Har stallen full av fjordhester
- Jeg var 30 år, singel og hadde hatt en drøm hele livet om å eie en hest. Så jeg kjøpte meg en. Men det kom fort ut av kontroll, plutselig var jeg oppe i åtte hester. Nå har jeg seks, smiler Andrea og ønsker hest.no velkommen til Silver Drache Farm som ligger like utenfor byen Indianapolis øst i USA.
Gården hun bor på har blitt bygget opp som et resultat av valget om å bli hesteeier. Brune plankegjerder, velstelte jorder som er i ferd med å bli grønne og et arkitekttegnet hus med tilhørende stall, ridehus og garasje er som tatt ut av en amerikansk hestefilm. Ren idyll.
- Vi kjøpte eiendommen i 2006, og bygde stallen i 2010. Det ble dyrt å ha så mange hester oppstallet andre steder, sier hun.
Ble overtalt av mannen
Hesteinteressen utviklet seg nemlig til noe mer enn bare en hyggelig hobby. Det har blitt en lidenskap og livsstil for Andrea. Men hun startet ikke med fjordhester, den første hesten Andrea kjøpte for 15 år siden var en diger, belgisk varmblodshoppe.
- Bella var utfordrende på mange måter, og ga meg en bratt læringskurve som hesteeier, minnes hun.
Etter hvert møtte Andrea mannen hun nå er gift med, Barry Eppley som er plastisk kirurg. I jobbsammenheng har han vært flere ganger i Norge, og latt seg fasinere av den norske nasjonale hesterasen.
- Egentlig er han ikke noe hestemenneske i det hele tatt, men vi kom til et punkt hvor han sa at dersom jeg skulle kjøpe flere hester måtte det bli en fjordhest. Jeg var ikke så vanskelig å overtale, forteller hun.
Trygge Thor
Det tok ikke lang tid før de fant Thor, en tre år gammel vallak som stod på en fjordhestgård bare to timers kjøring unna Indianapolis. Han har nå blitt 13 år, og er en av de seks hestene som bor i stallen til Andrea. Han skal imidlertid snart flytte, og starte et liv som stødig terapihest.
- Jeg kan trygt si det var utfordrende å begynne og ri igjen etter en 20 år lang pause. Men til tross for sin unge alder tålererte Thor at jeg gjorde mange nybegynnerfeil. Fjordhestene er fine på den måten, de prøver ikke å drepe deg om du gjør ting litt feil, sier hun og klapper sin gamle makker på halsen.
- Han er en god hest å være sammen med, veldig trygg. Jeg er sikker på at han kommer til å gjøre en god jobb som terapihest, sier Andrea.
Valgte dressur
I begynnelsen var ikke Andrea så veldig opptatt av å konkurrere med hestene sine. Det var ikke noe mål. Men så ble hun med på en ridetime på stallen der hestene hennes stod, og interessen for dressur vokste.
- Nå har jeg sikkert hatt seks millioner ridetimer, og det kommer nok aldri til å ta slutt, smiler hun.
- Men dressur passer meg bra. Jeg er en perfeksjonist, og liker å terpe på ting. Dessuten ønsker mannen min at jeg helst ikke skal drive med sprang, han sier at han ikke har lyst til å dytte meg rundt i en rullestol, ler Andrea.
Tre hingster
Etterhvert som Andrea utviklet seg som rytter, ønsket hun en ny hest som kunne bli hennes læremester. Fjordhestvallaken Fjelde sørget for det, og sammen har de konkurrert en hel del.
- Jeg kjøpte også en fjordhesthoppe som jeg satte føll på, og da stallen hjemme ble klar utvidet jeg med hingster. Nå er hoppa solgt ettersom det ble litt styrete å ha både hopper og hingster i samme stall, forteller hun.
Likevel sørger hingstene Vidar, Kjell og Felles for at det alltid er liv og røre i stallen, og de lever langt fra noe latmannsliv. De får stå mye ute, trenes jevnlig i ridehallen og er på en rekke stevner om sommeren.
- Jeg må bare beklage at manen på hestene mine ikke ser så bra ut akkurat nå, men de har gått med halsdekken i hele vinter. Jeg ønsker at de skal få gå mye ute, det verste jeg ser er hingster som må leve et helt isolert liv. Da vi bygde stallen lovte jeg meg selv at her skal de få leve et så normalt liv som mulig, sier Andrea.
Nasjonal mester to ganger
Den beste konkurransehesten i stallen til Andrea for øyeblikket er Vidar. De to konkurrerer på nivå tre i dressur, noe som innebærer en stødig form og øvelser som galoppbytter.
- Han er en edel type, etter den danske hingsten Kastanjegårdens Fernando. Selv i klasser hvor vi konkurrerer mot edlere hester pleier vi å få gode tilbakemeldinger fra dommerne. De er imponert over bevegelsene hans. Vanligvis ligger vi på mellom 60 og 65 prosent, forteller Andrea.
Vidar har også vunnet den nasjonale ponnicupen i dressur to ganger, hvor ponniene deles inn etter rase og nivå. Stevnene går over hele landet.
- Vi kunne nok ha vunnet i fjor også om jeg hadde vært en bedre rytter. Men det kommer flere sjanser. Vidar har potensiale for å gjøre det enda bedre enn han gjør det nå, sier hun.
Klar for konkurranser
Nå i mai starter nemlig årets stevnesesong, og Andrea ligger ikke på latsiden. Planen er å ta med hestene på to stevner i mai, juni, august og september, og ett i juli. Som regel innebærer stevnehelgene er liv på veien fra torsdag til søndag.
- Det blir mye reising, da er det fint å ha en fleksibel jobb. Jeg jobber med administrative oppgaver på klinikken til min mann, sier hun.
Hingstene til Andrea er imidlertid ikke bare ridehester, de brukes også i avl. Men det er en utfordring å være hingsteeier av den norske rasen i USA. Andrea forklarer mer om dette i andre del av denne artikkelen, som kommer om kort tid her på hest.no.
Denne artikkelen er tidligere publisert på hest.no, og er nå tatt opp igjen for å glede nye lesere.
