I forbifarten: Jens Lasse Dokkan
Navn: Jens Lasse Dokkan
Alder: 55 år
Bosted: Oslo og Haderslev i Danmark
Gren: Dressur
Klubb: Hasle Hestesportsklubb og Riisgaard Sportsrideklub
Jens Lasse Dokkan er en av fire ryttere som skal representere Norge under Paralympics i Rio i september. I tillegg rir Birgitte Reitan, Ann Cathrin Lübbe og Tonje Lundquist på det norske laget.
Når og hvorfor begynte du å ri?
Jeg begynte med terapiridning da jeg var fire år gammel, og holdt på med dette i fire år. Så tok jeg en pause som varte i over ti år. Men etter en ukes fjelltur på hesteryggen kom jeg i gang igjen, denne turen ga så mersmak at jeg gjentok den fem-seks år på rad. Jeg begynte også med terapiridning igjen på Lillemorstallen i Oslo, og var der frem til 1989. Da begynte jeg å ri hos Marianne Heltzen på Nesodden.
Hvor lenge har du ridd aktivt?
Jeg deltok i mitt første Norgesmesterskap for funksjonshemmede i 1989. Da lånte jeg en kjempediger gamp ved navn Stumpen, som bare galopperte gjennom hele programmet. Men jeg syntes likevel det var gøy, og ble med videre.
Kan du fortelle litt om din funksjonshemming, og hvordan det påvirker deg som rytter?
Jeg har cerebral parese, og klassifisert i grad I som er den laveste klassen innen ridning for funksjonshemmede. Men jeg har også startet grad II, III og IV. Tilstanden min gjør at jeg hele tiden må jobbe for å forbedre balansen min, jeg har spesielt store utfordringer med koordinasjon, muskelkontroll og reaksjon. I utgangspunktet trenger jeg opp mot ti ganger så lang tid på å utføre en teknisk bevegelse som en funksjonsfrisk person. For å sitte i en så optimal balanse som mulig på hesten, kreves det mye trening fra min side. Derfor trener jeg også på å styrke kroppen generelt. Og ofte må jeg tenke litt alternativt på de hjelperne som er vanskelig å styre for meg. Men hestene lærer ganske fort å forstå hva jeg mener.
Hva het din første hest?
Det var X-tra Galant, som jeg kjøpte i 1994. Vi vant NM i grad III i 1995.
Hvor mange hester har du nå?
Jeg har to. Det er Heiberg som er en 15 år gammel dansk varmblods, og Cypres som er en dansk varmblods på 13 år.
Hvem er din beste nåværende hest?
Det er Cypres.
Er det denne hesten som blir med til Rio?
Det blir Cypres jeg tar med meg til Rio, ja.
Hva kommer til å bli den største utfordringen for denne hesten i Rio?
Den lange reisen, vil jeg tro.
Har du reservehest til Paralympics om denne skulle skade seg/bli syk?
Ja, Heiberg.
Hvor mange Paralympics har du deltatt i tidligere?
Fem, Atlanta, Sydney, Athen, Beijing og London.
Hva var den største overraskelsen du fikk første gangen du deltok?
Den store åpningsseremonien!
Hva er det største du har oppnådd i Paralympics?
Tre bronsemedaljer i Sydney, den gangen på lånt hest. I Hong Kong (Beijing) fikk jeg individuelt sølv med Lacour og bronse med laget.
Hvem er ditt største forbilde?
Jeg har ikke ett spesielt forbilde, men jeg blir veldig inspirert av alle som rir med følelse, mykhet og får hesten til å danse.
Har du konkurrert i andre grener?
Alpint har også vært en del av livet mitt, og jeg forsøkte faktisk å kvalifisere meg til vinter-OL på Lillehammer i 1994. Jeg trente noen ganger sammen med Cato Zahl Pedersen. Men det var ingen andre utøvere i verden som konkurrerte med så sterk grad av funksjonshemming den gangen, dermed ble det ingen klasse for meg.
Hva driver deg som rytter?
I 2009 fikk Lacour og jeg prisen for Årets hesteprestasjon for 2008 under Hestegallaen. Det var veldig stort for meg. Men det er ikke heder og ære som driver meg, selv om det er utrolig morsomt at det blir satt pris på det jeg gjør. Det som driver meg er at jeg fremdeles kan forbedre meg og at jeg lære nye ting. Jeg skal jo gjøre noe her livet, så hvorfor ikke drive med noe jeg er god til og trives så godt med, som i tillegge holder meg i form. Hestene som står og ser etter meg når jeg kommer, og lurer på om godbiten ikke kommer snart er også utrolig koselig.
Hvorfor er kondis viktig i dressur?
Dressur ridning er en krevende sport, det er til og med noen som har sagt at det verdens vanskelige sport. Det mange glemmer er at du som sitter oppå skal også følge med i utviklingen, og helst ligge et hakk foran hesten når det gjelder å være godt trent. Når man er godt fysisk trent og har en god kondisjon, er det letter for at det ikke koker over i hode på rytteren når hesten ikke svare helt på hjelperen med en gang. Det som er sikkert er at en rytter som er irritert, ikke klar i hodet eller fokusert på oppgaven, er null verd for hesten.
Hvor lenge ser du for deg at du kommer til å holde på med hest?
Så lenge jeg holder meg i form, og trives med det jeg gjør.
Motto?
Intet er umulig før man har prøvd.
En hendelse du aldri glemmer?
Da jeg som liten gikk på terapiridning, hadde mor alltid med seg en pose med sukkerbiter som jeg villig delte ut til alle hestene som ville ha. Det er en vane jeg tok med meg videre, så hesten Lacour som jeg tidligere hadde fikk i mange år en sukkerbit når jeg gikk på og steg av. Dog rakk jeg ikke å gi han den da jeg fløy av under NM i 2009, men han fortjente ingen heller!
