timer om dagen!
Hva gjør dere da?
Vi gjør litt av hvert. Kjøreturer på jordet og i skogen, de siste fem årene har vi deltatt i rundt 70-80 ponniløp. Det går også mye i ridning, både tur og dressur. Longering, eller bare en leietur. Vi liker å gjøre litt forskjellige, ellers blir det fort kjedelig. En dag kan også bestå av bare stell og kos.
Hva er den beste opplevelsen dere har hatt sammen?
Oi, hva skal jeg velge? Det er så mange! Jeg får trekke frem fjorårets ponnitravsesong – for det var en sesong jeg bare drømte om! Jeg og Bellboy har flertall av løpa kommet sist i mål, men vært nære flere ganger å slå vår personlige rekord. 2016 var min siste sesong som ponnikusk – nå er jeg for gammel, dessverre.
Bellboy og jeg startet året med en sterk 2. plass i nyttårsløpet på hjemmebanen, Jarlsberg. Deretter fikk vi karrierens første registrerte seier 25. januar på Klosterskogen. Så ble det nok en god 2. plass på Jarlsberg, og etter det skulle hele tre seire komme. To nye på Klosterskogen og en på hjemmebane. Her ble det også ny volterekord, fra 2.50,0 til 2.49,1!
I mai startet vi for første gang bak startbilen - autostart, og det endte med en strålende 2. plass på tiden 2.46,5! På årets ponnilandsleir, som Vestfold Travforbund og Jarlsberg Travbane arrangerte, fikk vi første dagen en fin 4. plass, mens dag to og siste dag travet vi opp et hakk – 3. plass. Ikke bare det, men nok en ny volterekord ble satt, fra 2.49,1 til 2.45,4! Nå nylig, 10. des, fikk vi en femte seier for året på Drammen travbane.
Totalt i fjor startet vi 18 løp: fem 1. plasser, fire 2. plasser, to 3. plasser, tre 4 plasser og fire øvrige plasseringer. Jeg håpet på én seier og én ny rekord, men jeg hadde aldri trodd det skulle bli fem seire og to volterekorder, tillegg til å få prøve Bellboy på autostart. Tidligere har Bellboy vært redd og engstelig for startbilen og reist i galopp på treninger. Hele sesongen har vært en drøm som ble til virkelighet. For en avslutning på ponnitravkarrieren.
Hva er det som gjør akkurat Bellboy så spesiell?
Bellboy er min første ponni, som har vært hos meg i 10 år til mai. Det er alltid noe spesielt med den første hesten man har. Opp gjennom årene har Bellboy vært en god, viktig støttespiller for meg. Jeg har slitt mye psykisk og hatt det vanskelig på skolen.
Bellboy har ikke bare vært en god læremester og en kompis, men også en god terapeut. Han er en god følgesvenn. Han har vært ved min side fra barn til ungdom og nå som ung voksen. Og det er det som er spesielt, at vi har vært sammen over flere stadier i livet. Spesielt at en på fire bein kan gjøre et liv til så mye bedre.
Hva er han skikkelig god til?
Tigge etter en godbit. Bellboy er flink til å lukte i lommene etter en godbit eller to! Og hvis det ikke noe, blir han veldig skuffa! Må passe på ikke å gi etter for ofte, for han blir så masete og slitsom.
Har Bellboy en bestevenn, og hvordan merker du det?
Bellboy ble veldig god venn med Stigandi, en islandshest jeg passet før. De fikk stå i samme luftegård, og de lekte veldig mye. Delte på høyet gjorde de også. Stigandi fikk stå en sommer på beite sammen med Bellboy, og de koste seg masse.
Dessverre bor ikke Stigandi på Holtan lenger, så Bellboy har foreløpig ingen ny lekekamerat. Jeg tror Bellboy savner lekekameraten sin. Stigandi sto en liten periode på en stall like i nærheten, og i fjor rei jeg en tur på han. Under turen rei jeg innom Holtan og forbi luftegården til Bellboy. De ville så klart hilse, og jeg fikk omtrent ikke Stigandi av gårde igjen.
Hva er Bellboy skikkelig redd for?
Presenning, spesielt hvis de blafrer. Flygende poser. Og snøras fra takets ridehus, spesielt hvis det er plasthall – da bør man ha god balanse, bare å holde seg fast! Etter et uhell på henger for fem år siden, er han også redd for å bli stående på henger alene, når bil og henger står for lenge stille. Så lenge hjulene ruller, går det greit. Må hjulene stå, må jeg som regel stå inne i hengeren sammen med Bellboy. Tips mottas med takk for å kurere problemet. Går av og på uten problemer, men å stå når hjulene står for lenge, det kan fort bli et mareritt.
Hva er Bellboys rareste vane?
Bellboy klarer å bite selv om man har hånden flat. Har ikke vært borti andre hester som får til det. Han har også hatt vane for å stå med et bein eller to i vannbøtta ute. Ellers har han en irriterende uvane for å sparke i boksdøra etter kraftfôret sitt!
Hvordan tror du Bellboy hadde vært som menneske?
Jeg hadde dyretolk for noen år siden. Og det kom blant annet fram at han kan minne om en streng lærerinne med snurpemunn. Veldig bestemt og streng kar og litt overlegen, men klok. Bellboy liker å være sjef og en beskytter. Så det er vel sikkert sånn han ville vært som menneske, men han ville nok vært snill også.
Hvis dere kunne reist hvor som helst sammen, hvor hadde det vært og hva hadde dere gjort?
Det hadde vært gøy og tatt med Bellboy på en ferietur til øya Læsø i Danmark. Hadde vært gøy å ri tur rundt hele øya, i skogen og på strendene, spesielt på Rønnerne. Naturen på øya er best å se og oppleve fra hesteryggen.
Hva betyr Bellboy hesten for deg?
Bellboy betyr veldig mye. Som nevnt over her, har han vært en god terapeut i mine vanskelige perioder. Vært lyset i en mørk hverdag. Jeg hadde nok ikke vært den jeg er i dag uten Bellboy. Å ha hatt stallen og Bellboy å gå til gjennom årene, har vært veldig viktig og betydd veldig mye.
Hvis Bellboy kunne gått på shopping aleine, hva ville den kjøpt?
Bellboy hadde garantert gått bananas i frukt- og grøntavdelingen etter gulrøtter og epler, og i godterihylla på Horze.
Bellboys favorittsitat:
«Hold dere unna!»
Ønsker du å fortelle litt om hesten din? Her kan du lese mer om hvordan du sender oss ditt bidrag.
Her kan du se alle bidragene som er publisert i denne spalten.
