- MEN SALEN PASSET JO HELT FINT I FJOR?
- Hun er nok blant de dyktigste salmakerne som finnes når det kommer til engelske saler. Hun tok kontakt med meg for å lære mer om westernsaler, for der hadde jeg mer å bidra med. Og det endte opp med at vi holdt kurs sammen.
Sal, bitt og høver
Og nå har det altså blitt en video av samarbeidet.
- Det er en blomstrende mangel på kunnskap om feltet, og folk synser så mye, forklarer Ofstad. Tanken var opprinnelig å lage en video om både sal, bitt og høver, men det ble for stort. Til og med tilpasning for både western og engelske saler var noe vi måtte gå vekk fra.
- Så vi kan forvente oss flere filmer i tiden fremover?
- Nei, faktisk ikke, svarer Ofstad uventet. Hun forklarer: - Hensikten min er å opplyse, drive hjelp til selvhjelp hvis jeg kan, og det kommer videoer fra andre som er gode nok på de andre feltene fremover.
Det er hesten som skal bære salen
- Hvorfor utstyrsvideo? Du er jo egentlig Natural Horsemanship-trener?
- Natural Horsemanship handler om å se ting fra hestens synspunkt, og det er hesten som skal bære salen. I og med at hesten kommuniserer via atferd, har den ingen annen måte å fortelle oss at det er et problem. Problemet er at så få vet hvordan de skal se om salen passer, og det er da man ofte hører utsagn som ”Men salen passet jo bra i fjor”. Og det er heller ikke alle som har en dyktig salmaker i nærheten. I videoen lærer man derfor hvordan man skal ta mål av hesten sin. Den kan man sende til en salmaker og få en vurdering. Det er ikke fullgodt på noen måte, salen bør sees sammen med både hest og rytter, men det er bedre enn ingenting.
Mange typer atferd
- Hva slags type atferd kan du se dersom salen ikke er riktig tilpasset?
- Det er et godt spørsmål, svarer Ofstad og forklarer: - Hester reagerer så forskjellig. Noen ser du det hos allerede når du pusser eller saler opp. Det er en myte at hester er kilne under magen. Jeg hadde et kurs der jeg ba deltakerne jobbe sammen to og to. Den ene skulle være hest og den andre eier. Jeg ba ”hestene” tenke over hva de ville gjort for å fortelle en eier de var veldig glad i at salen gjorde dem vondt. De fleste svarte at de ville flyttet seg unna, enkelte sa de ville lagt på ørene. Om vi bare prøver å se det fra hestens synspunkt, blir ting ofte mye klarere. Så dersom hesten din står urolig når du saler på, og i alle fall dersom den legger på ørene eller kanskje glefser, bør en rød varsellampe lyse.
Røde flagg
Noen hester kobler ikke påsaling til riding, disse kan reagere ved for eksempel påstigning. Men dette kan også være trening. Man kan få en hest til å stå stille selv om den har smerter, men det er jo ikke riktig. Så har du en del hester som begynner å springe mer. Det kan virke ulogisk for oss, men husk at hester er fluktdyr, og for dem er det naturlig å løpe fra en fare. Disse hestene vil være springete i begynnelsen av økten, men så vil de bli numne, det vil mange ta som et tegn på andre ting, og ikke se at det kan være salen som er årsak. Andre hester kan bli trege og endre ganglag. Dette kan ofte være fordi salen ligger for langt frem, og dermed hindrer skulderbevegelsene. Man kan også se at hestene får problemer med voltene, de blir stive i svingene, og vil ikke bøye på seg. Da er det viktig å lære seg å mønstre hesten sin uten utstyr, slik at man kan oppdage eventuelle feil ved utstyret. Det er også mulig å se etter slitasjemerker eller ujevne svettemerker i pelsen. Et annet typisk rødt flagg, er hvis hesten bukker, og da særlig hvis den bukker når du fatter galopp. En galoppfatning tvinger ryggen opp, og hesten kommer da i kontakt med salen. Så er hesten din uvillig til å fatte, eller bukker rett etter en fatning, vær oppmerksom. Men mest av alt, er jeg bekymret for de hestene som tåler det og lider uten å si ifra. Bare tenk på hvor vondt de kan ha det uten at eieren har en anelse.
- Har du ikke råd til sal, har du ikke råd til hest
De mer langvarige ringvirkningene av en feiltilpasset sal kan være dype og alvorlige. Hesten kan bli halt, få problemer med å gå på tøylen, og i verste fall pådra seg skalder det ikke vil være mulig å gjøre noe med. Og omvendt, kan du få en helt annen hest dersom du fokuserer på riktig utstyr. Ofte kan symptomene virke som de er helt urelaterte.
- Det som er problemet, er at folk ikke er vant til at det er nødvendig å ta vare på salen. De betaler gjerne 600 kroner hver 6. uke for skoing, men har ingen rutine på at også sal er en utgift. Men det koster så lite mot hva det vil koste å behandle hesten. En annen ting man må passe på, er bruk av pad. Det er kjempefint å bruke pad under de rette forutsetningene. Men man må passe på at den ligger riktig og at den passer under salen. Jeg pleier å sammenlikne sal med sko, og tenk hvor forferdelig det ville vært å løpe hver dag i for små sko med raggsokker i. Det er logisk egentlig. Alle syns det er logisk, de bare ser det ikke. Og så har du selvfølgelig de som lukker øynene for det, fordi de mener de ikke har råd. Ofstad blir streng i stemmen.
- Dette er noe du rett og slett MÅ ta deg råd til. I Norge er det å ha hest et privilegium, ikke en nødvendighet. Og salen er til for å beskytte hesten mot rytterens vekt. Egentlig er det ikke naturlig for hesten å ha rytter i det hele tatt. Derfor må du se hest, sal og rytter sammen. Bakgrunnen for denne videoen er et ønske om å øke kunnskapen hos mennesker for å skåne hesten. Selvfølgelig er det også slik at utstyret skal stå i forhold til hvor mye du krever av hesten; jo høyere krav, jo bedre utstyr. Men en riktig tilpasset sal, er helt nødvendig. Den skal være god for hesten selv om den ikke trenger å være så uoverkommelig dyr. Og spør du meg, bør det være klart: har du ikke råd til sal, har du ikke råd til hest, sier Ofstad.